NHH-FK – Loddefjord 1-2 (0-0)

24. mai 2014

Runar

Eirik (Gooder) – OJ – Klette – Jørgen

Moldvær – Jonas

Langdalen – Stefan – Øverland

Evensen

Vi skammet oss sånn i garderoben etter kamp at vi ble enige om at vi skulle glemme de foregående 90 raskest mulig. Kampreferatet skulle være en helsvart side uten tekst, og flere av spillerne dro på byen for å slukke sorgene. Men nå har tre dager gått, og vi har fortsatt ikke glemt det. Vi sover fortsatt dårlig om nettene, så da besluttet vi å skrive om det likevel. Det sies å kunne hjelpe på prosessen.

For denne gangen var det vi som tapte 2-1. Denne gangen var det vi som ledet 1-0 til det var ti minutter igjen, men så: bunnløs fortvilelse. Urettferdig og nådeløst ble vi frarøvet – først to, så tre – poeng i sluttminuttene, og deretter ble vi etterlatt i rennesteinen skamfulle og blottet for ære. Det var en særdeles dårlig fotballkamp, for å si det mildt.

Første omgang utspilte seg stort sett på vår halvdel. Loddefjord vekslet mellom å slå lange baller i bakrom og å bryte oss på midten, mens våre kombinasjoner bare satt sånn passe på et knusktørt luggeføre på Danmarksplass. Omgangens tre feteste sjanser var det bortelaget som hadde – noen skikkelige broilere. Men grensen mellom flaks og dyktighet er syltynn, og Runar klarte å holde buret reint til hvilen.

I andre omgang var vi litt hvassere. Opptil flere offensive dødballer ble skapt, da særlig etter forsøk langs venstresiden, og er det ett sted vi kan hente trøst på dårlige dager, så er det på dødball. Vi liker ikke å snakke om det, men på dager som denne er vi mer som Stoke enn Barcelona. Greit nok det.

Ballen ble feiet inn i feltet, og høyest var som vanlig Peter Crouch. 1-0 og lettede smil over hele rekka. Så var det tilbake i skyttergravene.

Det er ingen av oss som har nerver til hvile inn en rolig 1-0 på eget gress, kanskje med coach Gjermund som eneste unntak. Han trikset og mikset, ropte og fikset, og var bare sånn passe fornøyd med dommertrioen. Litt som Mourinho, og sånn sett var vi kanskje mer Chelsea enn Stoke. Uansett.

Nevnte dommertrio skulle nemlig bli aktuelle. Et soleklart FK-innkast(!) utenfor egen 16-meter blir tatt av Loddefjord mens både back og midtstopper er på vei for å hente ball. Sleipt som furan. OJ og Gooder spør dommeren med høflige toner hva som er bakgrunnen for at vedkommende tillater en slik tvist, bekymrer seg over synet hans, og anfører rolig at det vitterlig skulle vært innkast til det blå laget. I mellomtiden drar Loddefjords svar på Petar Kovacs av siste forsvarer før han kliner ballen samvittighetsløst mot lengste stolperot. Grensen mellom flaks og dyktighet er som nevnt syltynn, og denne gangen klarer ikke Runar nekte scoring.

Det ser ut til at det skal bli et, for bortelagets del, høyst ufortjent uavgjortresultat. Men vondt blir verre like før slutt, og et ufarlig Loddefjordfrispark vår bane. Ballen skal skjermes inn til keeper, men ut fra intet dukker Kovacs opp igjen. Blindsider våre bakerste to ledd og pirker ballen frekt forbi keeper.

Vi tapte 2-1. På en dårlig dag.

NHH-FK – Loddefjord 1-2 (0-0)
4. divisjon avdeling 2, Krohnsminde
Tilskuere: Husker ikke
Dommer: Svaksynt
Målsjanser: 3-6
Cornere: 5-6
Gule kort: 0-0
Målscorere: 1-0 Peter Crouch (Jonas) (60.), 1-1 Fair Player 1 (Fair Player 2) (75.), 1-2 Fair Player 1 (85.)
Stjerner:
*** Espen Klette – ulastelig opptreden av klippen i midtforsvaret.
** Jonas Larsen – Doktor’n briljerte med sin arbeidsetikk og kirurgiske presisjon
* Andreas Øverland – Månedens spiller i april har ikke sluttet å drible

Øyeblikket: Glemt.


NHH-FK – FBK Voss 2-0

3. mai 2014

Kristian Ytreland

Eirik Sund Karlsen – Espen Klette – OJ Skagestad – Eirik Tveit

Kristian Moldvær – Jonas Larsen

Henrik Thoresen – Stefan Bjerke Christensen – Andreas Øverland

Håkon Evensen

Innbyttere:

Peer Lea (60)
Martin Gooderham (65)
Jørgen Vara (70)

Ettersom ingen liker oss blir vi vanligvis booket til Norges mest forurensede heksekjele Krohnsminde, men endelig får vi lov til å boltre oss på vår egentlige hjemmebane og sagnomsuste fort Åstveit.

Vi bestemmer oss i garderobepraten for at vi skal stå høyt, og ikke la oss skremme av et godt lag. Vi mangler faste innslag som Andreas Møll og Runar Wiksnes med konfirmasjoner og Håkon Langdalen med en vond ankel. Vi legger derfor opp til et hakket mer offensivt lag med Stefan i 10er rollen. Vingene blir forklart at det kreves mer innsats da Hønefoss store sønn ikke lenger er tilstede for å løpe for tre.

Tradisjonen tro faller de første regndråpene for dagen idet vi trekker ut fra garderobene, og alt ligger til rette for en Åstveitklassiker. Det nylig nedrykkede Voss tropper opp i 4. Divisjons flotteste drakter, overtrekk og baller. Treneren har til og med coachjakke, Gjermund har Norrøna. Deres tilsynelatende profesjonelle tilnærming i 4. Divisjon blir imidlertid raskt avslørt da de faktisk skal agere fotballspillere når kampen starter.

Vi starter i et forrykende tempo, og det ser ut til at den nykomponerte angrepsfireren finner hverandre godt. Første angrep kommer før treneren til Voss får tatt av seg coachjakken. Evensen blir spilt gjennom og får spilt Øverland 45 alene med keeper. Forsøket stryker stolpen og NHH-FK er i gang. Etter et kvarter blir Evensen igjen spilt glimrende igjennom av Stefan, men denne gangen vil han prøve selv. Innenfor seksten vil han foran en Vosstopper som ikke vil ha noe av den slags og tar ham som en 17 år gammel ungpike på FRP-konferanse som bakerste mann. Årets klareste straffespark og røde kort blir utdelt uten protester bortsett fra Håkon som blir sur og banner fordi han ikke får skoret. Gleden blir atter gjenvunnet når OJ fortsetter straffeformen fra forrige kamp, finter keeper, og setter ballen til venstre i mål.

Med 10 mann har ikke Voss mye å stille opp med, og resten av kampen blir det man i Moss kaller ”sugge”, altså spill mot et mål. Vanligvis ender dette med mange mål, men vi presterer ikke å sette ballen i mål.

Pausepraten går mest i retning sladder. Det er ikke mye som kan trekkes annet enn mangelen på mål. Vi skal derfor ut å punktere kampen så fort som mulig.

Som sagt, så gjort. Måljegeren OJ hopper opp og stanger inn 2-0 på corner fra Henrik Thoresen. Det utgjør det tredje målet på tre kamper, og kongen av spritfest inntar toppskorertronen.

Etter skoringen fortsetter ”suggen”, men med målvaksinerte fotballspillere vet vi at det ikke skal bli flere mål. Det mest underholdende blir derfor å se på frustrerte Vosspillere prøve å bryte gjennom forsvarsmuren. De setter innpå en spiss så stor at han aldri vil oppfylle vektkravene for å delta i ekstremsportsveko. Han blir likevel barnemat for våre to stopperkamerater. Voss forsøker av en underfundig grunn å spille ut bakfra. Gang på gang blir feilvendte Vossemenn spilt opp av sin entusiastiske keeper. Gang på gang blir også keeperen forbannet over sine felles vossingers mangel på ballkontroll. Til tross for at Voss aldri kommer seg over midtbanen blir det ikke flere mål i denne kampen.

NHH-FK har virkelig fått fart på sakene og suser inn i eksamensperioden med 6 poeng på tre kamper. Det er bare å glede seg, for her blir det flere.

På toppen i år.

 

Stjerner:

***OJ Skagestad – Bunnsolid bakover og med to skoringer blir han soleklart banens beste.

** Kristian Moldvær – Kongen av ballskjerming holder fortet på midten

*   Espen Klette – Kapteinen for dagen vet hvor viktig Åstveit er, og har sammen med OJ full kontroll på det som skulle prøve seg. Er også overraskende offensiv med noen bitende lange løp.

 

NHH-FK – FBK Voss 2-0 (1-0)

4. divisjon avdeling 2, Fort Åstveit
Tilskuere: 1 dommerobservatør
Dommer: Ja + Linjemenn
Målsjanser: – 0,5
Gule kort: Eirik Tveit, Kristian Kaldhol Moldvær
Målscorere: 1-0 OJ Skagestad (str.)(Håkon Evensen)
2-0 OJ-Skagestad (Henrik Thoresen)