NHH-FK – Fyllingsdalen 3: 2-1 (0-1)

5. februar 2015

Victor Gule
Henrik Thoresen(45)—-Tomas Hansen ——-Gooderham —-Eirik Sund Karlsen
Kristian Moldvær(60)—–Olav Presthus—Håkon Langdalen(30)
Gjermund Lien——Stefan Christensen
Håkon Evensen(85)

Innbyttere:
Dysthe (30)
Ola(45)
Vara (85)

Mål:
50. Evensen (Sund Karlsen)
70. Evensen (Stefan)

Fire måneder er gått siden vi så hverandre sist, men det skal ikke gå lang tid før vi finner hverandre som kaniner på varme maidager. Det går selvsagt litt trådt til å begynne med. De aller fleste dobler treningstimene sine i løpet av året med denne kampen.

Langdalen, vår faktisk godt trente kaptein viser seg fra sitt sarte hjørne, da han etter 30 minutter går i bakken etter en takling. Det bes om bytte, og bytte blir det. Den hjemvendte Håkon ”Marco Polo” Dysthe kommer inn. Han løper som en mongolsk ungfole, men har touch som en nepalsk sherpa, etter to år uten annen balkontakt enn sine egne. Fyllingsdalen har tatt med seg Juninho for dagen. Maken til frisparksfot finnes nok ikke i 4. Div. En i stolpen, en glitrende redning fra Gule, så kommer den siste. Et godt slått frispark havner på bakre stoltpe, Victor får tre fingre på ball, men det er ikke nok. Stussen forvirrer trønder-Olav på bakre som er fast bestemt på å heade. Da treffer ballen nakken hans og er på vei mot mål. Gooderham skal ikke være noe dårligere, så for sikkerhets skyld, måker han ballen opp i eget nettak, 0-1 til pause.
I pausen får Evensen av seg Varas tre nummer for små sko, og trer inn i Chippens magiske støvler. Etter bare noen minutter gjør Dysthe løpejobben på venstre flanke, og får rullet ut til Sund Karlsen. På reneste Beckhamvis skrur han ballen inn bak stopperne, slik at Evensen får stupt inn utligningen med pannebrasken. Etter dette ser vi oss aldri tilbake og vi styrer kampen. Vi får flere gode muligheter, ved Stefan og Dysthe, men får ikke hull på byllen. Plutselig finner Stefan rom på høyresiden. Han blir spilt gjennom av Gjermund, og med to meter i offsideposisjon er det ingen som klarer å ta han igjen før han er nådd dødlinjen. Han får spilt en dobbel-firkantball til Evensen som på tap-in vis smeller ballen opp i nettaket. 2-1. Sånn var det og sånn blir det, lite mer melde annet enn kamper resten av kampen, annet enn at dette virker lovende

100% seiere i 2015

Stjerner gis ikke for treningskamper:
Flest mål gir banens beste: Håkon Evensen

Reklamer

Osterøy – NHH-FK 0-1

25. mai 2014

Runar

Tveit (Jørgen)        OJ           Klette          Møll (Tomas)

Jonas              Peer

Anders                      Moldvær             Øverland

 Stefan (Evensen)

bilde nhh fk

Etter å ha regjert på bortebane hele sesongen var det en lystig gjeng som satte seg i bilene og rettet snuten mot Osterøy. Osterøy har i dag en allsidig og livskraftig småindustri innen mekanisk, møbel, garveri, tekstil og næringsmiddelindustri. Fiskeoppdrett/-foredling er og en viktig næring. Landbruk sysselsetter rundt 300 personer og tømreryrket står fremdeles høyt i kurs på Osterøy. Kommunen har i en årrekke hatt store minus i budsjettene, og i 2005 ble kommunen satt under administrasjon av Hordaland fylkeskommune. Som dere skjønner var det med andre ord duket for en real fotballfest denne solfylte mai-lørdagen.

 

Ivrige småunger

Som predikert var osterøyværingene like unge som sist og åpnet like ivrig som alltid. Nytt av året var at de imidlertid ga seg med presset allerede etter 10 minutter. – Jøss, de har nok ikke vedlikeholdt formen under årets russetid, konkluderte FK-sjefen fornøyd påsidelinjen. Det skal forøvrig nevnes at FKs regal stilte ulastelig antrukket til kamp i dag med en Senterparti caps trøkka godt ned i trynet. De feriekåte NHH studentene hadde god kontroll store deler av omgangen, men det manglet presisjon de siste 25 meterene. Anført av en Jonas i storform og en dyktig Moldvær var det mye nesten i 1.omgang fra gutta fra by`n. – Dette er gøy, vi har såmye ball, sa en lykkelig Eirik Tveit før han løp inn i garderoben ved pause.

 

De gamle er fortsatt eldst

(Evensen kommer inn for Stefan, vi trenger flere kort i protokollen). Vi starter 2.omgang i samme spor som den foregående. Vi har veldig mye ball og dominerer kampbildet. Pipa fikk derimot en annen lyd for den kjepphøye Bergenseren fra NHH. Etter 60 spilte minutter er den skjøre gutten såuheldig åvelte. – Nok er nok, runger det fra regalen og Jørgen blir sporenstreks byttet inn. Før denne flaue seansen fikk broren til John Arne Riise endelig poppet kvisa til Osterøygutta. Moldvær skjøt enormt mye i 1.omgang, med vekslende hell. Dvs uten hell. I 2.omgang fortsetter han i det samme sporet. Etter nydelig spill fra backfireren ut påkant og inn i midten mottar Moldvær ballen rett utenfor sekstenmeteren. Som kjent lar ikke denne gutten seg be 2 ganger og sender NHH i ledelsen med en liten luring limt nede ved stolperota. Endelig traff han mål og det er meget fortjent at det står 0-1 i Lonevåg.

Rir av stormen

Hehe, nålurte jeg dere litt. Det kom ingen storm fra hjemmelaget. NHH fortsatte i samme spor og hadde stort sett god kontroll. Midtbanen jobbet heroisk og forsvarfireren hadde meget god kontroll. Det glipper kun en gang i denne omgangen, men for en glipp det er. Den litt stutte spissen til Osterøy blir mesterlig spilt igjennom alene med Runar. Heldigvis såhar han en målteft pålinje med Øverland. Han prøver seg først en gang hvor Runar er mesterlig nede og redder. Han får imidlertid en sjanse til påreturen med den sibirske tigeren Wiksnes er der nok en gang og redder gutta sine. – Åherregud nåfikk jeg blod i pølsa, smalt det overraskende fra Stefan påsidelinjen til resten av benken og hele Lonevågs forbauselse. Denne kommentaren satt åpenbart Osterøy helt ut og NHH-guttene kan strekke hendene i været og feire at de vant sin egne lille CL-finale i dag. Gratulerer.

 

Osterøy – NHH-FK 0-1 (0-0)

4. divisjon avdeling 2, Lonevåg Arena

Tilskuere: Noen av de som bor der
Dommer: Miss Piggy var linjedommer, det var litt gøy.
Målsjanser: 1-5
Cornere: Ja, begge lag hadde cornere
Gule kort: Vi vant. Peer Lea, Håkon Evensen og Runar Wiksnes

Målscorere: 0-1  Kristian Moldvær (Anders) (58.),

Stjerner:
*** Jonas Larsen–Helsikke den fyren løper. Følger han treningsprogrammet til Langdalen?
** Runar Wiksnes–Matchvinner redning. Gjør ikke mye resten av kampen, men er best når det gjelder.
* OJ–Stålkontroll

 

Øyeblikket: Da Tveit innså at han er 23 år og helt råtten innvendig. Priceless.


NHH-FK – Loddefjord 1-2 (0-0)

24. mai 2014

Runar

Eirik (Gooder) – OJ – Klette – Jørgen

Moldvær – Jonas

Langdalen – Stefan – Øverland

Evensen

Vi skammet oss sånn i garderoben etter kamp at vi ble enige om at vi skulle glemme de foregående 90 raskest mulig. Kampreferatet skulle være en helsvart side uten tekst, og flere av spillerne dro på byen for å slukke sorgene. Men nå har tre dager gått, og vi har fortsatt ikke glemt det. Vi sover fortsatt dårlig om nettene, så da besluttet vi å skrive om det likevel. Det sies å kunne hjelpe på prosessen.

For denne gangen var det vi som tapte 2-1. Denne gangen var det vi som ledet 1-0 til det var ti minutter igjen, men så: bunnløs fortvilelse. Urettferdig og nådeløst ble vi frarøvet – først to, så tre – poeng i sluttminuttene, og deretter ble vi etterlatt i rennesteinen skamfulle og blottet for ære. Det var en særdeles dårlig fotballkamp, for å si det mildt.

Første omgang utspilte seg stort sett på vår halvdel. Loddefjord vekslet mellom å slå lange baller i bakrom og å bryte oss på midten, mens våre kombinasjoner bare satt sånn passe på et knusktørt luggeføre på Danmarksplass. Omgangens tre feteste sjanser var det bortelaget som hadde – noen skikkelige broilere. Men grensen mellom flaks og dyktighet er syltynn, og Runar klarte å holde buret reint til hvilen.

I andre omgang var vi litt hvassere. Opptil flere offensive dødballer ble skapt, da særlig etter forsøk langs venstresiden, og er det ett sted vi kan hente trøst på dårlige dager, så er det på dødball. Vi liker ikke å snakke om det, men på dager som denne er vi mer som Stoke enn Barcelona. Greit nok det.

Ballen ble feiet inn i feltet, og høyest var som vanlig Peter Crouch. 1-0 og lettede smil over hele rekka. Så var det tilbake i skyttergravene.

Det er ingen av oss som har nerver til hvile inn en rolig 1-0 på eget gress, kanskje med coach Gjermund som eneste unntak. Han trikset og mikset, ropte og fikset, og var bare sånn passe fornøyd med dommertrioen. Litt som Mourinho, og sånn sett var vi kanskje mer Chelsea enn Stoke. Uansett.

Nevnte dommertrio skulle nemlig bli aktuelle. Et soleklart FK-innkast(!) utenfor egen 16-meter blir tatt av Loddefjord mens både back og midtstopper er på vei for å hente ball. Sleipt som furan. OJ og Gooder spør dommeren med høflige toner hva som er bakgrunnen for at vedkommende tillater en slik tvist, bekymrer seg over synet hans, og anfører rolig at det vitterlig skulle vært innkast til det blå laget. I mellomtiden drar Loddefjords svar på Petar Kovacs av siste forsvarer før han kliner ballen samvittighetsløst mot lengste stolperot. Grensen mellom flaks og dyktighet er som nevnt syltynn, og denne gangen klarer ikke Runar nekte scoring.

Det ser ut til at det skal bli et, for bortelagets del, høyst ufortjent uavgjortresultat. Men vondt blir verre like før slutt, og et ufarlig Loddefjordfrispark vår bane. Ballen skal skjermes inn til keeper, men ut fra intet dukker Kovacs opp igjen. Blindsider våre bakerste to ledd og pirker ballen frekt forbi keeper.

Vi tapte 2-1. På en dårlig dag.

NHH-FK – Loddefjord 1-2 (0-0)
4. divisjon avdeling 2, Krohnsminde
Tilskuere: Husker ikke
Dommer: Svaksynt
Målsjanser: 3-6
Cornere: 5-6
Gule kort: 0-0
Målscorere: 1-0 Peter Crouch (Jonas) (60.), 1-1 Fair Player 1 (Fair Player 2) (75.), 1-2 Fair Player 1 (85.)
Stjerner:
*** Espen Klette – ulastelig opptreden av klippen i midtforsvaret.
** Jonas Larsen – Doktor’n briljerte med sin arbeidsetikk og kirurgiske presisjon
* Andreas Øverland – Månedens spiller i april har ikke sluttet å drible

Øyeblikket: Glemt.


NHH-FK – FBK Voss 2-0

3. mai 2014

Kristian Ytreland

Eirik Sund Karlsen – Espen Klette – OJ Skagestad – Eirik Tveit

Kristian Moldvær – Jonas Larsen

Henrik Thoresen – Stefan Bjerke Christensen – Andreas Øverland

Håkon Evensen

Innbyttere:

Peer Lea (60)
Martin Gooderham (65)
Jørgen Vara (70)

Ettersom ingen liker oss blir vi vanligvis booket til Norges mest forurensede heksekjele Krohnsminde, men endelig får vi lov til å boltre oss på vår egentlige hjemmebane og sagnomsuste fort Åstveit.

Vi bestemmer oss i garderobepraten for at vi skal stå høyt, og ikke la oss skremme av et godt lag. Vi mangler faste innslag som Andreas Møll og Runar Wiksnes med konfirmasjoner og Håkon Langdalen med en vond ankel. Vi legger derfor opp til et hakket mer offensivt lag med Stefan i 10er rollen. Vingene blir forklart at det kreves mer innsats da Hønefoss store sønn ikke lenger er tilstede for å løpe for tre.

Tradisjonen tro faller de første regndråpene for dagen idet vi trekker ut fra garderobene, og alt ligger til rette for en Åstveitklassiker. Det nylig nedrykkede Voss tropper opp i 4. Divisjons flotteste drakter, overtrekk og baller. Treneren har til og med coachjakke, Gjermund har Norrøna. Deres tilsynelatende profesjonelle tilnærming i 4. Divisjon blir imidlertid raskt avslørt da de faktisk skal agere fotballspillere når kampen starter.

Vi starter i et forrykende tempo, og det ser ut til at den nykomponerte angrepsfireren finner hverandre godt. Første angrep kommer før treneren til Voss får tatt av seg coachjakken. Evensen blir spilt gjennom og får spilt Øverland 45 alene med keeper. Forsøket stryker stolpen og NHH-FK er i gang. Etter et kvarter blir Evensen igjen spilt glimrende igjennom av Stefan, men denne gangen vil han prøve selv. Innenfor seksten vil han foran en Vosstopper som ikke vil ha noe av den slags og tar ham som en 17 år gammel ungpike på FRP-konferanse som bakerste mann. Årets klareste straffespark og røde kort blir utdelt uten protester bortsett fra Håkon som blir sur og banner fordi han ikke får skoret. Gleden blir atter gjenvunnet når OJ fortsetter straffeformen fra forrige kamp, finter keeper, og setter ballen til venstre i mål.

Med 10 mann har ikke Voss mye å stille opp med, og resten av kampen blir det man i Moss kaller ”sugge”, altså spill mot et mål. Vanligvis ender dette med mange mål, men vi presterer ikke å sette ballen i mål.

Pausepraten går mest i retning sladder. Det er ikke mye som kan trekkes annet enn mangelen på mål. Vi skal derfor ut å punktere kampen så fort som mulig.

Som sagt, så gjort. Måljegeren OJ hopper opp og stanger inn 2-0 på corner fra Henrik Thoresen. Det utgjør det tredje målet på tre kamper, og kongen av spritfest inntar toppskorertronen.

Etter skoringen fortsetter ”suggen”, men med målvaksinerte fotballspillere vet vi at det ikke skal bli flere mål. Det mest underholdende blir derfor å se på frustrerte Vosspillere prøve å bryte gjennom forsvarsmuren. De setter innpå en spiss så stor at han aldri vil oppfylle vektkravene for å delta i ekstremsportsveko. Han blir likevel barnemat for våre to stopperkamerater. Voss forsøker av en underfundig grunn å spille ut bakfra. Gang på gang blir feilvendte Vossemenn spilt opp av sin entusiastiske keeper. Gang på gang blir også keeperen forbannet over sine felles vossingers mangel på ballkontroll. Til tross for at Voss aldri kommer seg over midtbanen blir det ikke flere mål i denne kampen.

NHH-FK har virkelig fått fart på sakene og suser inn i eksamensperioden med 6 poeng på tre kamper. Det er bare å glede seg, for her blir det flere.

På toppen i år.

 

Stjerner:

***OJ Skagestad – Bunnsolid bakover og med to skoringer blir han soleklart banens beste.

** Kristian Moldvær – Kongen av ballskjerming holder fortet på midten

*   Espen Klette – Kapteinen for dagen vet hvor viktig Åstveit er, og har sammen med OJ full kontroll på det som skulle prøve seg. Er også overraskende offensiv med noen bitende lange løp.

 

NHH-FK – FBK Voss 2-0 (1-0)

4. divisjon avdeling 2, Fort Åstveit
Tilskuere: 1 dommerobservatør
Dommer: Ja + Linjemenn
Målsjanser: – 0,5
Gule kort: Eirik Tveit, Kristian Kaldhol Moldvær
Målscorere: 1-0 OJ Skagestad (str.)(Håkon Evensen)
2-0 OJ-Skagestad (Henrik Thoresen)


Nest-Sotra 2 – NHH-FK 2-3 (1-1)

30. april 2014

Sliteseier mot 16-åringer
Avgjørelsen falt sent da NHH-FK tok sesongens første seier. På bortebane. Mot 10 mann.
nhh fk

 

 

Runar

Møll – Tveit – OJ – Henrik

Langdalen (Vara) – Jonas – Moldvær – Øverland

Konradsen (Fridrik) – Evensen

 

Gressmatten lå strøken og innbydende foran NHHs utvalgte da de svingte inn mot garderobene på Ågotnes, Adeccolaget Nest-Sotras hjemmebane. Dessverre hadde de kjørt feil. Sesongens andre kamp skulle utkjempes på krøllgresset i Skålevik. Underlaget som en gang på 2000-tallet brant seg inn i fotballhjerter og åpne sår på hoftene, viste seg fortsatt å være velegnet for ballkunst.

Kamper mot toerlag er alltid en taktisk utfordring, men motstander spiller ikke noen rolle for oss, mente trener Jørgen i garderoben før kamp. Tynn stall på grunn av skader og hjemmeeksamen kunne også bare være det samme; man kan jo ikke være mer enn elleve spillere på banen uansett! Vi tilpasser formasjonen etter omstendighetene med en uvant 4-4-2, og setter midtbanevirtous Henrik på venstrebacken. OJ melder seg frivillig til å skyte straffer. (Dette kalles frampek i norsktimene på ungdomsskolen.)

Nest-Sotra stilte med et purungt mannskap for anledningen. Vi snakker snittalder godt nede i tenårene. Anført av vår egen Damian Sanchez (NHHstudent, journ anm.) i en fri midtbanerolle, viste Nests unggutter seg som både teknisk ålreite og forbannet løpssterke. Mens vi spilte ball og forsøkte å late som ingenting.

Etter å ha følt oss litt forsiktig frem på både underlag og motstander i noen minutter, blir Langdalen offer for ungdommelig iver innenfor vertenes sekstenmeter. Gutta står i kø for å skyte straffe, men OJ er fus og får æren av å sende oss i føringen fra krittet. En perfekt start på kampen, og bråkjekke smil over hele rekka.

Gleden skulle imidlertid være kortvarig. Vertene var flinke til å spille ball, og etter noen kombinasjoner på venstrekanten får de svingt inn et hardt innlegg med god adresse. I motsatt ende står en uforstyrret Nest-spiller og kliner til fra seks meters hold. Tiden stopper idet Runar får en lynkjapp hånd på kula, men kandidaturet til årets redning svinner hen i det returen skrur inn på feil side av tverrliggeren. 1-1.

Kampen svinger frem og tilbake etter utligningen, og det ligger både testosteron og flere scoringer i luften. Hver gang Jonas eller Kristian får gjenvunnet ballen, kommer vi til muligheter. Øverland utfordrer utrettelig langs venstresida, Langdalen er over alt i sin frie rolle. Vi spiller som Rosenborg i glansdagene, og Møll får være Roar Strand. Likevel er det Nest-Sotra som får den største sjansen. Sanchez spilles alene med keeper, men Runar redder mesterlig med neseroten. Neseblodet har knapt rukket å stoppe før det skjer noe i motsatt ende. Stian «Rushfeldt» Konradsen blir brutalt dyttet i bakken langt inne i boksen. «Straffe!», roper OJ. Frispark, sier dommeren. Feil, medgir Nest-Sotra-benken etter kampen.

Rett før sidebyttet tar krøllgresset sitt første offer: Langdalen må ut med overtråkk. Og Konradsen har fått strekk.

I pausen tømmer vi benken og legger om formasjonen. 4-2-3-1. Henrik på vingen, Jørgen på backen og Fridrik – som kom inn for Håkon – legger seg i 10ern. Nå skal det vinnes!

Vi vet det funker; suksessoppskriften slår aldri feil. Øverland fortsetter å utfordre, men Fridrik vil ikke være verre. Han dobler på venstrekanten, kliner ballen inn i feltet, og på første stolpe kommer Henrik. Badabim-badabom. 1-2.

Før vi får følt på gleden av å lede, har Nest skaffet seg et billig frispark drøye 20 meter fra mål. Ingen mur er høy nok til å ta motet fra en tenåring med nye fotballsko, og guttunger på Sotra sparker visst som hester. Frisparket dundrer i et hode i muren, får en fin bue mot hjørnet og fingertuppene til Wiksnes klarer ikke å forhindre at ballen treffer tverrligger. Fysikkens lover plasserer ham likevel i veien for sin egen retur. 2-2. Det skal ikke være mulig.

Nest-gutta får selvtillit av gollen. De holder på ballen i lengre perioder. Joda, riktignok angriper vi når vi vinner ballen, men vi er langt fra presise nok. Avslutningene seiler utenfor, og vingene våre må ta de sure løpene hjem igjen. Halsende etter spreke unggutter med fargerike sko. Vi liker det dårlig, men spiller fortsatt disiplinert. Det samme kan ikke sies om Nests sekstenårige spiss. Han har allerede vært sent inne i flere dueller før rullegardinen går ned. Helt umotivert pådrar han seg sitt andre gule kort i en hasardiøs takling på midtbanen. Det er 20 minutter igjen, og vi skal spille mot 10 mann. Vertene belager seg på forsvarskrig.

Med de løpsvillige backene til Nest-Sotra dypt nedgravd i eget forsvar, kan endelig Øverland konsentrere seg om å spille offensivt. Og med en mann mer på banen får vi dessuten rom på begge kanter. Vi vrir, vender og gjør som vi vil, men for hvert minutt som går, er Nest ett skritt nærmere mållinjen.

Ti minutter igjen. Evensen overrasker alle da han plutselig bestemmer seg for å stille inn siktet. Ballen suser forbi keeper, men treffer stolpen. Forbannet. Vi tapte i første runde mot realitystjernene fra Løvstakken. Hvis det blir etterfulgt av uavgjort mot 10 mann fra Nest-Sotras juniorlag, vil det bli for sterk kost for mange. Så Evensen bestemmer seg for å ordne opp. Med fem minutter igjen på klokka, plukker han nedfallsfrukt mellom slitne bein i Nest-Sotras sekstenmeter. Mannen er fra Moss, og lar seg sjelden be to ganger. Pang i nota.

Debatten om toerlag og deres rettmessige plass i divisjonssystemet, trekkes jevnlig frem i lyset. Ofte av noen på nedre halvdel av tabellen, gjerne i september. Alltid av noen som har møtt et forsterket mannskap som skulle berge andrelagets plass i divisjonen, og fått skikkelig juling av et lag som de slo på våren. Vi frykter ingen. Keep the change.

Nest-Sotra 2 – NHH-FK 2-3 (1-1)
4. divisjon avdeling 2, Skålevik krøllgras
Tilskuere: Antall tilskuere= 60-0,5t (der t=minutter etter avspark)
Dommer: Ja
Målsjanser: 6-10
Gule kort: 3-3
Røde kort: 1-0
Målscorere: 1-0 OJ Skagestad (str.) (10 min), 1-1 Nest-Sotra (15 min), 2-1 Henrik Thoresen (50 min), 2-2 Selvmål (65 min), 2-3 Håkon Evensen (85 min)

Stjerner:
*** Andreas Øverland. Måtte være barnepasser for verdens mest løpsvillige back, men hadde fortsatt krefter til å utfordre ved hver eneste anledning.
** Håkon Evensen. Nå har blodhunden fått los! (Kom til/brente) mange muligheter i løpet av kampen, (og/men) kranglet inn en pinne når vi trengte det som mest!
* Runar Wiksnes. Bånnsolid og ydmyk sisteskanse. Refleksene i forkant av 1-1 kvalifiserer alene til en halv stjerne. Neserotredningen 1v1 i første omgang sealed the deal.


NHH – Loddefjord 1-1

14. september 2013

Runar

Møll – Jonas – OJ – Jokke

Gjermund – Magnus

Anders – Chippen – Øverland

Stefan

Subs: Tveit, Fridrik, Martin, Dysthe, Eirik, Jørgen

Mål: 1-0 Stefan (Joakim)

Tilskuere: joda

Dommertrio: Synes det var kjekkere å bruke kvelden hjemme hos assistentdommer 1 med pepsi max, potetskruer og ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Fikk inn en erstatter med grå sportspill og streit sveis, dog uten noen kumpaner på linja.

Underholdningsverdi: tja

Kort: Niks.

Kembofuck. Tapte to poeng i overtida over overtida. Okei, vi møter det nesten usannsynlige fysiske laget Loddefjord (snitthøyde 2,03 m) på en tragedie av en bane. Krohnsminde kan ikke tituleres som en fotballbane uten bruk av hermetegn foran og bak. I tillegg møter vi et fotballag som ikke ville ha turt å spille seg ut bakfra selv om vi hadde plassert alle våre elleve på egen femmeter med bind foran øynene og slalomsko på beina. Det lå altså unektelig i lufta at vi skulle slippe inn minst ett dødballsmål mot disse karakterene. Bare så forbasket surt, og trist som faen (Behn, 2004) også, at dette skjer sekunder før vi skal feire nok en trepoenger. Arg..

Stars:

*** OJ: Stødig som en bauta.

** Runar: Megaflink til å være trygg når resten av oss var piss.

*Jokke: Leken type. Leken onsdag. Leken forestelling.

 

 


OS 2 – NHH-FK 2-1

2. september 2013

Runar

Tveit – Klette – Tomas – Jørgen

Møll – Jonas

Gjermund – Chippen – Øverland

Martin

Subs: Fridrik, Ørpe
Resultat: 1-2
Tilskuere: Noen folk fra vestlandet
Dommere: 2 vanlige og 1 sint
Underholdningsverdi: På en skala fra 1 – 10 hvor 10 er som å se på Haugstad vri seg i ”smerte”, 3

Lørdag, det er nydelig vær i Bergen, heldigvis regner det i Os. Vi ankommer historisk tidlig til kamparenaen vil mange si. I klartekst betyr det at når vi går på banen for å varme opp går gjengen fra Os inn i garderoben for siste pep-talk, alt ligger dermed til rette for en perfekt kamp for kjempene fra NHH. Planen er klar, vi hadde faktisk tenkt til å vinne denne kampen. Lite visste vi om at Os hadde hentet frem et helt annet lag enn de vi møtte sist gang. Blant annet skal det nevnes at de hadde flydd en skilt-hatende kaptein for dagen, men mer om det senere. 1. omgang forløper seg rolig, de presser relativt  høyt noe som fører til at når kula først havner fremme hos våre eminente angrepsspillere så er det gode muligheter for sjanser. Allerede etter 19 minutter blir Chippen spilt igjennom på nydelig vis og som den tippeligaspilleren han er så setter han ballen sikkert i mål og feirer scoringen på høyst ordinær måte. Her forventes det forbedringer. Ellers så bølger det mye frem og tilbake i denne omgangen. Runar disker opp med et par fine redninger som holder oss inne i kampen og Øverland er nok engang helt alene igjennom og sleiver kula med letthet utenfor som den kliniske måltyven han er.

2. omgang kan kun betegnes som en omgang hvor DE ville mye mer enn oss. Vi kommer oss ikke helt opp i duellene og omgangen rekker ikke å bli spesielt gammel før vi roter det til for oss selv og en tynn jypling fra Os får god fart i kula og sender den i nettmaskene bak Runar. Dessverre så rekker ikke omgangen å bli noe særlig eldre før deres venstrekant tar med seg kula og nærmest pløyer seg igjennom 6-7 FK spillere og pirker den i mål. At han hadde en god porsjon flaks det er hevet over en hver tvil, men vi kan bare skylde oss selv når halve laget bare driter i å takle fyren. Os har i tillegg en fyldig benk og kaster inn den ene løpekåte 97-årgangen etter den andre. Når vi da i tillegg har blødere, folk med leddgikt og gåstol blir det vrient. For øvrig skal det nevnes at vi var 3 innbyttere på kampen, det som var litt spesielt bare var at den ene valgte å bli i Bergen for å løpe vidden. 10 i innsats, 0 i vurderingsevne. Til neste gang bør vi trakte etter å ha hele troppen i samme by/tettsted. Selv om omgangen var en trist affære fra vår side var det allikevel noen høydepunkter. Ikke bare en, ei heller to, kanskje til og med tre ganger var lokomotivet Tveit på tur nedover høyrekanten. På en av disse turene fikk han besøk av Os sin kaptein som etter å ha klarert ballen til corner velger å hamre ballen til helvette over gjerdet, hvor han deretter viser en åpenbar misnøye og knuser neven inn i reklameskiltet. Ja, dere gjettet helt riktig, reklameskiltet vant den duellen. Os kapteinen begynte å blø som en foss fra hånden og fokuserte resten av kampen på å skjelle ut sin egen trener fordi reklameskiltene var av så fantastisk dårlig kvalitet og ikke minst selve reklameskiltet som han åpenbart mente ikke hadde behandlet han slik han ønsket. Han om det. Skal sies at gutta kjempet godt resten av omgangen, men vi nådde ikke helt opp. Skryt skal også tildeles dommeren som uten at noen skjønte hvorfor valgte å gi Klette gult kort i duell som ikke var en duell. Mange ville kanskje tro at det var nok, men denne dommeren følte i tillegg at det var på sin plass å skrike og banne til Klette mens han fikk det gule kortet. Min type dommer, gult kort med noe attåt.

Os ville mest denne gangen og vant kanskje til og med fortjent.

Mål:
1-0 Langdalen (Martin Wist)

Stjerner:

***Kapteinen til Os: Dummeste forestillingen som er levert på en fotballbane.

** Chippen: Løper mye som alltid og scorer et fint mål.

* Martin: Meget god 1. Omgang hvor han tar mye initiativ og er en konstant trussel for forsvaret til Os.