NHH FK 5-2 Bjarg (3-1)

3. september 2017

Eystein

Marius – Henrik – OJ – Hasle

Offenberg – SorteLæffen

Hjort – SB9 – Erling

Ulrik

Målscorere: Ulrik (4), SBjerke9
Innbyttere: Hylin, Kvam, Fløtten
Bane: Det Nye Fortet – Fort Stemmemyren. En herlig matte
Tilskuere: 2x Tveit, 2x Vik/Tvedte, noen bortesupportere og diverse vettskremte divisjonskolleger
Dommere: Tok seg kraftig opp

Etter en herlig opplevelse med 3-1 i sekken borte mot Bremnes forrige helg var guttene fast bestemt på å reise den berømte kjerringa hjemme mot Bjarg denne vakre fredagskvelden. En klubb som har oppfostret storheter som Erik Huseklepp (et av Norges største talenter) og Eirik Wollen Steen (kapteinen til Erik Huseklepp), samt to av våre egne; Kvam og Marius (storheter?). Med den meget solide vårkampen mot de blåkledde fra Fana i minne visste vi at det eneste det handler om er innstilling – men slik er det jo egentlig hver jævla gang NHH FK spiller kamp. “For det eneste vi kan tape på er at motstanderlaget er mer giret enn oss. Eller at vi har dommeren i mot oss. Vi kan spille ut samtlige lag i denne divisjonen” – kort utdrag fra samtlige pre-match-taler det siste året. Likevel er det bare et fåtall av kampene der alle 11 har en tenning i nærheten av Hjort – denne sinnsyke mannen fra nord. Heldigvis har vi en tendens til å få dette til mot nettopp Bjarg.

I tillegg til at det er høstens første hjemmekamp og “storfint” besøk, må det også brukes spalteplass på at dette er vår første kamp på vår nyrenoverte hjemmebane – Fort Stemmemyren. Noen, deriblant Bjargs kjempesympatiske trener, vil si vi har noe å gå på når det kommer til arrangering av disse hjemmekampene. Dessverre er vi fremdeles lite ønsket på vår nye hjemmebane, og i de viktige forberedelsene inn mot denne kampen har vi blitt kastet bort fra banen hver eneste trening (alle to). Men er det noe vi er gode på, så er det dårlige forberedelser. En annen stor “kamp i kampen” var også ventet å spille seg ut på sidelinjen denne fredagen. Bjargs trener var nemlig Coach Fløtakers trener i Lysekloster – og uansett hvor mye penger Munkene fra Lysefjorden prøvde å kaste etter Matta valgte han De Ædle Blaa (etter å ha blitt misbrukt en sesong av serieleder Tertnes). Og enda et lite lyspunkt før det hele; dette var debuten til en av våre tre nye keepere; Eystein. Etter en litt overivrig oppvarming skadet han hånden sin. Heldigvis slapp han å bruke hendene stort denne kampen. Og hvem vet? Kanskje betyr dette en stor reduksjon i tørkepapir-kostnadene i heimen? Ting er aldri så galt at det ikke er godt for noe.  

Kampen åpnet med stillingskrig. Hordnesskogens Venner er som kjent godt organisert og har et romantisk forhold til luftkrig og dueller. Den første som markerer seg er imidlertid vår sortkledde “venn”, som gir tilsnakk på alt av kroppskontakt og gult kort til Jesus for skulderpress. Dette gav visse assosiasjoner til EM-kampen Portugal – Nederland i 2004, og vi fryktet lenge det verste. Å holde hodet kaldt når vi har motbakke på dommerfronten er nemlig ikke vår sterkeste side. Til tross for lite velvilje fra den dømmende makt var det vi som tok ledelsen. Offenberg kom brått på at han har spilt Tippeliga-fotball, og spottet et løp fra Jesus i bakrom. En fint vektet ball (som enkelte påstår burde blitt plukket opp av hvem som helst i Bjargs bakre firer) finner veien til vår spydspiss, som enkelt kan trille inn 1-0.

I egalitære Norge etterstreber vi likevel likhet, og om ikke regjeringens fordelingspolitikk fungerer knirkefritt ble det hvert fall jobbet for likhet på Stemmemyren. Nøkleby utfører den reneste taklingen i Stemmemyrens historie – og får straffe mot seg! Læffen roper “hva faen” opp i ansiktet på dommeren i 10 sekunder og får et uforståelig gult kort. Straffen ekspederes rett i buret, det står 1-1 på Fort Stemmemyren og det koker i hodene på de 15 blå. Læffen har imidlertid fått blod på tann, og avanserer fint med ball på Bjargs halvdel. Han blir tatt, og SBjerke9 får i oppgave å ekspedere frisparket fra vel 25 meter. Vi har sett penere frispark, men med en “vanskelig sprett” rett foran keeper er det klart at det blir mål. 2-1, fem minutter til pause og endelig andre ting å tenke på enn justismord. I omgangens siste minutt får vi nok et frispark som svinges inn i feltet. Jesus får noe som kan se ut som en dytt i ryggen, og det dømmes naturlig nok straffespark. Vår blide sørlending er sikker som banken, og vi går til pause med 3-1.  

Andre omgang starter omtrent slik den første sluttet. Etter fem minutter vender som vanlig SBjerke9 av et par mann i mellomrommet. Ballen slippes ut på kant, og i boks venter åpenbart Jesus. Han pirker inn 4-1, og det som er igjen av luft i Bjarg-ballongen siver stadig fortere ut. Ti minutter senere er Jesus igjen på farten, og med magen ekspederer han et knallhardt innlegg i mål. 5-1 og hans fjerde for dagen. Vi er nå virkelig i flytsonen, og på en eller annen måte får vi nok et straffespark. Jesus har – som Kaptein Sabeltann – vist seg som en farlig mann, og trer frem for å sette sitt femte for dagen. Skatten ble dessverre ikke med hjem til Kjuttaviga denne gangen, for straffen settes i stolpen. Slikt skal vi ikke ha noe av, og den forræderske svikeren Kvam erstatter “kongen på havet” på topp.

Bjarg får en redusering på tampen, men vi har like god kontroll på kampen som Kim Jung-un har på makten i Nord-Korea. Faktisk burde Jesus (som for øvrig har blitt byttet inn igjen etter at Fløtaker konsulterte både tilskuere og Bjarg for å få klarhet i byttereglene) puttet enda et da han ble spilt alene gjennom på slutten. Uheldig eller udyktig, det går som med Larsen på sveiseaften og det hele kulminerer i ingenting. Vi vinner uansett 5-2 og legger oss på sjetteplass på tabellen, hele fire poeng bak Fyllingsdalen 2 på andreplass.

Stjerner:
***SB9. Solskinnspilleren vår var i det lekne hjørnet. Vil tro Bjarg nå har et smått anstrengt forhold til dette fenomenet etter to kamper.
** Ulrik. Scorer fire mål og blir ikke BB. Da har du vært rævva. Bommer på straffe og alene med keeper på 5-1.
* Læffen. Bjarg trodde dette var Tippeliga-spilleren vår.

Reklamer

Bremnes – NHH FK 3-1 (3-1)

3. september 2017

Andreas

Henrik – Offenberg – OJ – Hylin

Fløte – SorteP

Erling – Holm – Larsen

Ulrik

Målscorer: Holm
Innbyttere: Atle, Kasper, Skaar
Bane: Liten
Tilskuere: Et par øyboere
Dommere: Ikke mye å utsette

Da var det klart for høstsesongen, dere. Den første kampen etter ferien er som kjent en BLYTUNG affære for de glade guttene fra NHH. Skulle tro at vi år hadde et bedre grunnlag etter en ukes turnering i Portugal, men derfra kom vi hjem som en gjeng med Lars Konrader – litt brunere og litt feitere. Lettere blir det ikke at høstens første kamp legges til gudsforlatte Bremnes. Kasper fra Nordstrand stirret storøyd på den ville naturen og fascinerte seg stort over de utallige broene vi passerte. – Er alle husene hytter? Eller bor faktisk folk her?

To timer før den strabasiøse ferden var vi en bil short, takket være noen nattlige sprell fra vår største supporter. Etter heftig mobilisering fikk vi endelig tak i en bil, og når i tillegg Skaar og Kasper ble plukket på Kranboden etter en natt med utuktig adferd, var alt som det skulle være.

Selve kampen var en trist sak for oss. Youngster-Holm scorer en nydelig goalazo med høyre fot(!). Dog slipper vi inn 3 mål, noe som i seg selv er en liten prestasjon mot friidrettslaget fra Bremnes. For det ska dæm ha. Dæm løpt.

Et lite lyspunkt var de 4 debutantene vi fikk i dag. De kommer til å bidra mye for De Ædle Blaa dersom de ikke finner seg noe annet å gjøre etter denne nitriste lørdagen. Keeper-Andreas hadde flere fine redninger i en kamp der han ikke fikk mye hjelp. Han har forøvrig hevet lønn(!) i Jevnaker. Det blir det lite av her, da NHH FK er stor fan av Financial Fair Play.

Vårt sportslige alibi, Offenberg, var solid. Han skal ta over arven etter Legendalen. Kan det gå?
Henrik spiller med grussko. Tomas Hansen hadde vært stolt.
Erling løper som bikkje på kanten. Flott.

Stjerner:
*** Offenberg. Står frem i en ellers syltynn forsvarsrekke.
** Holm. Får for målet.
*Andreas. Kunne fort blitt flere i sekken uten han


NHH FK – Kuban State University 0-3 (0-1)

29. juli 2017

Rønning

Hasle – Kvam – Hjallis – Fløtten

Fløte – SorteP

Larsen – SBjerke9 – Holm

Jesus

Innbyttere: Hylin, Talentet, Gooder, Atle, Mjøs, Nicolai
Bane: “Fort” L
Tilskuere: Fans av SBjerke9, Den røde armè
Dommere: Fremdeles høyt nivå

Etter å ha sneket oss til semifinale etter straffekonkurranse mot Évora torsdag har guttene faktisk forberedt seg godt. Det store spørsmålet er om forberedelsene kanskje ble for gode? Guttene våknet i hvert fall uthvilt fredag morgen, og følte seg umiddelbart rar. Ingen is, ingen slalombrus og ingen More Club. Hvordan ville dette slå ut? Tradisjonelt sett er vi best når vi er bånnkjørt.

På motsatt banehalvdel ventet Andrej Arshavin og 10 andre av Putins stolte sønner. Da i tillegg Trefilov viste seg på sidelinjen regnet vi ikke med mye unnasluntring fra bolsjevikBoysa.

MarxistMennene startet også best. Arshavin var tidlig alene gjennom, men sleivet ballen til side for mål. Dette må utvilsomt ha gjort noe med hans selvtillit, for da han fem minutter senere kom alene med Yedi-Rønning valgte han å kjøre et dive som selv Ashley Young ville ment var for mye. Gult kort og en skyllebøtte på norsk fra Fløtten ble resultatet.

Utover i omgangen tok vi mer over og StalinSønnene ble løpende mye imellom. De russiske bjørnene i midten bak var dog vanskelige å bryte gjennom og vi slet med å skape sjanser. Nærmest var vi da Youngster Holm slo en glimrende pasning i bakrom til LikegyldigeLarsen. Han prøvde å lobbe den over keeper, men den gikk like utenfor. Det ville etterhvert mot pause, og vi tenkte at 0-0 var jo helt kurant. Den lille rotta av en Arshavin ville det dessverre annerledes. En siste gang var han igjennom mot Rønning, og med omgangens siste spark på ballen tuppet han den såvidt forbi keeper og over linja. Mållsurt.

I pausen rådet som alltid optimismen og samtlige følte vi hadde russerrevene på den berømte gaffelen. Den andre omgangen fortsatte som den første sluttet. Vi hadde mye ball, men KGB-karene hadde parkert bussen og sjansene uteble. I stedet var det GorbatsjovGutta som skulle få juble igjen. Etter halvspilt andreomgang hang vi ikke med i svingene og en fyr med hockeysveis kunne sette inn 2-0. Vi tenkte “fuck it”, la om til 3 bak og sendte alt frem. Det ville seg imidlertid ikke i dag – onde tunger vil kanskje påstå at vi brukte opp flaksen mot Èvora i går. Noen minutter før slutt kommer SibirSliterne til skudd på en av fryktelig mange kontringsmuligheter. Og igjen må en resignert Rønning plukke ballen ut av buret.

Kampen ender 3-0 og drømmen om finale i Porto er lagt i grus. Troppen er imidlertid ved godt mot og klar for bronsefinale mot Universitè de Bordeaux. Om vi unner oss is og slalombrus i kveld? Vi sier som Jerry; det kan hända.

Stjerner:
*** Fløtten
** Holm
* Fløte


NHH FK – Universidad de Évora 3-1 etter straffer (0-0)

28. juli 2017

Rønning

Fløtten- Kvam – OJ – Hjallis

Fløte – SorteP

Larsen – SBjerke9 – Holm

Jesus

Innbyttere: Hylin, Hasle, Talentet, Gooder, Atle, Mjøs og Nico
Bane: Det vanlige
Tilskuere: Fans av SBjerke9
Dommere: Særdeles stødige

Etter å ha stukket av med gruppeseieren på imponerende vis, har gutta ladet batteriene for å være best mulig forberedt til sluttspillet. Anført av coach Fløte har “frihet under ansvar”-begrepet vært vårt mantra for å bygge overskudd. Tirsdag spiste vi en særdeles utsøkt fellesmiddag med NHHI Fotballrypene, hvor allsangria, sommer, sol og berusende ord var sentrale variabler. Middagen ble etterfulgt av nærmere iakttagelse av Portos yrende kulturliv. Vi konstaterer at det ikke bare er på banen vi leverer. Spesielt Rønning og Gooder leverte prestasjoner vi sent vil glemme. Sannsynligvis har de selv glemt det, men vi skal sørge for at de ikke glemmer. Godt å se at guttene holder internasjonalt nivå også her.

Onsdag var vi igjen ute for å kjenne litt på hva Porto har å by på. Dette på tross av at flere av våre sterkeste spillere måtte vekkes til vors i 22-tiden. Pliktoppfyllende som vi er kom vi oss på beina og fikk smake på tårnene også denne kvelden. Selv lagets eldste, Jørgen “Far” Vara Skogholt, var med – en solid prestasjon når man tar i betraktning at han hadde avreise til utveksling i Sydney kl 05:30. Mer fra denne kvelden tror jeg ikke vi ønsker å dele (hei på deg Randi Bjerke!).

Etter knallsterk restitusjon og mange egentreninger av høy klasse var det fredag duket for kvartfinale mot University of Évora. De regjerende portugisiske mesterne hadde tatt seg til videre fra sin gruppe med Universidad de Almerìa, Université de Lille og University of Cyprus.

Kampen åpner i et forrykende tempo. Det blir fort klart at portugiserne stort sett er litt raskere og litt mer på hugget i duellspillet. Det er ikke til å skyve under en stol at de hadde noen farligheter i starten av kampen. Vi rir vel egentlig ikke av stormen heller – så ærlige må vi være. Den første halvtimen er mer eller mindre et bombardement mot Rønning i buret. I motsetning til Coach Fløtaker har heldigvis portugiserne problemer med å sette ballen i mål. Blant annet kommer en portugiser kliss alene på ti meter. Vi priser oss lykkelige for at han får noe som må være et alvorlig hjernedrypp, og murer ballen til kast. I omgangens siste fem minutter finner vi igjen godfølelsen fra Adega Sportsbar, og treffer hverandre med et par pasninger. Vi ser faktisk gode ut, og får en bra kontringsmulighet som dessverre skusles bort med et unøyaktig legg fra Larsen.

Andre omgang starter på samme måte som den første sluttet. Portugiserne begynner omsider også å merke at det er fryktelig varmt i Syden, og det åpner seg rom. Holm er aktiv på venstrekant, og SBjerke9 snurrer som vanlig rundt sin egen akse i mellomrommet. Likevel greier vi ikke å omsette “overtaket” i det helt store. Utover omgangen forsvinner godfølelsen fra Adega, og vi ligner stadig mer på gjengen som styrte More Club 26 timer før kampstart.

Portugiserne er ikke like glad i å løpe hjemover som de er til å løpe fremover, men DU VERDEN som de løper fremover. Portugisernes nummer 17 kunne for øvrig skilte med en fysikk verden ikke har sett maken til siden Alex Jensens legendariske prestasjon på femtekullsshow høsten 2015. Guttene i Norge-drakt ser imidlertid ikke like pigg ut. Vår Store Nordmann Jipp Japp Kvam går gulpende gjennom hele andreomgang. Han påstår det skyldes sportsdrikker han drakk i pause. OJ stiller seg noe tvilende. Også Fløtaker og Larsen slet med noe dårlig mage – kanskje ingen god idè å lade opp med “badly cooked meat” på Ali Cantina kvelden før kamp.

Portugiserne har et par halvsjanser i 2. omgang også, men Rønning bruker sine yedi-krefter til å styre ballene utenfor mål, til nøds i stolpen. De roper også forståelig nok på straffe et par ganger, men vi roper enda sintere tilbake. Så dommeren kaller det uavgjort og sier: “play on”.

Det skal sies at vi(!) faktisk har en gigantsjanse like før slutt. Jesus spilles fint gjennom alene med keeper. Den ellers så giftige sørlendingen lefser ballen til side for mål. Den går på solstikk-kontoen. Noen minutter senere tråkker Fløtaker over og ber om å bytte. “Legg deg ned, for faen!” gaules det fra Marius på sidelinjen. Den skadde bergenseren får deretter klarsignal til å gi medisinsk hjelp til Matta. Illsinte portugisere klager på tempoet til Marius, men han må skuffe dem – “I’m sorry – I am injured…”. Inn kommer i hvert fall toget fra Bækkelaget – Jacob “NSB” Hylin.

Kampen ebber ut med 0-0, og siden dommere er dyre i drift går vi rett på straffesparkkonkurranse. Ingen nordmenn er uenig i den avgjørelsen. Hjallis, OJ, Kvam og Jesus trer mer eller mindre selvsikkert frem og melder seg. Larsen blir spurt om å ta det siste, “samma for meg” svarer den likegyldige lørenskogingen med et skuldertrekk. Hjallis åpner ballet med en selvsikker sleiv ned i høyre hjørne. Rønning, med en tenning vi ikke har sett siden den berømte Toxic-episoden på spritfest høsten 2016 (eller så vi ikke dette så sent som 03:00 natt til onsdag?), er kvikk nede i hjørnet og plukker den første straffen enkelt. Den nevnte likegyldige lørenskogingen trer deretter frem og ser likegyldig ut. Straffen er svak, og Evoras keeper, som faktisk er enda lavere enn vår, redder. Straffe to til portugiserne blir ekspedert utagbart. 1-1. Vår tredje straffe blir også iskaldt satt av vår langstrakte siddis. Rønnings brøling på streken gir flashback til en bakgate et sted mellom Adega og More Club. Det funker og han redder den tredje straffen mesterlig. Kvam har studert Beckham anno 2004 mot nettopp Portugal. Ikke like mange tatoveringer, men ganske lik straffe. Det ryktes at ballen fortsatt har en stigende kurve. Évoras straffe nr. 4 reddes også av tigeren fra Tromsø, og Jesus kan avgjøre med femte og siste straffe. Han finner tilbake til scoringsformen og setter den til ellevill jubel fra 20 galne FKere. At ingen ble skadet i jubelscenene er i bunn og grunn et under.

Etter kampen havner coach Fløtaker i klinsj med coachen til Portugal. Portugiseren på 50 år nektet å takke for kampen, og meldte “You play zero football. Zero!”. Fløte ville ikke være noe dårligere og gikk rett på karakterdrap. “Seriously. You are an old man”. Solid comeback av journalistspiren der.

Vi er nå Nils Johan Sembs siste tynnslitte håp for at han skal klare å fortsatt klore seg fast til jobben som toppfotballsjef i Norge. Ellers er alt som det pleier rundt NHH-FK; eventyrlig flyt og tilfeldige mennesker vil ta bilde med SBjerke9. Randi Bjerkes førstefødte har faktisk levert så bra her nede at de frivillige portugiserne har laget egen supportersang. Semifinalen går av stabelen 09:30 lokal tid. Hvem som står på motsatt banehalvdel er fortsatt et mysterium. I det opprinnelige oppsettet skulle vi møte vinneren av kvartfinale 3 – altså russiske Kuban State University. Nå ser det ut til at arrangøren har ombestemt seg, og at vårt neste hinder heter Universitè de Lille. “This is Portugal” – mer inkompetent enn Odda?

Stjerner:
*** Rønning
** OJ
* Kasper


NHH FK – Catholic University of Portugal 0-0 (0-0)

26. juli 2017

Rønning

Fløtten – Gooder – Hjallis – Mario

Nicolai – Sorte P

Hylin – Mjøs – Talentet

Atle

Bane: Kunstgress, tørr
Tilskuere: Rypene
Dommere: God dommerkvartett, til tross for hissig fjerdedommer.

Turneringen går unna i forrykende fart. Allerede dagen etter pangåpningen mot Finland var det klart for andre og siste gruppespillskamp. Denne gangen stod det katolske vertsuniversitetet på motsatt banehalvdel. Med poeng ville vi være klar for kvartfinale, mens en seier hadde garantert oss avansement som puljevinnere. Etter å ha pratet med lokalbefolkning på et vannhull kvelden før ble det klart at den neste CR7 neppe var å finne på motstanderlaget. Dermed måtte coach Fløtaker virkelig tenke seg om da laget skulle settes. Dette resulterte i intet mindre enn ti endringer fra laget som startet mot Finland. Etter det sjokkerende valget om å vrake Hjallis og Mario fra kamptroppen i første kampen hadde Fløte endelig blitt edru, og de to var tilbake i både kamptropp og førsteoppstilling.

Nordmenn på tur til syden som vi er satt vi på benken i baris for å maksimere soltiden. Dette fikk fjerdedommer til å tenne på alle plugger. Med bestemt røst uttalte han “this is football. If you want to be tourists, go to the beach!” Videre brukte han all energi på å passe på at kun en på benken stod oppreist. Denne dommeren kommer til å gjøre det stort.

Kampen åpnet særdeles kaotisk. Ingen av lagene var i stand til å sette noe særlig spill, hvilket resulterte i mange brudd og en del løping i sommervarmen. Mange fryktet det verste da Marius tok telling etter fem minutter. Heldigvis har mannen fra Fana en smerteterskel Erik Bertrand Larsen ville vært stolt over, og han fullfører omgangen. Både ankelen og mannen har sett lettere ut enn i dag. Utover omgangen setter kampen seg, og det er teknikerne fra Norge som styrer kampen. Sammenligninger med Bayern München blir overhørt på tribunen. Det er likevel få sjanser å skrive hjem om, og vi går til pause med 0-0

2. omgang settes i gang med to bytter. Samen vår er kommet inn på back og vår lille tekniske danske er kommet inn på midtbanen. Kampen endrer seg ikke mye med få sjanser og mye kriging, selv om det er vi som har mest kontroll på kula. Bulldozerne Hjallis og Gooder gjør livet utrivelig for ellers så hjemmekjære portugisiske spisser.

Dette var kampen der vår bloggaktuelle keeper endelig fikk noe å gjøre. 10 minutter før slutt kom portugiserne gjennom alene med Rønning. Sisteskansen gjorde seg stor (noe som var særdeles lettere for et par måneder siden) og gjør en mesterlig redning. Smultringen står fortsatt etter endt grunnspill.

Kampen ebber ut i 0-0 etter at vi har noen halvsjanser på tampen. Dette er nok til å vinne gruppen vår, noe vi tar imot med en glad og noe forfjamset mine.

NYHETSVARSEL! Vi møter Portugallaget Evora i kvartfinale 09:30 fredag morgen. Vi kjører på!

Stjerner:
*** Gooder
** Hjalmar
*  Rønning


University of Jyvaskala (FIN) – NHH FK 0-3 (0-1)

25. juli 2017

Rønning

Hasle – OJ – Kvam – Vara

Fløte – SorteP

Larsen – SBjerke9 – Holm

Jesus

Innbyttere: Ola, Hylin, Atle, Kasper, Gooder, Mjøs og Nico
Bane: Kunstgress, tørr
Tilskuere: Tre benkede finner, en hel gjeng med portugisere
Dommere: Skyhøyt nivå – her har Hordalandsfotballen noe å lære.

Vi er endelig på plass i Syden – og har allerede rukket å spille vår første kamp. Før vi gyver løs den elleville 3-0-seieren over Varas landsmenn fra University of Jyvaskala må vi tradisjonen tro flette inn noe utenomsportslig piss først.

Reisen og oppholdet gikk knirkefritt helt til vi begynte å påpeke at det rett og slett hadde gått FOR bra. Da vi landet i Porto ville heldigvis Bråten det annerledes – han la dermed igjen passet inne på flyet. Etter dette har vel egentlig det meste gått rett i dass. Guiden vår “hadde andre planer” og valgte dermed å ikke møte oss lørdag ettermiddag. Gooder tok imidlertid ansvar og ledet vei til akkreditering og bespisning. Et måltid vi sent (aldri?) vil glemme. Deretter bar det etter en drøy times venting videre til innsjekking i studentboligene – stedet der Hatleberg møter Bergen Fengsel.

Oppholdet åpnet med en nødvendig og velfortjent fridag allerede søndag. Den brukte vi til en rolig treningsøkt i glovarme omgivelser. Heldigvis blåser det konstant i dette landet. Deretter tok vi en rolig tur på stranden der de herligste drikker ble konsumert, før flere av guttene fikk i seg et skikkelig toppidrettsmåltid på McDonalds. Med dette var vi klar for ukens høydepunkt: Åpningsseremonien. Gooder og Sandvik var riktignok på et tre timer langt technical meeting der fotballens regler ble gjennomgått grundig. I tillegg ble det en trekning foretatt; vi havnet i tremannsgruppe sammen med nevnte University of Jyvaskala og vertsuniversitetet Universidad do Porto. Dette gir oss fridag både tirsdag og onsdag – noe som muliggjorde en tre-dagerstur til Magaluf. Den er foreløpig skrinlagt. Men tilbake til åpningsseremonien; med avreise fra fengselet 19:00 var det kanskje noe skuffende at “showet” ikke skulle starte før 20:30. Disiplinerte som vi er fant vi oss et vannhull like i nærheten – det er tross alt viktig å holde seg hydrert i varmen. Skuffende nok var ikke åpningsseremonien i gang før klokken nærmet seg 21:30. Deretter fulgte en parade gjennom Portos vakre gater, før arrangementet nådde nye høyder med en fortryllende konsert av fire lokale gitarister iført kappe. Det tekniske spilte dessverre ikke helt på lag med det lokale bandet, men selv om lyden røk midt i sangene fullførte de verdenskjente gitarkameratene fra Porto konserten. Underholdningsverdien tok seg ytterligere opp da samtlige lag skulle opp på scenen for å bli tatt bilde av. Showet ble avsluttet med fem taler på portugisisk – utrolig hyggelig for alle tilreisende. Alt i alt fem velbrukte timer før vi omsider var i seng i fengselet.

Mandag morgen begynte nemlig tidlig. Med kampstart 09:30 måtte vekkerklokken stilles på 07:00. Allerede utenfor fengselet møtte vi dagens motstander fra Finland – en høylytt og irriterende gjeng på bussturen til kamp. Vi møttes til dyst i en temperatur som skremmer vettet av både norske og finske fotballspillere. Heldigvis har vår lovende kaptein Vara (13/17-dels finne) gjennomført 2 ukers opptrening i sauna. Vi fryktet finnene hadde kjørt seg opp på Mika Myllylä-substanser da de startet kampen i et forrykende tempo og satt oss under press. Noe beroligende var det derfor da Larsen kjørte et ellevilt rykk forbi en forvirret finne som gikk rett på trynet. Derfra og ut minnet finnene mer om Janne Ahonen da han i 2005 satte utfor bakken i Planica med solid promille, hoppet 250 meter ( verdensrekord på tidspunktet), men falt – de ville mye, men var kanskje ikke godt nok forberedt.

Første omgang fortsatte med stillingskrig, men utover omgangen begynte vi å få et trykk på dem. Det hele utløste seg i at Jesus – direkte fra Palmesus – Aasen stusset gjennom SBjerke9 som klinket ballen stolpe inn bak en fortvilt Pirka i målet til Finland. Litt for lenge etterpå blåser dommeren av til pause, noe både nordmenn og finner var særdeles fornøyd med.

I andre omgang stekte solen som aldri før, og vi tok mer og mer over spillet. Som alltid førte dette til noe nonchalant spill i bakre rekker. Etter å ha blitt enige om å holde det enkelt de første minuttene av omgangen var det derfor naturlig at Rønning prøvde å tre ballen mellom tre finner til Fløtaker. I ekte norsk panikk meide FKs Martin Andresen ballen ut til kast. Få det bort.

Bare fem minutter ut i omgangen gir dominansen avkastning. Ulrik tråkler seg gjennom det finske forsvaret og blir taklet. Vi roper på straffe, men Randi Bjerkes eldste sønn plukker opp ballen og smeller den ned i lengste.

Han kysser Norge-emblemet og dediserer scoringen til mammaen på Ullern . Noen minutter senere er vi igjen frempå. Et nydelig angrep der SBjerke9 finner Fløtaker på et sjeldent dypt løp – ballen slås inn mot Ulrik som stupheader like over. Etter dette har Finland lite å komme med. Vi gjør fem bytter i løpet av omgangen, og mister flyten noe. Likevel er det vi som er farligst. Et kvarter før slutt finner en lang corner Fløte på bakerste. Ballen heades på tvers til en umarkert OJ som på atletisk vis brassesparker ballen i nettet. Kjekt med scoring for Langemann.Han har tross alt mye å revansjere etter noen stygge markeringsglipper i Poznan for to år siden. De siste 15 var preget av at to Nordiske lag spilte kamp i syden. Tempoet falt, og vi kontrollerte inn kampen til 3-0.

For å oppsummere kan vi si at arrangementet så langt er på det jevne – det eneste vi har å utsette er at de kantineansatte har et intenst ønske om å forgifte alle deltakerne. Heldigvis er vi ved godt mot – pilsen koster rundt 2 € og vi smadret finnene 3-0 i åpningskampen.

Med Matti Nykänen som forbilde gyver vi nå løs på fridagene med fandenivoldsk innstilling.

Stjerner:
*** SBjerke9
** Larsen
* Bråten


Fana 2 – NHH FK 4-0 (2-0)

13. juni 2017

LK

Øren – Kvam – Ingebrethsen – Hauge

Eidissen – Skaar

Holte (C) – Morten – Nordvang

Jesus

Innbyttere: Tord, Rønning, Trygve, Jørgen
Bane: Grønn
Tilskuere: Bra oppmøte. Mor og far Vik Tvedte var naturligvis på plass
Dommere: Svartkledde

I den juridiske verden regnes dispositive utsagn som utsagn som skaper rettsvirkninger, sidende er rettsstiftende ved å etablere, endre eller si opp et avtalerettslig basert rettsforhold mellom partene”. Husk det.

I hine hårde dager, nærmere bestemt februar, skulle vi spille vinterseriekamp mot Fana 2. Samme dag som kampen skulle funnet sted finner derimot Fana ut at de ikke vil spille, og spør vår sympatiske coach om det er mulig å bytte dag. Lars Konrad har tatt kurs i forhandlinger på NHH, og bruker naturligvis anledningen til å skaffe seg litt good will i Fana-leiren. Kampen kan flyttes hvis Fana ser på alternative datoer til seriekampen som finner sted på Nesttun idrettspark i JUNI. Denne avtalen ble inngått i begynnelsen av februar, og sånn sett kan man si at Fana hadde rimelig god tid på å hoste opp alternative datoer. Grunnen til at vi ønsker å bytte kampen er at så godt som hele troppen vår har reist hjem på sommerferie. Vi kan faktisk ikke spille fotballkamp i Bergen den 11 juni, noe Fana er pinlig godt klar over.

Etter denne rettsstiftende avtalen har coach LK sendt “en million henvendelser og atten brevduer” til Nesttun Idrettspark for å få avklart når seriekampen skulle spilles. Da Vi Menn-kalenderen på Nesttun Idrettspark viste mai måned, fant Fana 2 ut at de likevel ville spille kamp i midten av juni. Ingen kan beskylde Fana for å ikke følge verdens trender. Trump trekker USA ut av Paris-avtalen, Roald Bruun Hanssen er fortsatt furt for at Odion Jude Ighalo glapp og FRP lover fremdeles lavere bompenger. Med andre ord, avtaler brytes og løgner fortelles til stadighet, og Fana-leiren så sitt snitt til å slenge seg på bølgen. Det var nemlig umulig å finne en annen dag å spille kampen på, til og med hele høsten var opptatt. Man kan si mye om Justin Bieber, men han fant i hvert fall tid i kalenderen til å stille opp for Manchester-befolkningen etter terroraksjonene der. Samme fleksibilitet var ikke mulig å spore på Nesttun, selv med fire måneders varsel.

Dagene går, og det blir etter hvert klart at Fana faktisk nekter å flytte kampen. Vi tar en opptelling, og kommer frem til av vi har 7 spillere tilgjengelig, inkludert to keepere. Det er, ifølge “The International F.A. Board’s” oppfatning, ikke tillatt å starte en fotballkamp hvis det er mindre enn syv spillere ved kampstart. Med andre ord – det blir kamp.

Med syv spillere tilgjengelig og tre dager til kampstart er det klart at FKs speidere har en jobb å gjøre. Etter å ha fått nei/ingen respons fra Mathieu Flamini, John Terry, Torstein Helstad, Chris Rene og Kristoffer Barmen, var det klart at vi måtte legge oss på en annen hylle hva kvalitet angår. Fortrinnsvis måtte vi se nedover i divisjonene. Først og fremst må vi rette en stor takk til alle spillerne som tok seg tid og krefter denne blytunge søndagen. Men i det store bildet, hva er egentlig viktigst? Skrive ferdig masteroppgaven eller pådra seg lårhøner mot tenåringer på norsk nivå 5? Vi har ikke fasit, men det var et overraskende mange som valgte å prioritere sistnevnte. Vi fikk med oss seks spillere fra NHHI 1936 og én spiller fra NHHI FC. I tillegg fikk vi signert Morten Vik Tvedte, som kom rett fra en 5 måneders lang treningsleir på USAs vestkyst, hvor fokus har vært på golf og pigmentbehandling. Dermed reiste vi til Fana med 15(!) mann i troppen (hvorav 8 av dem er debutanter). En så stor tropp har vi ikke hatt siden første seriekamp, og coach LK viser deadline day-ferdigheter selv Harry Redknapp får ereksjon av. Vi minner om at Harry har blitt 70 år gammel.

Kampen starter tøft. Fana lemper tidlig i bakrom, og spissen mottar ballen ute til høyre. Han får deretter et touch man oftest ser hos Birkir Már Sævarsson, og ballen ser ut til å trille ut over dødlinjen. Plutselig, til alles overraskelse, kommer et Adama Traore-rykk som gjør at han rekker ballen og får lagt inn 45. Der venter en annen Fana-spiller, som skyter så hardt ned i bakken at ballen humper over Lars Konrad og i mål, og tavlen viser 1-0. Senere i omgangen kommer igjen en lang klarering i bakrom. Spissen får ballen feilvendt i sekstenmeteren, før Rune bestemmer seg for å leke Ryan Shawcross ala 2010. Straffe til Fana 2, 2-0 på tavlen. Morten har noen gode forsøk der han figurerer som sirkusartist i Fanas sekstenmeter og vi er tunge i boks på noen dødballer, men ingen av delene gir tellende resultater.

I pausen blir vi enig om at det er fullt mulig å vinne kampen. Vi starter andre omgang relativt bra, men klarer ikke å skape de helt store sjansene. Samspillet og relasjonene satt ikke helt, en skulle nesten tro at vi ikke hadde spilt fotball sammen før! Utover omgangen får Fana spilt gjennom en mann som lukter like mye offside som Olav Tufte lukter svett. Dessverre for oss trente linjemannen skuldre i går og er for støl til å løfte flagget. Fana pirker dermed inn sitt tredje for dagen. Med 3-0 på tavlen går luften litt ut av oss, og det blir mer og mer hawaii. På det tidspunktet er det bare én ting å gjøre – nemlig å sette inn Mads Rønning på topp. Mads tilførte laget energi og løpskapasitet i minst 4 minutter før effekten dabbet noe av. Men, den smørblide keeperen leverer ikke bare på sosiale medier, han skal også levere på banen. Midt på Fanas banehalvdel jakter han en ball, og drar en luke for første gang på 8 år. Det er klart det er stort, noe Mads ikke legger skjul på. Etter tunnelen, med ballen i beina, velger han å løfte begge hender over hodet og juble. Ydmyk type, denne Mads.

Mot slutten preges vi at mange slitne bein og hoder, og det kommer tydelig frem at Fanas unggutter ikke droppet løpetreningen i vinter. Plutselig er de i overtall rundt 16, og får tråklet seg gjennom og lirket inn 4-0. På det tidspunktet er det ikke mye igjen å hente, og Lars Konrad ber dommeren blåse av kampen så snart vi nærmer oss 90. Det ble en blytung kamp for vår del, men slikt skjer når vi blir tvunget til å spille kamp i midten av juni.

Avslutningsvis vil vi rette en stor takk til dere som stilte opp på kamp, det står det stor respekt av. Vil vil på den andre siden ikke takke Fana, dere har vi ikke noe respekt for. Makan til mangel på moral og ryggrad har vi ikke sett siden Lehman Brothers kastet lån etter forbrukere med dårlig betalingsevne i 2007. Vi vet jo hvordan det gikk, og vi håper det går tilsvarende med Fana.

Stjerner:
*** Jesus – Kjemper bra og skaffer oss en del frispark i gode posisjoner
** Holte – God pep talk før kampen
* Tord – Kommer inn i andre omgang og stenger venstresiden.