NHH FK – Austevoll 0-3 (0-2)

10. oktober 2017

Andreas

Hjort – Matta – OJ(c) – Marius

Offenberg – Holm

Larsen – SB9 – Myklebust

Ulrik

Målscorere: Austevoll
Innbyttere: Niko, Bue, Erling x2
Bane: Åstveit 2 (!!)
Tilskuere: Ingen på vår bane
Dommere: Tørst hoveddommer

I forkant av denne begivenheten har det vært mye murring blant kritiske bergensere. Er det riktig å bruke så mye penger på et arrangement? Er det verdt å stenge flere veier bare for en “nisjesport” som dette. Nå i etterkant så har denne murringen merkelig nok forsvunnet.

At Bergen, som ikke klarte å fremdrive en eneste jævla dag med sol i hele juni måned, skulle klare å levere en hel uke med opphold i slutten av september kan bare betegnes som griseflaks. Det kan virke som om byen bestemte seg for å vise fingeren til alle oss som kommer hjem i ferier og klager over alt regnet vi opplever. Vår troverdighet har smuldret helt hen etter tv-bildene fra denne uka har rullet over skjermer i det ganske land.

Sykkel-VM, dere. Folk vet ikke hvor stort det er.
Noen vil gå så langt som å kalle det en folkefest.

Ja, vi tapte forresten 0-3 mot Austevoll.

Onsdagen var det duket for tempoen. Det er tydelig at “blodet fortsatt renner i gatene” her på Vestlandet, når så fryktelig mange folk har anledning til å stå oppe i skauen og jekke pils fra klokken 9 til 17 på en arbeidsdag!
Løpet kort oppsummert: Nederlenderen var best, engelskmannen/kenyaneren var tredje best og pakistaneren var ikke fullt så god.

Søndagen var det duket for etapperitt. Som tilskuer vil jeg innrømme at jeg ble vel så imponert over følgebilene som syklistene. Men nå mistet skribenten litt interessen her. Vi runder av med igjen å påpeke at sykkel-VM ble en folkefest.

Stjerner:
*** Peter Sagan. 3 seire på rappen gir 3 stjerner
** Dag O2 & Davy. Kjenner sin besøkelsestid og melker kua til det ytterste.
* Alexander Kristoff. Blir det norske alibiet med sølv på mesterskapets siste dag.

Reklamer

Lyngbø – NHH FK 0-1 (0-1)

13. september 2017

Ola

Marius – Matta – OJ(c) – Kasper

Skaar – SorteLæffen

Larsen – SB9 – Niko

Ulrik

Målscorere: Larsen
Innbyttere: Jakob, Bue, Offenberg, Søreng
Bane: Stor.
Tilskuere: Et par stykker, bla. mormor til Mario
Dommere: Ikke katastrofe

Bortekamp mot Lyngbø med påfølgende skolefest. En gledens lørdag vil noen påstå, vi kan ikke annet enn å si oss enige. Lyngbø er en liten kløft mellom Lyderhorn og Damsgårdsfjellet, altså en fryktelig kort bortetur. Det hindret riktignok ikke Offenberg fra å ta feil buss og dermed melde seg rolig ut av start XI. Nå har han blitt en ekte FKer, og endelig har vi en Tippeligaspiller på benken igjen.

Etter utallige nummerskifter i garderoben før kamp, til stor frustrasjon for coach-Matta, fikk vi endelig kommet i gang. Ikke et sekund for tidlig mente en øltørst Larsen som hadde mye å revansjere etter en smått frustrerende sveiseaften.

De Ædle Blaa har etter en liten hjerneblødning mot Bremnes virkelig fått toget til å rulle med 2 seiere på rad før kampen mot Lyngbø. Dette gjenspeilet seg også de første 20 minuttene der spillet satt sånn høvelig. Og det hele utløste seg i en scoring som så fin som Rachel Zane (hun flotte i Suits som av en eller annen sinnsyk grunn har rotet seg bort i han rødhårete i den britiske kongefamilien). Et sammensurium av overhopp, veggspill og chipper som tilslutt ble satt i mål av Larsen. Nydelig. Dersom målet var Rachel Zane så kan vel resten av kampen i beste fall betegnes som Louis Litt (han småfeite irriterende karen i Suits). Det virker generelt som om våre utsendte allerede har flyttet fokus til de elleville pakkene på kveldens skolefest. Lyngbø kom stadig mer med i kampen utover omgangen, og skapte også noen virkelig store sjanser. Det gjorde riktignok vi også, da primært på dødball. Tross flere gode muligheter klarte ikke coach Matta å overliste en eksentrisk Lyngbø-keeper. Også vår bakerste mann viste prov på hvorfor han ble tatt opp på det tøffe opptaket på Stemmemyren i august. Ola leverer flere klasseredninger, og er hovedårsaken til at det står 1-0 til pause.

I pausen meldes det mye fra alle mann. Vi er alle enige i at dette ikke er i nærheten av å være godt nok og at vi må finne tilbake til flyten fra de første 20 minuttene. I tillegg gjør vi intet mindre enn to bytter, der Jakob kommer inn for Fløtten på venstreback og Offenberg kommer inn for Nikolai. Gløden og engasjementet holder ca fem minutter ut i andre omgang, før det igjen er dødt og tiltaksløst blant de elleve blå. Lyngbø er på sin side langt mer på hugget, og skaper sågar et drøyt dusin store sjanser. Vi sliter med å spille av presset og får en rekke stygge brudd på egen halvdel. Andre halvdel av omgangen kan egentlig oppsummeres med festklare, avskrudde FK-hoder som forsøker å dra ned tempo og et stadig mer frustrert Lyngbø-lag som brenner alt de får av sjanser. SBjerke9 får riktignok en relativt stor sjanse omtrent 10 minutter før slutt, men en god Lyngbø-keeper avverger til corner. En kombinasjon av ekstrem FK-flyt, Ola på høyt nivå og Lyngbø-ineffektivitet gjør at vi på mirakuløst vis holder nullen og tar med oss tre poeng hjem.

Stjerner:
*** Ola. Leverer flere feberredninger. Kan takkes for 3 poeng.
** Skaar. Eneste som virket ordentlig tent ved kampstart. Kriger godt.
* Matta. Holdt da i hvert fall nullen.


NHH FK – Vestsiden-Askøy 1-0 (1-0)

6. september 2017

Eystein

Kasper – Henrik – Kvam(c) – Mikalsen

Offenberg – SorteLæffen

Hjort – SB9 – Holm

Ulrik

Målscorere: Offenberg
Innbyttere: Matta, Bue, Larsen, OJ, Hylin, Skaar, Søreng
Bane: Fort Stemmemyren.
Tilskuere: Koncernchefen
Dommere: Bør repetere offsideregelen – ellers dugende

Etter å ha fått overdrevent stor tro på egne ferdigheter etter kalasseieren mot Bjarg forrige fredag, var det på tide å få beina ned på bakken igjen mot Vestsiden-Askøy denne regntunge tirsdagskvelden. Det første tegnet på at dette ikke skulle bli en 5-0-seier var da Vestsiden-Askøy (bortelag for anledningen) informerte oss (hjemmelag for anledningen) om at lyset på Stemmemyren (vår hjemmebane) blir slått av kl 22. Vi måtte si oss enig om at det er fryktelig kjedelig å trille kule i mørket, og flyttet derfor kampen et kvarter tidligere samt kjørte litt kortere pause. Slitere som SBjerke9, Holm og Kvam var naturlig nok misfornøyd med kortere pause, da de trenger den restitusjonen de kan få. Heldigvis stilte vi med 18 (!) mann i troppen i dag, sannsynligvis for første gang siden serieåpningen mot nettopp Vestsiden-Askøy i vår.

Som alltid åpner kampene våre kaotisk. Men det er egentlig litt som forventet, vi spiller tross alt på nivå fem i Norge. Dersom noen åpner kampen med en skuddfinte i stedet for en langpasning blir man fort gjenstand for diskusjon. Etter noen minutter får vi imidlertid roet ned og makter å holde ballen i laget litt lenger enn infosenteret på NHH holder åpent. De første 25 minuttene har vi mye ball, men sliter med å skape de helt store sjansene. Det skal likevel nevnes at vi etter 15 minutter kastet bort alle sjansers bestemor. Stefan svinger inn et frispark fra høyre, og på bakerste venter både Hjort og Offenberg. Ja, det regnet og ballen var glatt, men det er likevel ingen unnskyldning for å bomme på ballen på én meter. Der skulle det stått 1-0, noe Hjort ga ettertrykkelig uttrykk for i det påfølgende halvminuttet. Like etter blir Holm høvlet ned på en kontring, uten at dommeren i det hele tatt vurderer å plukke opp et kort. Randi Bjerkes odelssønn gir dagens kampleder det glatte lag.

Etter en drøy halvtime kommer dagens merkeligste situasjon. Vestsidens farlige spiss stod midt mellom vår keeper og forsvarsrekke da en Vestsiden-spiller slår i bakrom. Ballen går via hodet på en FK-spiller, og ender opp hos spissen (som står et tosifret antall meter i offside). Assistentdommer markerer for offside, som seg hør og bør, men hoveddommer vinker han bort. Her skal det spilles! Sjelden har en spiss hatt så god tid, men han ble sannsynligvis satt ut av at både forsvarsrekken og keeper stod plantet med hånden i været. Skuddet gikk nemlig både utenfor og over. Godt er det, for ellers hadde det blitt ramaskrik av den stygge sorten.

Koncernchefen ble vitne til nok en FK-debutant denne kvelden. Det skal allikevel sies at man må ha haukeblikk for å få øye på den 120 centimeter store, og 30 kg tunge Nikolai. Når den tidligere fallskjermjegeren i tillegg vant en hodeduell midt i førsteomgangen forstod vi at dette kunne gå veien.

Klimakset skulle komme da vår nye frisparkkonge SBjerke9 stilte seg opp på 30 meter. Å bli tildelt 3 stjerner forrige kamp hadde tydeligvis gått til hode på Ullern-ekspressen, for han gikk for et Roberto Carlos-inspirert frispark. Keeper var dessverre med på notene, men returen ble satt inn av Offenberg. 1-0 til et bedre lag.

Etter 1-0 mister vi riktignok kontrollen over kampen igjen. De hvitkledde fra Ravnanger var mer aggressive og stresset oss gjennom en direkte spillestil, samt giftige dødballer. Aller nærmest er de noen minutter før pause. Vi får et fryktelig stygt brudd mot oss på egen halvdel (se for deg Jørgen Skjelvik mot Tyskland), og Vestsiden-spissen kommer alene med Eystein. Han forsøker å runde vår lange mann fra Surnadalen, som heldigvis klarer å få en arm på ballen. Faren er imidlertid ikke avverget, og ballen smelles inn igjen i feltet. Der reddes den først på strek, før Vestsiden avslutter midt på Eystein omtrent fra straffemerket. Vi går til pause med 1-0, takker høyere makter og kjenner igjen på godfølelsen FLYT.

Andreomgang er i stor grad en kopi av åpningsminuttene – kaotisk. Vestsiden forsøker å sende mange mann i angrep, hvilket gir oss enorme kontringsmuligheter. Der vi var kliniske og gjorde kontringsmuligheter om til mål mot Bjarg, var vi i dag på et litt annet nivå. Vi brenner flere uvirkelig store sjanser, og begynner jo å tenke at utlikningen må være like rundt hjørnet. Heldigvis klarer vi i perioder å senke skuldrene og holde ballen mer i laget. Ved enkelte situasjoner vil noen hevde at skuldrene er for lave. Samtlige i forsvarsrekken hadde nemlig noen dragninger forbi Vestsiden-spillerne som hevet desibelnivået noen hakk på en ellers sykdomsutsatt benk. Til og med Eystein avanserte gjennom ledd mot slutten av kampen. Med unntak av noen skumle dødballer er ikke Vestsiden særlig nærme i andreomgang, og vi cruiser inn til nok en 3-poenger på Fort Stemmemyren.

Stjerner:
*** Offenberg. Vanvittig god fotballspiller som har dumpet ned i fanget vårt. Vi takker og bukker.
** Kvam. Rått talent som ikke trenger treninger for å levere i kamp, i ren Holte-stil.
* Nikolai. Legger ned meter med en uforskammet letthet.


NHH FK 5-2 Bjarg (3-1)

3. september 2017

Eystein

Marius – Henrik – OJ – Hasle

Offenberg – SorteLæffen

Hjort – SB9 – Erling

Ulrik

Målscorere: Ulrik (4), SBjerke9
Innbyttere: Hylin, Kvam, Fløtten
Bane: Det Nye Fortet – Fort Stemmemyren. En herlig matte
Tilskuere: 2x Tveit, 2x Vik/Tvedte, noen bortesupportere og diverse vettskremte divisjonskolleger
Dommere: Tok seg kraftig opp

Etter en herlig opplevelse med 3-1 i sekken borte mot Bremnes forrige helg var guttene fast bestemt på å reise den berømte kjerringa hjemme mot Bjarg denne vakre fredagskvelden. En klubb som har oppfostret storheter som Erik Huseklepp (et av Norges største talenter) og Eirik Wollen Steen (kapteinen til Erik Huseklepp), samt to av våre egne; Kvam og Marius (storheter?). Med den meget solide vårkampen mot de blåkledde fra Fana i minne visste vi at det eneste det handler om er innstilling – men slik er det jo egentlig hver jævla gang NHH FK spiller kamp. “For det eneste vi kan tape på er at motstanderlaget er mer giret enn oss. Eller at vi har dommeren i mot oss. Vi kan spille ut samtlige lag i denne divisjonen” – kort utdrag fra samtlige pre-match-taler det siste året. Likevel er det bare et fåtall av kampene der alle 11 har en tenning i nærheten av Hjort – denne sinnsyke mannen fra nord. Heldigvis har vi en tendens til å få dette til mot nettopp Bjarg.

I tillegg til at det er høstens første hjemmekamp og “storfint” besøk, må det også brukes spalteplass på at dette er vår første kamp på vår nyrenoverte hjemmebane – Fort Stemmemyren. Noen, deriblant Bjargs kjempesympatiske trener, vil si vi har noe å gå på når det kommer til arrangering av disse hjemmekampene. Dessverre er vi fremdeles lite ønsket på vår nye hjemmebane, og i de viktige forberedelsene inn mot denne kampen har vi blitt kastet bort fra banen hver eneste trening (alle to). Men er det noe vi er gode på, så er det dårlige forberedelser. En annen stor “kamp i kampen” var også ventet å spille seg ut på sidelinjen denne fredagen. Bjargs trener var nemlig Coach Fløtakers trener i Lysekloster – og uansett hvor mye penger Munkene fra Lysefjorden prøvde å kaste etter Matta valgte han De Ædle Blaa (etter å ha blitt misbrukt en sesong av serieleder Tertnes). Og enda et lite lyspunkt før det hele; dette var debuten til en av våre tre nye keepere; Eystein. Etter en litt overivrig oppvarming skadet han hånden sin. Heldigvis slapp han å bruke hendene stort denne kampen. Og hvem vet? Kanskje betyr dette en stor reduksjon i tørkepapir-kostnadene i heimen? Ting er aldri så galt at det ikke er godt for noe.  

Kampen åpnet med stillingskrig. Hordnesskogens Venner er som kjent godt organisert og har et romantisk forhold til luftkrig og dueller. Den første som markerer seg er imidlertid vår sortkledde “venn”, som gir tilsnakk på alt av kroppskontakt og gult kort til Jesus for skulderpress. Dette gav visse assosiasjoner til EM-kampen Portugal – Nederland i 2004, og vi fryktet lenge det verste. Å holde hodet kaldt når vi har motbakke på dommerfronten er nemlig ikke vår sterkeste side. Til tross for lite velvilje fra den dømmende makt var det vi som tok ledelsen. Offenberg kom brått på at han har spilt Tippeliga-fotball, og spottet et løp fra Jesus i bakrom. En fint vektet ball (som enkelte påstår burde blitt plukket opp av hvem som helst i Bjargs bakre firer) finner veien til vår spydspiss, som enkelt kan trille inn 1-0.

I egalitære Norge etterstreber vi likevel likhet, og om ikke regjeringens fordelingspolitikk fungerer knirkefritt ble det hvert fall jobbet for likhet på Stemmemyren. Nøkleby utfører den reneste taklingen i Stemmemyrens historie – og får straffe mot seg! Læffen roper “hva faen” opp i ansiktet på dommeren i 10 sekunder og får et uforståelig gult kort. Straffen ekspederes rett i buret, det står 1-1 på Fort Stemmemyren og det koker i hodene på de 15 blå. Læffen har imidlertid fått blod på tann, og avanserer fint med ball på Bjargs halvdel. Han blir tatt, og SBjerke9 får i oppgave å ekspedere frisparket fra vel 25 meter. Vi har sett penere frispark, men med en “vanskelig sprett” rett foran keeper er det klart at det blir mål. 2-1, fem minutter til pause og endelig andre ting å tenke på enn justismord. I omgangens siste minutt får vi nok et frispark som svinges inn i feltet. Jesus får noe som kan se ut som en dytt i ryggen, og det dømmes naturlig nok straffespark. Vår blide sørlending er sikker som banken, og vi går til pause med 3-1.  

Andre omgang starter omtrent slik den første sluttet. Etter fem minutter vender som vanlig SBjerke9 av et par mann i mellomrommet. Ballen slippes ut på kant, og i boks venter åpenbart Jesus. Han pirker inn 4-1, og det som er igjen av luft i Bjarg-ballongen siver stadig fortere ut. Ti minutter senere er Jesus igjen på farten, og med magen ekspederer han et knallhardt innlegg i mål. 5-1 og hans fjerde for dagen. Vi er nå virkelig i flytsonen, og på en eller annen måte får vi nok et straffespark. Jesus har – som Kaptein Sabeltann – vist seg som en farlig mann, og trer frem for å sette sitt femte for dagen. Skatten ble dessverre ikke med hjem til Kjuttaviga denne gangen, for straffen settes i stolpen. Slikt skal vi ikke ha noe av, og den forræderske svikeren Kvam erstatter “kongen på havet” på topp.

Bjarg får en redusering på tampen, men vi har like god kontroll på kampen som Kim Jung-un har på makten i Nord-Korea. Faktisk burde Jesus (som for øvrig har blitt byttet inn igjen etter at Fløtaker konsulterte både tilskuere og Bjarg for å få klarhet i byttereglene) puttet enda et da han ble spilt alene gjennom på slutten. Uheldig eller udyktig, det går som med Larsen på sveiseaften og det hele kulminerer i ingenting. Vi vinner uansett 5-2 og legger oss på sjetteplass på tabellen, hele fire poeng bak Fyllingsdalen 2 på andreplass.

Stjerner:
***SB9. Solskinnspilleren vår var i det lekne hjørnet. Vil tro Bjarg nå har et smått anstrengt forhold til dette fenomenet etter to kamper.
** Ulrik. Scorer fire mål og blir ikke BB. Da har du vært rævva. Bommer på straffe og alene med keeper på 5-1.
* Læffen. Bjarg trodde dette var Tippeliga-spilleren vår.


Bremnes – NHH FK 3-1 (3-1)

3. september 2017

Andreas

Henrik – Offenberg – OJ – Hylin

Fløte – SorteP

Erling – Holm – Larsen

Ulrik

Målscorer: Holm
Innbyttere: Atle, Kasper, Skaar
Bane: Liten
Tilskuere: Et par øyboere
Dommere: Ikke mye å utsette

Da var det klart for høstsesongen, dere. Den første kampen etter ferien er som kjent en BLYTUNG affære for de glade guttene fra NHH. Skulle tro at vi år hadde et bedre grunnlag etter en ukes turnering i Portugal, men derfra kom vi hjem som en gjeng med Lars Konrader – litt brunere og litt feitere. Lettere blir det ikke at høstens første kamp legges til gudsforlatte Bremnes. Kasper fra Nordstrand stirret storøyd på den ville naturen og fascinerte seg stort over de utallige broene vi passerte. – Er alle husene hytter? Eller bor faktisk folk her?

To timer før den strabasiøse ferden var vi en bil short, takket være noen nattlige sprell fra vår største supporter. Etter heftig mobilisering fikk vi endelig tak i en bil, og når i tillegg Skaar og Kasper ble plukket på Kranboden etter en natt med utuktig adferd, var alt som det skulle være.

Selve kampen var en trist sak for oss. Youngster-Holm scorer en nydelig goalazo med høyre fot(!). Dog slipper vi inn 3 mål, noe som i seg selv er en liten prestasjon mot friidrettslaget fra Bremnes. For det ska dæm ha. Dæm løpt.

Et lite lyspunkt var de 4 debutantene vi fikk i dag. De kommer til å bidra mye for De Ædle Blaa dersom de ikke finner seg noe annet å gjøre etter denne nitriste lørdagen. Keeper-Andreas hadde flere fine redninger i en kamp der han ikke fikk mye hjelp. Han har forøvrig hevet lønn(!) i Jevnaker. Det blir det lite av her, da NHH FK er stor fan av Financial Fair Play.

Vårt sportslige alibi, Offenberg, var solid. Han skal ta over arven etter Legendalen. Kan det gå?
Henrik spiller med grussko. Tomas Hansen hadde vært stolt.
Erling løper som bikkje på kanten. Flott.

Stjerner:
*** Offenberg. Står frem i en ellers syltynn forsvarsrekke.
** Holm. Får for målet.
*Andreas. Kunne fort blitt flere i sekken uten han


NHH FK – Kuban State University 0-3 (0-1)

29. juli 2017

Rønning

Hasle – Kvam – Hjallis – Fløtten

Fløte – SorteP

Larsen – SBjerke9 – Holm

Jesus

Innbyttere: Hylin, Talentet, Gooder, Atle, Mjøs, Nicolai
Bane: “Fort” L
Tilskuere: Fans av SBjerke9, Den røde armè
Dommere: Fremdeles høyt nivå

Etter å ha sneket oss til semifinale etter straffekonkurranse mot Évora torsdag har guttene faktisk forberedt seg godt. Det store spørsmålet er om forberedelsene kanskje ble for gode? Guttene våknet i hvert fall uthvilt fredag morgen, og følte seg umiddelbart rar. Ingen is, ingen slalombrus og ingen More Club. Hvordan ville dette slå ut? Tradisjonelt sett er vi best når vi er bånnkjørt.

På motsatt banehalvdel ventet Andrej Arshavin og 10 andre av Putins stolte sønner. Da i tillegg Trefilov viste seg på sidelinjen regnet vi ikke med mye unnasluntring fra bolsjevikBoysa.

MarxistMennene startet også best. Arshavin var tidlig alene gjennom, men sleivet ballen til side for mål. Dette må utvilsomt ha gjort noe med hans selvtillit, for da han fem minutter senere kom alene med Yedi-Rønning valgte han å kjøre et dive som selv Ashley Young ville ment var for mye. Gult kort og en skyllebøtte på norsk fra Fløtten ble resultatet.

Utover i omgangen tok vi mer over og StalinSønnene ble løpende mye imellom. De russiske bjørnene i midten bak var dog vanskelige å bryte gjennom og vi slet med å skape sjanser. Nærmest var vi da Youngster Holm slo en glimrende pasning i bakrom til LikegyldigeLarsen. Han prøvde å lobbe den over keeper, men den gikk like utenfor. Det ville etterhvert mot pause, og vi tenkte at 0-0 var jo helt kurant. Den lille rotta av en Arshavin ville det dessverre annerledes. En siste gang var han igjennom mot Rønning, og med omgangens siste spark på ballen tuppet han den såvidt forbi keeper og over linja. Mållsurt.

I pausen rådet som alltid optimismen og samtlige følte vi hadde russerrevene på den berømte gaffelen. Den andre omgangen fortsatte som den første sluttet. Vi hadde mye ball, men KGB-karene hadde parkert bussen og sjansene uteble. I stedet var det GorbatsjovGutta som skulle få juble igjen. Etter halvspilt andreomgang hang vi ikke med i svingene og en fyr med hockeysveis kunne sette inn 2-0. Vi tenkte “fuck it”, la om til 3 bak og sendte alt frem. Det ville seg imidlertid ikke i dag – onde tunger vil kanskje påstå at vi brukte opp flaksen mot Èvora i går. Noen minutter før slutt kommer SibirSliterne til skudd på en av fryktelig mange kontringsmuligheter. Og igjen må en resignert Rønning plukke ballen ut av buret.

Kampen ender 3-0 og drømmen om finale i Porto er lagt i grus. Troppen er imidlertid ved godt mot og klar for bronsefinale mot Universitè de Bordeaux. Om vi unner oss is og slalombrus i kveld? Vi sier som Jerry; det kan hända.

Stjerner:
*** Fløtten
** Holm
* Fløte


NHH FK – Universidad de Évora 3-1 etter straffer (0-0)

28. juli 2017

Rønning

Fløtten- Kvam – OJ – Hjallis

Fløte – SorteP

Larsen – SBjerke9 – Holm

Jesus

Innbyttere: Hylin, Hasle, Talentet, Gooder, Atle, Mjøs og Nico
Bane: Det vanlige
Tilskuere: Fans av SBjerke9
Dommere: Særdeles stødige

Etter å ha stukket av med gruppeseieren på imponerende vis, har gutta ladet batteriene for å være best mulig forberedt til sluttspillet. Anført av coach Fløte har “frihet under ansvar”-begrepet vært vårt mantra for å bygge overskudd. Tirsdag spiste vi en særdeles utsøkt fellesmiddag med NHHI Fotballrypene, hvor allsangria, sommer, sol og berusende ord var sentrale variabler. Middagen ble etterfulgt av nærmere iakttagelse av Portos yrende kulturliv. Vi konstaterer at det ikke bare er på banen vi leverer. Spesielt Rønning og Gooder leverte prestasjoner vi sent vil glemme. Sannsynligvis har de selv glemt det, men vi skal sørge for at de ikke glemmer. Godt å se at guttene holder internasjonalt nivå også her.

Onsdag var vi igjen ute for å kjenne litt på hva Porto har å by på. Dette på tross av at flere av våre sterkeste spillere måtte vekkes til vors i 22-tiden. Pliktoppfyllende som vi er kom vi oss på beina og fikk smake på tårnene også denne kvelden. Selv lagets eldste, Jørgen “Far” Vara Skogholt, var med – en solid prestasjon når man tar i betraktning at han hadde avreise til utveksling i Sydney kl 05:30. Mer fra denne kvelden tror jeg ikke vi ønsker å dele (hei på deg Randi Bjerke!).

Etter knallsterk restitusjon og mange egentreninger av høy klasse var det fredag duket for kvartfinale mot University of Évora. De regjerende portugisiske mesterne hadde tatt seg til videre fra sin gruppe med Universidad de Almerìa, Université de Lille og University of Cyprus.

Kampen åpner i et forrykende tempo. Det blir fort klart at portugiserne stort sett er litt raskere og litt mer på hugget i duellspillet. Det er ikke til å skyve under en stol at de hadde noen farligheter i starten av kampen. Vi rir vel egentlig ikke av stormen heller – så ærlige må vi være. Den første halvtimen er mer eller mindre et bombardement mot Rønning i buret. I motsetning til Coach Fløtaker har heldigvis portugiserne problemer med å sette ballen i mål. Blant annet kommer en portugiser kliss alene på ti meter. Vi priser oss lykkelige for at han får noe som må være et alvorlig hjernedrypp, og murer ballen til kast. I omgangens siste fem minutter finner vi igjen godfølelsen fra Adega Sportsbar, og treffer hverandre med et par pasninger. Vi ser faktisk gode ut, og får en bra kontringsmulighet som dessverre skusles bort med et unøyaktig legg fra Larsen.

Andre omgang starter på samme måte som den første sluttet. Portugiserne begynner omsider også å merke at det er fryktelig varmt i Syden, og det åpner seg rom. Holm er aktiv på venstrekant, og SBjerke9 snurrer som vanlig rundt sin egen akse i mellomrommet. Likevel greier vi ikke å omsette “overtaket” i det helt store. Utover omgangen forsvinner godfølelsen fra Adega, og vi ligner stadig mer på gjengen som styrte More Club 26 timer før kampstart.

Portugiserne er ikke like glad i å løpe hjemover som de er til å løpe fremover, men DU VERDEN som de løper fremover. Portugisernes nummer 17 kunne for øvrig skilte med en fysikk verden ikke har sett maken til siden Alex Jensens legendariske prestasjon på femtekullsshow høsten 2015. Guttene i Norge-drakt ser imidlertid ikke like pigg ut. Vår Store Nordmann Jipp Japp Kvam går gulpende gjennom hele andreomgang. Han påstår det skyldes sportsdrikker han drakk i pause. OJ stiller seg noe tvilende. Også Fløtaker og Larsen slet med noe dårlig mage – kanskje ingen god idè å lade opp med “badly cooked meat” på Ali Cantina kvelden før kamp.

Portugiserne har et par halvsjanser i 2. omgang også, men Rønning bruker sine yedi-krefter til å styre ballene utenfor mål, til nøds i stolpen. De roper også forståelig nok på straffe et par ganger, men vi roper enda sintere tilbake. Så dommeren kaller det uavgjort og sier: “play on”.

Det skal sies at vi(!) faktisk har en gigantsjanse like før slutt. Jesus spilles fint gjennom alene med keeper. Den ellers så giftige sørlendingen lefser ballen til side for mål. Den går på solstikk-kontoen. Noen minutter senere tråkker Fløtaker over og ber om å bytte. “Legg deg ned, for faen!” gaules det fra Marius på sidelinjen. Den skadde bergenseren får deretter klarsignal til å gi medisinsk hjelp til Matta. Illsinte portugisere klager på tempoet til Marius, men han må skuffe dem – “I’m sorry – I am injured…”. Inn kommer i hvert fall toget fra Bækkelaget – Jacob “NSB” Hylin.

Kampen ebber ut med 0-0, og siden dommere er dyre i drift går vi rett på straffesparkkonkurranse. Ingen nordmenn er uenig i den avgjørelsen. Hjallis, OJ, Kvam og Jesus trer mer eller mindre selvsikkert frem og melder seg. Larsen blir spurt om å ta det siste, “samma for meg” svarer den likegyldige lørenskogingen med et skuldertrekk. Hjallis åpner ballet med en selvsikker sleiv ned i høyre hjørne. Rønning, med en tenning vi ikke har sett siden den berømte Toxic-episoden på spritfest høsten 2016 (eller så vi ikke dette så sent som 03:00 natt til onsdag?), er kvikk nede i hjørnet og plukker den første straffen enkelt. Den nevnte likegyldige lørenskogingen trer deretter frem og ser likegyldig ut. Straffen er svak, og Evoras keeper, som faktisk er enda lavere enn vår, redder. Straffe to til portugiserne blir ekspedert utagbart. 1-1. Vår tredje straffe blir også iskaldt satt av vår langstrakte siddis. Rønnings brøling på streken gir flashback til en bakgate et sted mellom Adega og More Club. Det funker og han redder den tredje straffen mesterlig. Kvam har studert Beckham anno 2004 mot nettopp Portugal. Ikke like mange tatoveringer, men ganske lik straffe. Det ryktes at ballen fortsatt har en stigende kurve. Évoras straffe nr. 4 reddes også av tigeren fra Tromsø, og Jesus kan avgjøre med femte og siste straffe. Han finner tilbake til scoringsformen og setter den til ellevill jubel fra 20 galne FKere. At ingen ble skadet i jubelscenene er i bunn og grunn et under.

Etter kampen havner coach Fløtaker i klinsj med coachen til Portugal. Portugiseren på 50 år nektet å takke for kampen, og meldte “You play zero football. Zero!”. Fløte ville ikke være noe dårligere og gikk rett på karakterdrap. “Seriously. You are an old man”. Solid comeback av journalistspiren der.

Vi er nå Nils Johan Sembs siste tynnslitte håp for at han skal klare å fortsatt klore seg fast til jobben som toppfotballsjef i Norge. Ellers er alt som det pleier rundt NHH-FK; eventyrlig flyt og tilfeldige mennesker vil ta bilde med SBjerke9. Randi Bjerkes førstefødte har faktisk levert så bra her nede at de frivillige portugiserne har laget egen supportersang. Semifinalen går av stabelen 09:30 lokal tid. Hvem som står på motsatt banehalvdel er fortsatt et mysterium. I det opprinnelige oppsettet skulle vi møte vinneren av kvartfinale 3 – altså russiske Kuban State University. Nå ser det ut til at arrangøren har ombestemt seg, og at vårt neste hinder heter Universitè de Lille. “This is Portugal” – mer inkompetent enn Odda?

Stjerner:
*** Rønning
** OJ
* Kasper