Bjarg – NHH FK 1-4 (0-1)

7. mai 2017

Lars Konrad

Fløtten, Kvam, OJ (C), Marius

Holm, Skaar

Eidissen, SBjerke9, Hjort

Ulrik

Innbyttere med spilletid: Gooder, Ola, Vara, Erling
Tilskuere: Befolket
Bane: Stavollen Idrettspark
Dommere: Skråsikker
Mål: Ulrik, SBjerke9 x2, Erling

Etter to heller svake prestasjoner mot Fyllingsdalen 2 og Bremnes, var det duket for reising av den berømte kjerringa borte mot seriefavoritt Bjarg. Grunnet uforskammet gode kollektivforbindelser til Stavollen Idrettspark møter enkelte av gutta opp over halvannen time før kampstart. Det er tydelig at det er attraktivt å tilbringe tid i Bergens svar på Holmenkollåsen, nemlig Fana. Det var dog ikke fuglekvitter som møtte oss denne varmen torsdagskvelden, men skuddlyder fra den særdeles nærliggende skytebanen. Det er klart at hvem som helst kan bli nervøs av slikt, kanskje Hjort spesielt. Christian Hjort altså, for å presisere.

Dette var en spesiell kamp for en ikke ubetydelig andel spillere på laget. Både Marius Vik Tvedte, Martin Gooderham og Kristoffer Kvam har ikledd seg den blå Bjarg-drakten tidligere i karrieren, og de var naturlig nok svært spent på mottakelsen fra tribunene. Vi kan kanskje ikke sette likhetstegn mellom Martin Gooderham og Luis Figo eller Real Madrid/Barcelona og Bjarg/NHH FK, men en viss spenning lå i luften.

Kampen starter omtrent som forventet, underlaget tatt i betraktning. Kunstgresset var tørrere enn den gjennomsnittlige gane post MUF, og la på ingen måte opp til sambafotball. Lange baller og mange dueller var derfor hovedregelen det første kvarteret. Dette talte i utgangspunktet til Bjargs fordel, da laget tross alt har et rykte på seg for å krige inn minst 25 dødballmål i året. Det var imidlertid FK og bibelbeltets store sønn som skulle juble først.

Etter å ha blitt litt kjørt av hensynsløse, løpsvillige Bjarg-gutter noen minutter før pause, får Messias plutselig sjansen. En dødelig kontring hvor Hjort, i frykt for å bli skutt, overlater ballen til Jesus skrått på omtrent 16 meter, ender med en merkelig situasjon. Skuddet, som for øvrig er helt middels, sniker seg under keeper og kryper mot mål. En Bjarg-forsvarer får klarert og linjedommer vinker spillet videre, men hoveddommeren har bestemt seg. Om goal-line technology prøves ut i norsk 4. divisjon i disse dager vites ikke, men en mer skråsikker dommer har ikke blitt observert på årevis. 0-1 står seg til pause.

Etter pause fortsetter kampen stort sett slik den gjorde før pause, men SBjerke9 inntok hovedrollen på en heller ydmyk måte etter 55 minutter. Fra 25 meter strekkes vristen, og ballen dupper nydelig over keeper og i mål. Det er tydelig at solskinn og påfyll av D-vitaminer har gitt Ullern-gutten en vitamininnsprøytning, for fem minutter senere skulle vristen strekkes på ny. Fra en lignende posisjon smelles ballen opp i nærmeste kryss, utagbart for keepertreneren til Bjarg som for anledningen hadde funnet sin plass mellom stengene. Stor idrett de færreste kan kopiere.

Vi har på dette tidspunktet god kontroll på kampen, men det hadde vi forsåvidt mot Bremnes forrige lørdag på stillingen 3-0 også. En viss uro brer seg derfor i laget da Bjarg reduserer til 1-3 etter 70 minutter, men coach Lars Konrad tar det hele med stoisk ro. Han skal nemlig snakke så mye til dommeren og spillerne på banen resten av kampen at til og med kyrne på Stend Jordbruksskule rynker på øyenbrynene. Hver eneste situasjon eller pasning ble kommentert, og vi mistenker at han betalte ballguttene for å kaste baller inn på banen for å få stoppet spillet så ofte som mulig. Han behøver nok ikke være redd for å bli påspandert øl fra noen Bjarg-spillere i nærmeste fremtid. Om det er LK sine mer eller mindre velvalgte ord eller innbytterne sin voldsomme energi som holder oss på tå hev vites ikke, men kampen punkteres en gang for alle da Erling på lekkert vis curler inn 1-4 alene med keeper (-trener) etter 89. Til og med Marius “Mr. Bjarg” Vik Tvedte smilte da.

Vi tar dermed en – ifølge BA – overraskende seier mot Bjarg, og viser med det at vi ikke er like håpløse som vi gav inntrykk av i de to foregående kampene. Vi står følgelig med 7 poeng på fire kamper, og befinner oss “midt på treet” hittil i år.

Stjerner:
*** SBjerke9: For en stjerne.
** Skaar: Vår N’Golo Kante, bare at Skaar besitter hodestyrke også.
* OJ: Fremstår som den rutinerte ringreven han skal være.


NHH FK – Bremnes 3-3 (3-0)

7. mai 2017

Rønning

Fløtten – Atle – OJ (C) – Marius

Eidissen – Skaar

Hjort – SBjerke9 – Holte

Ulrik

Innbyttere med spilletid: Kvam, Gooder, Ola.
Tilskuere: 1 + Hordalandsfotball
Bane: Åstveit
Dommere: OK
Mål: Ulrik x2, Holte

Knappe 36 timer etter kampen mot Fyllingsdalen 2 stod de Ædle Blaa klar på Åstveit for å ta i mot Bremnes til dyst. Det er klart at vi, med Henrik Holte i spissen, er godt trent, men to kamper på under to døgn kan bli i overkant for hvem som helst. Kvam, som var toppscorer med to gåller på to kamper, var henvist til benken etter å ha blitt observert ute med en øl i hånden fredag kl 23:30. På benken var også SorteP, som tidligere på dagen fullførte Bergen City Maraton på 3 timer og 11 minutter. Å løpe Bremnes i senk hadde trolig ikke vært noe stort problem for ham, men han var storsinnet og overlot den sentrale midtbanejobben til unge Eidissen og Skaar.

Kampen startet uforskammet bra. Vi “dikterer tempo” og “leser klima” fra første sekund, og etter 13 minutter setter Jesus årets første på klassisk vis. Et innlegg fra høyre blir sleivet mot mål fra en Bremnes-forsvarer, og keeper varter opp med en feberredning for å hindre selvmål. Jesus er naturligvis på hugget på returen og det står 1-0 på tavlen. Bremnes-treneren, som vi mistenker er Jürgen Klopps bortkomne tvillingbror, tente på alle plugger. Vettskremte konfirmanter fra Bremnes ble ikke stort bedre av all ropingen, og etter 20 minutter satt Jesus sitt andre for dagen etter innlegg fra Eidissen.

Etter 35 minutter var det Holte sin tur til å vise seg frem. Etter tre treninger på like mange dager var det klart at toppformen var like rundt hjørnet, og etter sylfrekt kombinasjonsspill med SBjerke9 curlet han ballen i nærmeste fra 20 meter. Vi ledet dermed 3-0 og hadde egentlig full kontroll. Det er imidlertid en kraftanstrengelse å score mål, og Holte signaliserte derfor bytte umiddelbart etter scoringen, noe vi har full forståelse for.

Vi ble enige i pausen om å holde energien oppe og ikke la Bremnes komme inn i kampen. Ingen var derfor overrasket over at Bremnes reduserte til 3-1 fem minutter inn i andre omgang. Plutselig fremstod Bremnes-laget, som sannsynligvis hadde en snittalder på 17, som livsfarlig hver gang de har ballen. Eliteseriespillerne Joakim Våge Nilsen og Eirik Mæland tråkket sine barnesko på Bremnes, og en skulle nesten tro at sjelen deres levde videre i Bremnes-laget som gjestet Åstveit denne solfylte lørdagen. Vi blir trykket tilbake, og etter 70 blåser dommeren etter en duell på kanten av 16-meteren. OJ stiller seg opp for å samle muren, og er i sjokk og vantro da han finner ut at dommeren peker på krittmerket. Dermed står det 3-2.

Vi flytter Kamikaze-Atle opp i tier-rollen i håp om samme effekt som mot Vestsiden-Askøy. Det er nesten vellykket, da han brenner alle bestemødres sjanser fra tre meter etter 80 minutter. Det han trolig ikke var klar over var at han hadde så god tid at han kunne tatt bussen til NHH, gjort et eksamenssett i BED040, returnert til Åstveit, og likevel vært alene foran mål.

Bremnes etablerer et bra trykk på oss de siste minuttene, og får tre cornere på overtid. Vår fremste egenskap i 2016 var å sikre inn ettmålsledelser, men denne gangen ei. På corner nr. 3, minutt nr. 94, får de pirket inn 3-3 etter sløvt forsvarsspill. Som alltid ønsker vi jo ikke å ta på oss noe av skylden for tapene – det er jo ofte en dårlig dommer eller altfor liten bane som er avgjørende. Akkurat mot Bremnes denne lørdagen har vi faktisk ingen andre enn oss selv å skylde på.

Stjerner:
*** Eidissen. Direkte god i store deler av kampen.
** Ulrik. Åpner målkontoen. Et uromoment.
* Rønning. Rydder unna det Bremnes kommer med. Viktige redninger på tampen av 1.omg. Kan ikke lastes for målene.


Fyllingsdalen 2 – NHH FK 3-1 (1-1)

28. april 2017

Lars Konrad

Fløtten – Gooder – Kvam – Vara (C)

Eidissen – SorteP

Hjort – SBjerke9 – Ola

Ulrik

Innbyttere med spilletid: Atle, Erling, Hylin.
Tilskuere: Skralt
Bane: Varden Amfi
Dommere: Tom Henning Øvrebø anno 2009
Mål: Kvam

Først av alt vil vi takke mor til Øivind Sørdal for at hun tar seg tid til å lese referatene våre. Dette var i utgangspunktet en veldig fin torsdag. Sagnomsuste Fyllingsdalen, allmenn kjent for sitt briljante teater, lå badet i sol. Om kampen fant sted på Varden Amfi eller Fyllingsdalen Teater var i ettertid uklart, da dette ble litt av en forestilling.

Varden Amfi omtales som verdens største fotballbane – og det med rette. Det sies at Moses vandret i ørkenen i 40 år, og det er omtrent like lang tid det tar å gå én runde rundt Varden Amfi. Stor bane betyr imidlertid store rom, og tilsvarende store muligheter for å penetrere ledd. Vi ble derfor ekstra tent av at Fyllingsdalens damelag trente ved siden av oss mens vi varmet opp. Vi retter for øvrig en stor takk til Fyllingsdalens støtteapparat, som lot oss varme opp med kampballer.

Første omgang er ikke noe vi skriver hjem til mor om. Man kan skjønne at tribunen er like tynt befolket som Berlevåg kommune i Finnmark, da oppsetningen av Hakkebakkeskogen på det mye omtalte teateret sannsynligvis har større underholdningsverdi. Utover omgangen smeller likevel Eidissen en i treverket. Vi får uttelling da Jipp Jaap Kvam for andre gang på to (!) kamper river seg løs på dødball og setter ballen i mål. Denne gang gjør han som sitt idol – Claus Lundekvam – og setter den i mål med penis. Det er ikke vakkert, men dødelig effektivt. Dessverre svarer Fyllingsdalen nesten umiddelbart etter klabb og babb i feltet, og 1-1 står seg til pause.

Andre omgang starter bra. Vi brenner en kjempesjanse alene med keeper. Men så etter 70 minutt bestemmer vesenet i gult seg for at han også ville være litt involvert. Vi sensurerer resten av referatet med et dikt av Sigbjørn Obstfelder:

Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de lutende hester.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

Stjerner:
***Bråten. Jobber godt. Vi ønsker ham lykke til i Bergen City Marathon på lørdag.
**Kvam. Scorer man med penis, fortjener man stjerner.
*Lars Konrad. Noen fine redninger.

 


Vestsiden Askøy – NHH FK 1-2 (1-0)

22. april 2017

Rønning

Fløtten – Kvam – OJ – Vara (C)

Skaar – SorteP

Eidissen – Atle – Hjort

Ulrik

Innbyttere med spilletid: SBjerke9, Marius, Ola, Erling, Gooder.
Tilskuere: Meget bra oppmøte
Bane: Ravnanger Gras – dog lite gras igjen på slutten
Dommere: Kan ikke klage
Mål: Kvam, Atle

Det var endelig duket for både revansj og serieåpning for NHHs ædle blaa, og oppladningen må sies å være i velkjent stil. Etter et småsurt 1-0 tap i NMs første kvalikrunde for noen uker siden, hadde vel ikke Lars “Pep” Konrad sett sine soldater. Mens motstander Vestsiden-Askøy hadde ladet opp med treningsleir i solfylte Spania, fokuserte vi på “restitusjon” og “alternativ trening”. Med andre ord en påskeferie mer i retning av det Fløte og Hasle holder på med i Sydney denne våren. Treningsuken inn mot denne viktige serieåpningen var derimot perfekt. Noen trente onsdag, enda færre fredag – heldigvis var oppmøte meget bra da vår sponsor Carnegie inviterte på toppidrettsseminar på Potetkjelleren og Parken torsdag kveld. Selv Larsen, som har historiens mest alvorlige tåskade, kunne skimtes blant de oppmøtte. Med dette i bakhodet virket nok hjemmeseieren priset til 2,21 i odds noe fristende for velinformerte oddsfantaster.

Tunge kvantiative og kvalitative analyser etter NM-kvaliken la grunnlag for en stor overraskelse i elleveren. Atle Børve Larsen (kjent som lettkledd fyr i toga) startet i den offensive midtbaneposisjonen, og henviste med dette SBjerke9 til benken. Genistrek eller idioti – uansett høyt sjansespill fra coach LK som åpenbart må ha vært påvirket av dagens motstander, da kampplanen ble spikret mellom noen frivillige case-innleveringer kl. 03:00 på mastersalen i Helleveien. Kampplanen var nemlig hakket mer primitiv enn tidligere – med Atle-på-topp-varianten som et tydelig bevis.

Lars Konrad har tidligere vist seg som en riktig sjarmerende og hyggelig type på sidelinjen. Vi husker med glede bortekampen mot Smørås i fjor, da han (i tillegg til å stå en meget bra kamp i mål) holdt stand-up-show for de oppmøtte på Slåtthaug. Også mot Varegg i vinter terget han på seg hele Stemmemyren med sine sympatiske utspill til med-og motspillere, dommere, trenere og eventuelle andre oppmøtte. Serieåpning langt ute på Askøy kunne ikke være noe unntak. Allerede før kampstart var det derfor dårlig stemning mellom lagene, da Vestsiden ikke ønsket å la oss varme opp med kampballer. Et par sekunder med konstruktiv dialog fra Lars Konrad allerede før kampstart satt standarden for det som skal bli en krig av en fotballkamp. Det skal nevnes at sniken Hjort fikk stjålet til seg en matchball mens Lars Konrad og Vestsiden-treneren fyrte hverandre opp. Pent. Mannen på motsatt trenerbenk var mildt sagt ikke imponert over ropingen fra FK-benken. Etter to spilte minutter måtte Vestsiden-treneren, som forøvrig hadde en brunfarge selv Nils Johan Semb ville vært misunnelig på, be FK-benken om å holde kjeft. Kanskje fortjent, ettersom situasjonen det ble ropt på var en rimelig stygg takling fra Sorte Presthus der han plukket opp et greit gult kort etter 50 sekunder.

Gult kort og stygg takling det første minuttet ble på mange måter symbolsk for denne fotballkampen. En litt humpete gressmatte, lei vind og et fysisk, direktespillende motstanderlag gjorde det som ventet vanskelig å spille langs bakken. Med Atle i 10-errollen hadde vi heldigvis et fungerende oppspillspunkt, selv om denne måten å spille på var uvant for de blå. Blodfans husker kanskje bortekampen mot Nordhordland i fjor, der kampplanen var lignende med Fløte som oppspillspunkt. Et lite utklipp fra den kampen må være på sin plass:

De første 20 minuttene ville ført en kollektiv ereksjon blant Valestrand-supporterne og selv Drillo ville felt en tåre. Vi taper ikke en eneste duell og ballen befinner seg mer i luften enn på bakken. Det hele kuliminerer når ingen ringere enn dagens kaptein, vår Jon Obi Mikel, Olav Presthus dunker ballen i mål etter halvspilt omgang. Presthus mister hodet totalt og kjører en ydmyk feiring der han sklir på knærne i retning hjemmepublikummet. Vakkert.”

Fullt så kynisk og direkte var vi imidlertid ikke på Ravnanger- heller ikke like dominant i duellene. Åpningen på kampen var ganske jevn – der vi, som i NM-kampen, har mest ball, uten å produsere de store sjansene. Vestsiden var som ventet fremoverrettet i kontringsdimensjonen (takk for den Per-Mathias). Utover omgangen fikk vi mer og mer kontroll, og skapte også brukbare sjanser. Eidissen fikk avsluttet fra skrått hold på en halv-volley og Ulrik var nære på et frispark fra et par-og-tyve meter. Omgangens største sjanse var det dog Atle som stod for. Kasper kriget seg frem langs høyresiden og la et nydelig legg rett til Atle. Dessverre er pannen hans like glatt som overkroppen hans under Symposion i FKU2016, og headingen sklir utenfor. Men det var Vestsiden som skulle ta ledelsen. Hjemmelagets midtstopper(!) og kaptein var plutselig med i angrep, fikk en glimrende pasning som sendte ham alene med keeper. Der hadde ikke engang Rønning, som er inne i et trenings- og kostholdsregime på linje med Gard før 5kullshow, noen mulighet til å redde. Vi svarte nesten direkte fra avspark, da heltente Hjort kom rundt på høyresiden og fikk lagt inn til Aasen. Dessverre fikk ikke Jesus stokket beina, og vi måtte dermed ta til takke med 1-0 til pause.

Spillemessig var ikke omgang nummer to så ulik den første, men begge lag skulle vise seg å være litt mer presise på siste tredjedel (eventuelt gavmild på første tredjedel…). Etter en drøy time pumpes en lang dødball opp fra Young Eidissen. Alene på bakerste stod plutselig nysigneringen Jipp Jaap Kvam – 1-1 og økt tro på 3 poeng. Nysigneringen fra Bjarg har altså tatt med seg sårt trengt dødballekspertise fra gamleklubben. Etter dette bølget kampen frem og tilbake med lite spill, mye skriking, bytter og frispark. Vestsiden-forsvaret stanget ut det meste av våre forsøk. Noe overraskende var det derfor da deres ellers meget gode kaptein klarerte ballen rett i beina på livsfarlige Symp-Atle. Fra 16 meter var han selvsagt(?) iskald, og curlet ballen i lengste. Ingen skjønte noen ting, men satan så deilig! 2-1 og det koker blant de blå på Ravnanger. En heltent Hjort ser ut som Antonio Conte på sidelinjen og holder på å eksplodere av glede. Fem minutter velges så å legges til fra dommertrioen – kan dette holde? Det så i hvertfall lovende ut. Vi bruker lang tid på alt av dødballer, og forsøker å sette kulen mot cornerflagget ved enhver anledning. Plutselig står Vestsidens kvikke spiss feilvendt med fire blå ut mot cornerflagget i vår 16-meter – tilsynelatende god kontroll altså. Tre sekunder senere avslutter han via en FK-spiller rett i innsiden av stolpen, før Rønning får en fot på den og den triller ut til corner. Full kontroll! Corneren klareres, kampen ebber ut og og vi kriger til oss 3 deilige poeng i en lite vakker fotballkamp. Men som Vara sier: “det kan være deilig selv om dæm ikke e så vakre”.

Stjerner:
*** Atle. Kamikaze-Atle fikk drømmekampen sin; tillatelse til å hive seg ukritisk inn i alle dueller. Matchvinner.
** Kvam. Nok en solid opptreden. Åpner også målkontoen ved å score en viktig goal.
* Hjort. Løper mye, skriker enda mer.


NHH FK – Bønes 8-0 (3-0)

31. oktober 2016

Gard

Mario – Hasle – Hjallis (C) – Vara

Fløte – SorteP

Larsen – SB9 – Hjort

Ulrik

Tilskuere: Rekord. Tosifret(?) Tveit, Moldvær, Evensen, Legendalen, Hvite Presthus, Gjermund, Celina, Julie, og mange flere
Bane: Fortet
Dommere: Ingen linjedommere – ikke nødvendig.
Mål: Ulrik (3), Fløte (2), Hjalmar, Bråten, selvmål.

En (lang) sesong nærmer seg (endelig) slutten og vi hadde planer om å avslutte med stil. Etter at seriegullet i praksis ble sikret med 6 poeng på to dager midt i september, har vi tatt det relativt rolig. Det har resultert i solide 2 poeng på de siste 4 kampene mot henholdsvis Nordhordland, Smørås, Fana 2 og Follese. Men denne lørdagen ville vi det annerledes – for hvem vil vel drikke seg ned i personalkantinen uten å ha slått et bånnkjørt Bønes på hjemmebane? Ingen. Hvertfall ikke Hjalmar, som skulle ikle seg den Edle Blaa(hvit for anledningen) drakten for siste gang. Vi måtte nemlig stille i bortedrakter på hjemmebane. Materialforvalteren til Bønes hadde dratt på ferie med bortedraktene innelåst – “like udugelig på og utenfor banen” meldte bortelagets spillende trener ydmykt før kampen. Ikke skulle de ha lagfest heller. Ingenting som i glansdagene med Claus der altså.. Vi hadde heller ikke linjedommere for anledningen – med andre ord duket for et skikkelig fjerdedivisjonsoppgjør.

Vi startet kampen med en kruttsterk ellever og alt lå til rette for en perfekt avslutning på sesongen. Bønes la seg dypt – og det med suksess innledningsvis. Vi hadde masse ball, men skapte ikke de store sjansene. Litt som Manchester United under Mourinho. Heldigvis skulle vi ligne mer på Jurgen Klopps Liverpool senere i kampen. 1-0 kom etter fint spill på høyrekanten. Vi kan sitere referatet fra Fana2-kampen for å beskrive scoringen. “Halvveis ut i omgangen kommer uansett kampens største mulighet. Hjorth kommer seg fint ned på siden, legger førtifem ut til SBjerke9 som skal ekspedere den i mål. Etter en uke i USA på prøvespill i New York City med tilhørende USA-kosthold, sklir ballen av foten til vår superstjerne. Den blir derimot en perfekt pasning til Ulrik, som skal pirke den i mål fra tre-fire meter. På finurlig vis havner derimot avslutning armene på keeperen.” SBjerke9 må fortsatt stille inn siktet sitt, men Ulrik får lurt ballen i nettet denne gangen.

Vi tar mer over etter scoringen og noen minutter senere står det 2-0. Hjort slår et sexy innlegg på bakerste stolpe. Der får Fløte stå alene og heade ballen i bue over keeper og i mål. Publikum (les: Tveit) er egentlig mest misfornøyd med manglende feiringer, men det fikser vi senere. Like før pause er Larsen på ferd ned langs høyrekanten. Han dribler et par spillere i kjent stil, før han blir felt inne i sekstenmeteren. Fallet til Lørenskogs store sønn står til karakter 6 og dommeren peker på straffemerket. Hjalmar, som aldri har scoret mål i FK-drakten og som for dagen er både kaptein og spiller sin siste kamp, trer frem. Kraftstopperen kan tydeligvis mer enn å skyte ballen langt og rope høyt. Han setter den sikkert og vi tar med oss 3-0 til pause. Den årvåkne husker kanskje at vi ledet 3-0 mot Follese til pause i forrige kamp. Det ble åpenbart fokuset i pausen. Vi noterer oss også at OJ tok en pause fra trenergjerningen med å drikke øl på tribunen i løpet av førsteomgangen. Akkurat der vi skal være.

Bønes prøver å stå litt høyere på oss i den andre omgangen. Det fungerer sånn middels. Vi begynner å skape mye sjanser og 4-0 kommer vel Fløte. Den syvende scoringen for året og bare ett mål bak Alex Jensen. Skal verdens minst målfarlige midtbanespiller bli FKs toppscorer denne sesongen? Det er ikke sexy, tenker OJ. Dessuten har han jo laget Power Point med Jensen som toppscorer, samt fått en takkevideo. Coach viser derfor handlingsvilje når han plasserer Fløte som midtstopper resten av kampen. Pent utført.

Dessverre for OJ er fortsatt Ulrik Jesus Aasen på banen. Han har også syv scoringer og spiller spiss mot et Bønes-lag som har mest lyst til å dra hjem. 5-0 er selvsagt signert vår sindige sørlending etter et FIFA-innlegg fra Larsen på høyrekant. Skal det virkelig gå?

Vi setter inn 6-0 og 7-0 henholdsvis på et selvmål og dagens, kanskje sesongens, styggeste mål signert Lars Bråten (alias SorteP). Den ekte Presthus kan smile med en Dahls pils i hånden på tribunen og se at den nye vinen gjør en god jobb.

Like før slutt kommer 8-0. Og det er selvsagt Ulrik Aasen som er målscorer. Han har dermed ni scoringer og er FKs toppscorer for sesongen. OJ banner bittert for ekstraarbeid i forkant av banketten, mens resten av laget gleder seg til å se Alex Jensen sin takketale i tro om at han har blitt årets toppscorer. Alt i alt en deilig fotballkamp.

Og selv om kampen ikke gikk helt optimalt for unge Fløtaker, så gikk i hvertfall banketten i hans retning. Han røsket med seg to av fire priser og ble både årets nykommer og, ikke overraskende, player of the year. Årets spiller i gullsesongen ble Andreas Madsen Holm, som såvidt slo Hjalmar i avstemningen.

Stjerner:
*** Ulrik. Tre golazos.
** Fløte. Scorer to mål.
* Hjalmar. Avslutter sin siste FK-kamp med sin første scoring. Ellers bunnsolid.


Follese – NHH FK 4-4 (0-3)

29. oktober 2016

Mads

Talentet – Fløte – OJ – Vara

Banks – SorteP

Larsen – DrHolm – Hjort

Ulrik

Tilskuere: 10-15
Bane: Fin
Dommere: OK, litt sur
Mål: Hjort x2, Ulrik, Banks!!!

Etter tre kamper uten seier, var det på tide å reise kjerringa borte mot Follese. Som nevnt tidligere er vi allerede serievinnere, så hva er vel bedre enn å få reise til gudsforlatte Askøy å spille kamp en onsdag 20.00 i regnvær. Vi kommer med en bra tropp og øyner mulighetene for endelig å få Brandenburger Tor i garderoben igjen. Og det starter bra – virkelig. Vi har ballen i 90 % av tiden innledningsvis og Follese henger ikke med. Allerede etter noen få minutter får vi 1-0 når Hjorth dukker opp på bakerste stolpe og setter sin første scoring i FK-drakten. Et par minutter senere scorer vi mål på corner (!!) ved Bankson (!!!!!). 2-0. Dette mååå jo gå veien. Vi fortsetter finspillet og Follese får knapt låne balle. Midtveis i omgangen blir Holm grisetaklet og må ut med skade. Dommeren er nærmere å gi undertegnede gult kort enn mannen som slaktet Holm bakfra. Forstå det den som kan. Martin kommer inn og vi fortsetter en gledens omgang med 3-0 like før pause ved Ulrik. Larsen har også et par gode muligheter til å øke ledelsen ytterligere, men vi er likevel fornøyde med en tremålsledelse når vi går i garderoben.

I pausen snakker vi om å være på fra start og ikke falle ned. Aldri har vel elleve mann misforstått et budskap i så stor grad. Vi starter riktignok helt greit, men så får Follese 1-3 på en deflection ti minutter ut i omgangen. Usikkerheten sprer seg og plutselig er det hjemmelaget som tar over kampen i en nykomponert 3-5-2. Vi ser ut som en gjeng med amatører resten av kampen og tillater Follese å sette 2-3 midtveis ut i andreomgang. Vi roer nervene når Hjorth setter sitt andre for dagen og anser kampen som ferdig på 2-4. Men den gang ei. Vi blir kontret og regelrett pisset på i perioder og 3-4 kommer like etter vår scoring. Usikkerheten er tilbake om med fem minutter igjen kommer også 4-4. Et kollektivt sammenbrudd over hele linja gjør at vi taper den andre omgangen 1-4 og kampen ender dermed uavgjort. Helt utilgivelig med tanke på utgangspunktet før den andre omgangen. Nå må vi bare glemme denne kampen og avslutte med stil mot Bønes på lørdag. Få d bort.

Stjerner:
*** Hjort
** Banks
* SorteP


Fana 2 – NHH FK 1-0 (0-0)

29. oktober 2016

Mads

Kasper – Gooder – Atle – Marius

Hylin – Fløte – Nicolai – Erling

Dr Holm

Ulrik

Tilskuere: Lillebror Tveit + ca. 20 andre
Bane: Byggeplass
Dommere: Inkonsistent, (snill), stor aksept for drøying av tid.
Mål: Selvmål?

Etter den søte kløe, kommer den sure svie. Denne gangen i form av seriegull med fåfølgende bortekamp mot Fana 2 på en søndag. Vi har en fair share med fyllesyke spillere i elleveren, men stiller likevel mannssterke opp i håp om tre poeng. Det handler både om æren og av respekt for lagene som ligger i vannskorpen mellom opp- og nedrykk. Både Voss og Valestrand sendte sine lykkeønskninger før kamp.

Vi starter bedre enn Fana 2. De forsøker å presse oss høyt, men vi klarer ofte å spille oss ut på en god måte. I hvertfall de første 10-15 minuttene. Deretter får Fana-guttene kampen inn i sitt spor – masse kriging og lite finspill. Det blir litt uryddig, men det er med noen få unntak vi som skaper sjansene i kampen. Et av unntakene er når Fanas midtstopper stiger til værs på en corner, og stanger ballen mot (over) streken. Marius er imidlertid akrobatisk på streken og får reddet headingen før(?) den krysser streken.. Blikket han kaster ut mot linjedommeren burde vært nok til å godkjenne målet – ballen var nok en halvmeter over streken. Noen minutter senere får vi 1-0 ved Ulrik – tror vi. Assistentdommeren vinker av for offside. En ivrig sørlending som opererer helt på offsidegrensen der altså – tilsvarende atferd som han utviste på Ricks bare timer tidligere. Om nattens mål ble godkjent vites enda ikke. Omgangens høydepunkt var likevel duellen mellom Gooder og Håvard Flo jr. Clash of the titans blir et understatement. Det rister på Nesttun Idrettsplass når vår stopper – og kaptein for dagen – går i bakken etter en duell. Han har vondt i skulderen, men spiller videre i noen minutter før han må byttes ut. Etter kampen ble det konstatert at et ledd i skulderen var ute i posisjon. Det drikker vi bort på banketten lørdag. Vi går derfor til pause på 0-0, men vi sitter med følelsen at dette kan gå veien.

I den andre omgangen er vi det beste laget. Vi får alle sjansers mor ved Ulrik noen minutter etter pause. Holm slår en fin stikker til Ulrik som får stå aleine på 10 meter. Det er vel ingen vi heller ville hatt i den posisjonen og alle er sikre på 0-1. Lørdagens festiviteter har i midlertidig påvirket Jesus på topp og den siste pilsen blir avgjørende for at ballen havner i stolpen og ikke i mål. Fana 2 går rett i angrep og får en corner. Vi har sluppet inn mål på corner i våre to siste kamper – og denne skulle heller ikke bli et unntak. Ballen havner i en mølje inne i femmeteren og plutselig ligger den i mål. 0-1 og nok et jæla unødvendig baklengsmål på dødball. Der har vi mye å forbedre oss på til neste sesong – det er ingen skam å søke hjelp hos Arne Erlandsen her, OJ. Etter 1-0-målet legger Fana 2 seg fryktelig dypt. Med et par meget solide stoppere fra A-troppen sliter vi med å skape de store sjansene. Vi får mange innlegg, men det meste blir headet unna. Halvveis ut i omgangen kommer uansett kampens største mulighet. Hjort kommer seg fint ned på siden, legger førtifem ut til SBjerke9 som skal ekspedere den i mål. Etter en uke i USA på prøvespill i New York City med tilhørende USA-kosthold, sklir ballen av foten til vår superstjerne. Den blir derimot en perfekt pasning til Ulrik, som skal pirke den i mål fra tre-fire meter. På finurlig vis havner derimot avslutning armene på keeperen. Ellevilt.

Resten av kampen blir et stilstudie i kynisme og drøying fra Fana 2. Skulle nesten tro de hadde gått i lære hos Lars Konrad. Kampens dommer er åpenbart fan av at ballen ikke er i spill – og lar de holde på. Det er nesten vakkert når Fana får bytte spiller til å ta innkast ved tre anledninger på samme innkast – og vi får gult kort på SBjerke9 som klager på dommeren. Vi har litt marginer i mot denne kampen og taper 1-0. Det er vel nesten naturlig med tanke på flytsonen vi var i denne vårsesongen. Nå skal vi slå Follese onsdag og avslutte med et show av en fotballkamp mot Bønes – med påfølgende bankett på lørdag. #påtoppeniår

Stjerner:
*** Kasper
** Holm
* Fløte