NHH-FK – Nordre Fjell 2-1 (0-1)

16. mai 2014

Runar

Tveit (Jørgen) – OJ – Klette – Henrik

Moldvær – Jonas

Eirik – Langdalen – Øverland (Wigdahl)

Evensen

Enkel forskning viser at NHH-FK har Gud med seg. Og om ikke med seg, så er Han i hvert fall like i nærheten.

Det begynte allerede onsdag kveld. Coach Gjermund oppfordret menigheten om å be om regn til torsdagens kamp. Med den knusktørre sesongåpningen mot «Stakken» friskt i minne, var det vann som skulle være frelsen, sa han. Som sagt, så gjort. Pøsregn.

Vi begynner å bli godt vant med det våte element. Klubben feirer tiårsjubileum neste år, og det har regnet hele veien. Øverland, som har vært med de siste fem årene, har utviklet svømmehud mellom tærne. Så vått har det vært. Den faste hjemmebanen er kanskje på Flaktveit, men i 50 mm regn er vi aldri på fremmed underlag.

Så godt som på hjemmebane starter vi kampen som vi pleier. Vi er definitivt best de første femten minuttene og Nordre Fjell har ikke stort mer enn alderen å ta oss på. Det ser ut som det skal bli nok en tur i parken for de Ædle Blaa. Stinne av selvtillit og koffein etter 6-0 og eksamenslesing, går beina som trommestikker, og vår egen Messias, Håkon Langdalen, er gjenoppstått på tredje dagen etter overtråkket mot Nest. Han er mye på ball, og bruker aldri innsiden. Det er gøy, det. Vi får hjørnespark på hjørnespark, og Wiksnes står og fryser i regnet. Håkon Evensen, på sin side, både klyper, river og kjefter keeperen til Nordre Fjell het i toppen. Det gløder rødt i de dype vikene, og en tenårig dommer med tynn stemme må være fredsmekler mellom en djevel fra Moss og en hissig 40-åring. Det tenderer til det parodiske.

Men så går det gærent. Nordre Fjell har en kortvokst ungkar med kledelig temperament. Du vil ikke tro det når du ser ham, men Gud som han kan skyte! Ut av intet vender han opp på midtstreken, legger kula til rette, og kliner til. Fra 40 meter. Har du sett Clarence Seedorfs YouTube-hit? Sånn. Det blir dørgende stille på Danmarksplass mens ballen baner vei mot korset. Mellom regnet og ballsusen er det bare bedriftslaget som spiller kamp på nabobanen som kan høres. På klokkerent bergensk oppsummerer de det hele «Åh, i hælsikkes..». 0-1.

Vi går til pause for å finne varmen. Som vanlig er vi enige om at vi egentlig er bedre enn dem, vi må bare gidde. Gjermund, salig som han er, appellerer til æren. Vi har hørt det før, men som vanlig er det coaching i verdensklasse. Tippelaget Nordre Fjell går på tippesidene i pausen. Der får de med seg at vinnersjansene til NHH-FK øker til 100 % hvis de går til pause ett mål bak. All bets are off. De blir vettskremte.

Andre omgang blir som forutsett. Vi er totalt suverene og gjør akkurat som vi vil. Gjestene er livredde for å spille ball, og foretrekker å vente lengst mulig med å ta innkast. Det gjøres dårlige valg over an lav sko, uansvarlig og uvørent minner kampen mer og mer om ei russejente. Og vi skriver kveld til 16. mai.

Etter 75 minutter får vi et vanvittig ufortjent frispark 30 meter fra mål. Vi sender gårdsgutten Henrik frem for å høste. Ydmyk som han er, kamuflerer han sitt perfekte skudd som innlegg. Ballen suser gjennom feltet og finner veien til hjørnet. 1-1. I rute.

Men vi er ikke fornøyd. Vi kom for tre poeng, det er vått i gresset og vi er helt tomme for unnskyldninger. Seier eller ingenting. Heldigvis begynner Nordre Fjell å tømmes for krefter. Etter å ha trødd vannet i 85 minutter, er det bare Kristian Moldvær som fortsatt har krefter. Han vender opp, setter fart mot gjestenes 16meter, og ser ikke ut til å la seg stoppe. Melkesyre, sidevind og pøsregn forstyrrer ikke dynamoen fra Langevåg. Han gjør overvannet til vin, og plukker ut Eirik på vei gjennom Nordre Fjells bakerste rekke. Nordlendingen får æren av å pirke inn 2-1 alene mot keeper.

Dette er sesongen vi vinner alle kampene våre med ett mål. Unntatt mot Radøy/Manger. På toppen i år!

NHH-FK – Nordre Fjell 2-1 (0-1)
4. divisjon avdeling 2, Krohnsminde
Tilskuere: Et bedriftslag som spilte five-a-side bak mål
Dommer: I slutten av tenårene
Målsjanser: 6-3
Cornere: 15-1
Gule kort: 0-0

Målscorere:
0-1 Ukjent (40.),
1-1 Henrik Thoresen (Håkon Evensen) (75.)
1-2 Eirik Karlsen (Kristian Moldvær) (85.)

Stjerner:
*** Kristian Moldvær – Legger ned gode 10 km på midtbanen, før han føler seg inspirert og
** Henrik Thoresen – Hvilken fot!
* Eirik Karlsen – Matchvinnere får stjerner. Sånn er det bare.

Øyeblikket: Etter at dommeren har blåst av, og jubelen har lagt seg, sitter vi iskalde utenfor den låste garderoben og venter på nøkkelkortet. Alle unntatt Langdalen og Thoresen, som bestemmer seg for å jogge ned i pøsregnet. 10 i initiativ. 0 i vurdering. Bot.


Telavåg – NHH-FK 1-2 (0-0)

9. mai 2014

Runar
Gooder (Jørgen) – OJ – Klette – Møll (Øverland)
Moldvær – Peer
Henrik – Stefan – Eirik
Evensen

«Hvis Gud hadde villet at vi skulle spille fotball i skyene, hadde han lagt gress der», sa Brian Clough. Han har aldri hatt gehør i Telavåg.

Det er noe med underlaget på Sotra. Sist vi var på balløya, hamlet vi opp med Nests andrelag på krøllgress. Denne gang var det Telavåg som skulle gruses. På gress.

Vi kan trygt si at 2000-tallet har innhentet fotballen, når det finnes spillere i 4. divisjon som ikke har spilt med skruknotter. Så langt har det gått, at de nordligste bidragene på laget vårt satt med store øyne i garderoben før kamp. De hadde kun sett disse skoene med stålpigger på TV, og nå skulle de altså møte dem i strid. Tøft.
Åkern lå fint til, bare 500 meter fra garderoben. Dommern starter regnet med fløyta, og det skulle se ut som vi skulle spille 90 minutter i pøsregn. Som vanlig visste vi ikke hva vi kunne vente oss av lokale helter med jobb og kone på samme postnummer som stadion, men vi starter å spille – like breialt og kjekt som før. Naturgress på Sotra, sier du? Vi skal fortsatt spille langs bakken. Tiki-taka.

Det går sånn passe. Grei kontroll bakover, men ballen vil ikke limes til lissa. Det blir mye innkast, og Telavåg er eksperter på å holde ballen i lufta. På topp stiller de med Steve Stone og Paul Konchelskis ukjente kjærlighetsbarn. En skalla ballkunstner på rundt 40, men som fortsatt løper 60-metern på under syv blank. Han løp opp alle 60 meterspasningene de orker å mate ham med, og holdt våre to stopperklipper opptatt mesteparten av omgangen. Mer om han siden.

De gangene vi klarer å kombinere, sitter spillet greit. Stefan og Moldvær får noen dugelige forsøk fra distanse, men ballen vil ikke mellom stengene. Størst er sjansene på dødball, men toppscorer OJ har stilt siktet for høyt. Telavåg, på sin side, har studert Norges lag fra VM i ‘98 og noterer omgangens største sjanse på et kanonskudd fra distanse, men Wiksnes i buret liker seg på gress. I garderoben blir vi enige om at vi skal vinne kampen. Det samme har Telavåg.

Andre omgang starter som den første, og det er våre bakerste ledd som får mest å gjøre. Peer og Moldvær løper doggiser under lange pasninger fra Telavåg, mens OJ og Klette tar duellene. Og vinner. Og vinner. Og vinner. Moro for den fotballgale. Brian Clough snur seg i grava.

Men det er ikke helt uten høydepunkter: Telavågs skalla spiss skaper stemning på tribunen da han kliner til på sykkelspark etter innlegg, og Wiksnes må gi til hjørnespark. Så går det galt. Lang ball inn i feltet, markeringssvikt på bakerste, og ballen finner veien i nota. Hjemmelaget er i ledelsen, og folket jubler.

Vi gir ikke opp av den grunn. Det er lenge igjen, og vi skal pokker meg klare å spille ball på alle underlag. Ett knepp opp, og vi kommer mer inn i kampen. Men Telavåg vil mest, og knuser til i duellene. Ujevnt underlag gjør førstetouchen skjelven, og selv om Peer strør som Mesta blir han småkvestet gang på gang. Ikke at han bryr seg. Vi kjenner Peer.

Bein blir møre på gress, og vi gjør bytter etter 60. Jørgen kommer inn for Gooderham på venstreback, Øverland inn for Møll på høyreback. Det skal vise seg å være bytter i verdensklasse. Jørgen har aldri før spilt på naturgress, og vet ikke at ballen skal humpe. Han kliner til ved første mulighet, og på returen dukker Øverland opp. Fra verdens spisseste vinkel setter han 1-1. Hipp-hipp!
Telavåg liker dette dårlig, og setter alle mann i angrep. Det ser ut til å funke, men heltemodig innsats av våre bakerste menn holder de fra livet. Vi står i kø for å blokkere avslutninger fra alle mulige vinkler, og når alt håp virker å være ute, hentes det frem klasseredninger av mannen med hanskene.

Det er valuta for penga på Telavåg Stadion, til og med Brian er enig, og så slipper Evensen til. Som Ryan Giggs setter han fart langs venstresida. Får ballen i beina på egen halvdel, men ser seg aldri tilbake. Han parkerer mann og mus, før han elegant lar seg takle innenfor sekstenmeteren. Suarez kunne ikke gjort det bedre. OJ er fortsatt fus, og banker inn 1-2. For spenningens skyld via keepern.
Det gjenstår fem lange minutter, men FK-gutta står skulder mot skulder i gjørma og kjemper mot overmakten. Krigere, hele gjengen. 90 pluss tillegg på gress. Vi sklir og stuper. Blokkerer og brøler. Gir aldri opp. Og så blåser dommern. Vi har gjort det igjen!
Fotball er et spill på 2x45minutter, hvor NHH-FK vinner til sist. På toppen i år!

4. divisjon avdeling 2, Estadio Telavåg
Tilskuere: Minst 40
Dommer: Lokal helt
Målsjanser: 13-5
Offsides: Ukjent
Cornere: 15-5
Gule kort: 3-1
Røde kort: 0-0
Målscorere: 1-0 Ukjent (60.), 1-1 Andreas Øverland (80.), 1-2 Ole Jakob Skagestad (str.) (85.)

Stjerner:
*** Håkon Evensen – Tredje sist på utligningen, skaffer straffen til det avgjørende målet. Klasse.
** Runar Wiksnes – Holder oss inne i kampen før utligningen. Matchvinnerredning like før slutt.
* Ole Jakob – Skinner om kapp med Klette i midtforsvaret hele kampen, kommer opp og setter straffa til 1-2.
Øyeblikket: På 1-1 har Telavåg klart å spille en mann alene med keeper. Like innenfor 16-meteren skal de lokales helt banke ballen i nota, men bakfra, litt fra høyre, kommer Espen Klette flyvende. 196 cm pluss knotter er akkurat nok til å sende avslutningen til hjørnespark.