Osterøy – NHH-FK 0-1

25. mai 2014

Runar

Tveit (Jørgen)        OJ           Klette          Møll (Tomas)

Jonas              Peer

Anders                      Moldvær             Øverland

 Stefan (Evensen)

bilde nhh fk

Etter å ha regjert på bortebane hele sesongen var det en lystig gjeng som satte seg i bilene og rettet snuten mot Osterøy. Osterøy har i dag en allsidig og livskraftig småindustri innen mekanisk, møbel, garveri, tekstil og næringsmiddelindustri. Fiskeoppdrett/-foredling er og en viktig næring. Landbruk sysselsetter rundt 300 personer og tømreryrket står fremdeles høyt i kurs på Osterøy. Kommunen har i en årrekke hatt store minus i budsjettene, og i 2005 ble kommunen satt under administrasjon av Hordaland fylkeskommune. Som dere skjønner var det med andre ord duket for en real fotballfest denne solfylte mai-lørdagen.

 

Ivrige småunger

Som predikert var osterøyværingene like unge som sist og åpnet like ivrig som alltid. Nytt av året var at de imidlertid ga seg med presset allerede etter 10 minutter. – Jøss, de har nok ikke vedlikeholdt formen under årets russetid, konkluderte FK-sjefen fornøyd påsidelinjen. Det skal forøvrig nevnes at FKs regal stilte ulastelig antrukket til kamp i dag med en Senterparti caps trøkka godt ned i trynet. De feriekåte NHH studentene hadde god kontroll store deler av omgangen, men det manglet presisjon de siste 25 meterene. Anført av en Jonas i storform og en dyktig Moldvær var det mye nesten i 1.omgang fra gutta fra by`n. – Dette er gøy, vi har såmye ball, sa en lykkelig Eirik Tveit før han løp inn i garderoben ved pause.

 

De gamle er fortsatt eldst

(Evensen kommer inn for Stefan, vi trenger flere kort i protokollen). Vi starter 2.omgang i samme spor som den foregående. Vi har veldig mye ball og dominerer kampbildet. Pipa fikk derimot en annen lyd for den kjepphøye Bergenseren fra NHH. Etter 60 spilte minutter er den skjøre gutten såuheldig åvelte. – Nok er nok, runger det fra regalen og Jørgen blir sporenstreks byttet inn. Før denne flaue seansen fikk broren til John Arne Riise endelig poppet kvisa til Osterøygutta. Moldvær skjøt enormt mye i 1.omgang, med vekslende hell. Dvs uten hell. I 2.omgang fortsetter han i det samme sporet. Etter nydelig spill fra backfireren ut påkant og inn i midten mottar Moldvær ballen rett utenfor sekstenmeteren. Som kjent lar ikke denne gutten seg be 2 ganger og sender NHH i ledelsen med en liten luring limt nede ved stolperota. Endelig traff han mål og det er meget fortjent at det står 0-1 i Lonevåg.

Rir av stormen

Hehe, nålurte jeg dere litt. Det kom ingen storm fra hjemmelaget. NHH fortsatte i samme spor og hadde stort sett god kontroll. Midtbanen jobbet heroisk og forsvarfireren hadde meget god kontroll. Det glipper kun en gang i denne omgangen, men for en glipp det er. Den litt stutte spissen til Osterøy blir mesterlig spilt igjennom alene med Runar. Heldigvis såhar han en målteft pålinje med Øverland. Han prøver seg først en gang hvor Runar er mesterlig nede og redder. Han får imidlertid en sjanse til påreturen med den sibirske tigeren Wiksnes er der nok en gang og redder gutta sine. – Åherregud nåfikk jeg blod i pølsa, smalt det overraskende fra Stefan påsidelinjen til resten av benken og hele Lonevågs forbauselse. Denne kommentaren satt åpenbart Osterøy helt ut og NHH-guttene kan strekke hendene i været og feire at de vant sin egne lille CL-finale i dag. Gratulerer.

 

Osterøy – NHH-FK 0-1 (0-0)

4. divisjon avdeling 2, Lonevåg Arena

Tilskuere: Noen av de som bor der
Dommer: Miss Piggy var linjedommer, det var litt gøy.
Målsjanser: 1-5
Cornere: Ja, begge lag hadde cornere
Gule kort: Vi vant. Peer Lea, Håkon Evensen og Runar Wiksnes

Målscorere: 0-1  Kristian Moldvær (Anders) (58.),

Stjerner:
*** Jonas Larsen–Helsikke den fyren løper. Følger han treningsprogrammet til Langdalen?
** Runar Wiksnes–Matchvinner redning. Gjør ikke mye resten av kampen, men er best når det gjelder.
* OJ–Stålkontroll

 

Øyeblikket: Da Tveit innså at han er 23 år og helt råtten innvendig. Priceless.

Advertisements

NHH-FK – Loddefjord 1-2 (0-0)

24. mai 2014

Runar

Eirik (Gooder) – OJ – Klette – Jørgen

Moldvær – Jonas

Langdalen – Stefan – Øverland

Evensen

Vi skammet oss sånn i garderoben etter kamp at vi ble enige om at vi skulle glemme de foregående 90 raskest mulig. Kampreferatet skulle være en helsvart side uten tekst, og flere av spillerne dro på byen for å slukke sorgene. Men nå har tre dager gått, og vi har fortsatt ikke glemt det. Vi sover fortsatt dårlig om nettene, så da besluttet vi å skrive om det likevel. Det sies å kunne hjelpe på prosessen.

For denne gangen var det vi som tapte 2-1. Denne gangen var det vi som ledet 1-0 til det var ti minutter igjen, men så: bunnløs fortvilelse. Urettferdig og nådeløst ble vi frarøvet – først to, så tre – poeng i sluttminuttene, og deretter ble vi etterlatt i rennesteinen skamfulle og blottet for ære. Det var en særdeles dårlig fotballkamp, for å si det mildt.

Første omgang utspilte seg stort sett på vår halvdel. Loddefjord vekslet mellom å slå lange baller i bakrom og å bryte oss på midten, mens våre kombinasjoner bare satt sånn passe på et knusktørt luggeføre på Danmarksplass. Omgangens tre feteste sjanser var det bortelaget som hadde – noen skikkelige broilere. Men grensen mellom flaks og dyktighet er syltynn, og Runar klarte å holde buret reint til hvilen.

I andre omgang var vi litt hvassere. Opptil flere offensive dødballer ble skapt, da særlig etter forsøk langs venstresiden, og er det ett sted vi kan hente trøst på dårlige dager, så er det på dødball. Vi liker ikke å snakke om det, men på dager som denne er vi mer som Stoke enn Barcelona. Greit nok det.

Ballen ble feiet inn i feltet, og høyest var som vanlig Peter Crouch. 1-0 og lettede smil over hele rekka. Så var det tilbake i skyttergravene.

Det er ingen av oss som har nerver til hvile inn en rolig 1-0 på eget gress, kanskje med coach Gjermund som eneste unntak. Han trikset og mikset, ropte og fikset, og var bare sånn passe fornøyd med dommertrioen. Litt som Mourinho, og sånn sett var vi kanskje mer Chelsea enn Stoke. Uansett.

Nevnte dommertrio skulle nemlig bli aktuelle. Et soleklart FK-innkast(!) utenfor egen 16-meter blir tatt av Loddefjord mens både back og midtstopper er på vei for å hente ball. Sleipt som furan. OJ og Gooder spør dommeren med høflige toner hva som er bakgrunnen for at vedkommende tillater en slik tvist, bekymrer seg over synet hans, og anfører rolig at det vitterlig skulle vært innkast til det blå laget. I mellomtiden drar Loddefjords svar på Petar Kovacs av siste forsvarer før han kliner ballen samvittighetsløst mot lengste stolperot. Grensen mellom flaks og dyktighet er som nevnt syltynn, og denne gangen klarer ikke Runar nekte scoring.

Det ser ut til at det skal bli et, for bortelagets del, høyst ufortjent uavgjortresultat. Men vondt blir verre like før slutt, og et ufarlig Loddefjordfrispark vår bane. Ballen skal skjermes inn til keeper, men ut fra intet dukker Kovacs opp igjen. Blindsider våre bakerste to ledd og pirker ballen frekt forbi keeper.

Vi tapte 2-1. På en dårlig dag.

NHH-FK – Loddefjord 1-2 (0-0)
4. divisjon avdeling 2, Krohnsminde
Tilskuere: Husker ikke
Dommer: Svaksynt
Målsjanser: 3-6
Cornere: 5-6
Gule kort: 0-0
Målscorere: 1-0 Peter Crouch (Jonas) (60.), 1-1 Fair Player 1 (Fair Player 2) (75.), 1-2 Fair Player 1 (85.)
Stjerner:
*** Espen Klette – ulastelig opptreden av klippen i midtforsvaret.
** Jonas Larsen – Doktor’n briljerte med sin arbeidsetikk og kirurgiske presisjon
* Andreas Øverland – Månedens spiller i april har ikke sluttet å drible

Øyeblikket: Glemt.


NHH-FK – Nordre Fjell 2-1 (0-1)

16. mai 2014

Runar

Tveit (Jørgen) – OJ – Klette – Henrik

Moldvær – Jonas

Eirik – Langdalen – Øverland (Wigdahl)

Evensen

Enkel forskning viser at NHH-FK har Gud med seg. Og om ikke med seg, så er Han i hvert fall like i nærheten.

Det begynte allerede onsdag kveld. Coach Gjermund oppfordret menigheten om å be om regn til torsdagens kamp. Med den knusktørre sesongåpningen mot «Stakken» friskt i minne, var det vann som skulle være frelsen, sa han. Som sagt, så gjort. Pøsregn.

Vi begynner å bli godt vant med det våte element. Klubben feirer tiårsjubileum neste år, og det har regnet hele veien. Øverland, som har vært med de siste fem årene, har utviklet svømmehud mellom tærne. Så vått har det vært. Den faste hjemmebanen er kanskje på Flaktveit, men i 50 mm regn er vi aldri på fremmed underlag.

Så godt som på hjemmebane starter vi kampen som vi pleier. Vi er definitivt best de første femten minuttene og Nordre Fjell har ikke stort mer enn alderen å ta oss på. Det ser ut som det skal bli nok en tur i parken for de Ædle Blaa. Stinne av selvtillit og koffein etter 6-0 og eksamenslesing, går beina som trommestikker, og vår egen Messias, Håkon Langdalen, er gjenoppstått på tredje dagen etter overtråkket mot Nest. Han er mye på ball, og bruker aldri innsiden. Det er gøy, det. Vi får hjørnespark på hjørnespark, og Wiksnes står og fryser i regnet. Håkon Evensen, på sin side, både klyper, river og kjefter keeperen til Nordre Fjell het i toppen. Det gløder rødt i de dype vikene, og en tenårig dommer med tynn stemme må være fredsmekler mellom en djevel fra Moss og en hissig 40-åring. Det tenderer til det parodiske.

Men så går det gærent. Nordre Fjell har en kortvokst ungkar med kledelig temperament. Du vil ikke tro det når du ser ham, men Gud som han kan skyte! Ut av intet vender han opp på midtstreken, legger kula til rette, og kliner til. Fra 40 meter. Har du sett Clarence Seedorfs YouTube-hit? Sånn. Det blir dørgende stille på Danmarksplass mens ballen baner vei mot korset. Mellom regnet og ballsusen er det bare bedriftslaget som spiller kamp på nabobanen som kan høres. På klokkerent bergensk oppsummerer de det hele «Åh, i hælsikkes..». 0-1.

Vi går til pause for å finne varmen. Som vanlig er vi enige om at vi egentlig er bedre enn dem, vi må bare gidde. Gjermund, salig som han er, appellerer til æren. Vi har hørt det før, men som vanlig er det coaching i verdensklasse. Tippelaget Nordre Fjell går på tippesidene i pausen. Der får de med seg at vinnersjansene til NHH-FK øker til 100 % hvis de går til pause ett mål bak. All bets are off. De blir vettskremte.

Andre omgang blir som forutsett. Vi er totalt suverene og gjør akkurat som vi vil. Gjestene er livredde for å spille ball, og foretrekker å vente lengst mulig med å ta innkast. Det gjøres dårlige valg over an lav sko, uansvarlig og uvørent minner kampen mer og mer om ei russejente. Og vi skriver kveld til 16. mai.

Etter 75 minutter får vi et vanvittig ufortjent frispark 30 meter fra mål. Vi sender gårdsgutten Henrik frem for å høste. Ydmyk som han er, kamuflerer han sitt perfekte skudd som innlegg. Ballen suser gjennom feltet og finner veien til hjørnet. 1-1. I rute.

Men vi er ikke fornøyd. Vi kom for tre poeng, det er vått i gresset og vi er helt tomme for unnskyldninger. Seier eller ingenting. Heldigvis begynner Nordre Fjell å tømmes for krefter. Etter å ha trødd vannet i 85 minutter, er det bare Kristian Moldvær som fortsatt har krefter. Han vender opp, setter fart mot gjestenes 16meter, og ser ikke ut til å la seg stoppe. Melkesyre, sidevind og pøsregn forstyrrer ikke dynamoen fra Langevåg. Han gjør overvannet til vin, og plukker ut Eirik på vei gjennom Nordre Fjells bakerste rekke. Nordlendingen får æren av å pirke inn 2-1 alene mot keeper.

Dette er sesongen vi vinner alle kampene våre med ett mål. Unntatt mot Radøy/Manger. På toppen i år!

NHH-FK – Nordre Fjell 2-1 (0-1)
4. divisjon avdeling 2, Krohnsminde
Tilskuere: Et bedriftslag som spilte five-a-side bak mål
Dommer: I slutten av tenårene
Målsjanser: 6-3
Cornere: 15-1
Gule kort: 0-0

Målscorere:
0-1 Ukjent (40.),
1-1 Henrik Thoresen (Håkon Evensen) (75.)
1-2 Eirik Karlsen (Kristian Moldvær) (85.)

Stjerner:
*** Kristian Moldvær – Legger ned gode 10 km på midtbanen, før han føler seg inspirert og
** Henrik Thoresen – Hvilken fot!
* Eirik Karlsen – Matchvinnere får stjerner. Sånn er det bare.

Øyeblikket: Etter at dommeren har blåst av, og jubelen har lagt seg, sitter vi iskalde utenfor den låste garderoben og venter på nøkkelkortet. Alle unntatt Langdalen og Thoresen, som bestemmer seg for å jogge ned i pøsregnet. 10 i initiativ. 0 i vurdering. Bot.


Telavåg – NHH-FK 1-2 (0-0)

9. mai 2014

Runar
Gooder (Jørgen) – OJ – Klette – Møll (Øverland)
Moldvær – Peer
Henrik – Stefan – Eirik
Evensen

«Hvis Gud hadde villet at vi skulle spille fotball i skyene, hadde han lagt gress der», sa Brian Clough. Han har aldri hatt gehør i Telavåg.

Det er noe med underlaget på Sotra. Sist vi var på balløya, hamlet vi opp med Nests andrelag på krøllgress. Denne gang var det Telavåg som skulle gruses. På gress.

Vi kan trygt si at 2000-tallet har innhentet fotballen, når det finnes spillere i 4. divisjon som ikke har spilt med skruknotter. Så langt har det gått, at de nordligste bidragene på laget vårt satt med store øyne i garderoben før kamp. De hadde kun sett disse skoene med stålpigger på TV, og nå skulle de altså møte dem i strid. Tøft.
Åkern lå fint til, bare 500 meter fra garderoben. Dommern starter regnet med fløyta, og det skulle se ut som vi skulle spille 90 minutter i pøsregn. Som vanlig visste vi ikke hva vi kunne vente oss av lokale helter med jobb og kone på samme postnummer som stadion, men vi starter å spille – like breialt og kjekt som før. Naturgress på Sotra, sier du? Vi skal fortsatt spille langs bakken. Tiki-taka.

Det går sånn passe. Grei kontroll bakover, men ballen vil ikke limes til lissa. Det blir mye innkast, og Telavåg er eksperter på å holde ballen i lufta. På topp stiller de med Steve Stone og Paul Konchelskis ukjente kjærlighetsbarn. En skalla ballkunstner på rundt 40, men som fortsatt løper 60-metern på under syv blank. Han løp opp alle 60 meterspasningene de orker å mate ham med, og holdt våre to stopperklipper opptatt mesteparten av omgangen. Mer om han siden.

De gangene vi klarer å kombinere, sitter spillet greit. Stefan og Moldvær får noen dugelige forsøk fra distanse, men ballen vil ikke mellom stengene. Størst er sjansene på dødball, men toppscorer OJ har stilt siktet for høyt. Telavåg, på sin side, har studert Norges lag fra VM i ‘98 og noterer omgangens største sjanse på et kanonskudd fra distanse, men Wiksnes i buret liker seg på gress. I garderoben blir vi enige om at vi skal vinne kampen. Det samme har Telavåg.

Andre omgang starter som den første, og det er våre bakerste ledd som får mest å gjøre. Peer og Moldvær løper doggiser under lange pasninger fra Telavåg, mens OJ og Klette tar duellene. Og vinner. Og vinner. Og vinner. Moro for den fotballgale. Brian Clough snur seg i grava.

Men det er ikke helt uten høydepunkter: Telavågs skalla spiss skaper stemning på tribunen da han kliner til på sykkelspark etter innlegg, og Wiksnes må gi til hjørnespark. Så går det galt. Lang ball inn i feltet, markeringssvikt på bakerste, og ballen finner veien i nota. Hjemmelaget er i ledelsen, og folket jubler.

Vi gir ikke opp av den grunn. Det er lenge igjen, og vi skal pokker meg klare å spille ball på alle underlag. Ett knepp opp, og vi kommer mer inn i kampen. Men Telavåg vil mest, og knuser til i duellene. Ujevnt underlag gjør førstetouchen skjelven, og selv om Peer strør som Mesta blir han småkvestet gang på gang. Ikke at han bryr seg. Vi kjenner Peer.

Bein blir møre på gress, og vi gjør bytter etter 60. Jørgen kommer inn for Gooderham på venstreback, Øverland inn for Møll på høyreback. Det skal vise seg å være bytter i verdensklasse. Jørgen har aldri før spilt på naturgress, og vet ikke at ballen skal humpe. Han kliner til ved første mulighet, og på returen dukker Øverland opp. Fra verdens spisseste vinkel setter han 1-1. Hipp-hipp!
Telavåg liker dette dårlig, og setter alle mann i angrep. Det ser ut til å funke, men heltemodig innsats av våre bakerste menn holder de fra livet. Vi står i kø for å blokkere avslutninger fra alle mulige vinkler, og når alt håp virker å være ute, hentes det frem klasseredninger av mannen med hanskene.

Det er valuta for penga på Telavåg Stadion, til og med Brian er enig, og så slipper Evensen til. Som Ryan Giggs setter han fart langs venstresida. Får ballen i beina på egen halvdel, men ser seg aldri tilbake. Han parkerer mann og mus, før han elegant lar seg takle innenfor sekstenmeteren. Suarez kunne ikke gjort det bedre. OJ er fortsatt fus, og banker inn 1-2. For spenningens skyld via keepern.
Det gjenstår fem lange minutter, men FK-gutta står skulder mot skulder i gjørma og kjemper mot overmakten. Krigere, hele gjengen. 90 pluss tillegg på gress. Vi sklir og stuper. Blokkerer og brøler. Gir aldri opp. Og så blåser dommern. Vi har gjort det igjen!
Fotball er et spill på 2x45minutter, hvor NHH-FK vinner til sist. På toppen i år!

4. divisjon avdeling 2, Estadio Telavåg
Tilskuere: Minst 40
Dommer: Lokal helt
Målsjanser: 13-5
Offsides: Ukjent
Cornere: 15-5
Gule kort: 3-1
Røde kort: 0-0
Målscorere: 1-0 Ukjent (60.), 1-1 Andreas Øverland (80.), 1-2 Ole Jakob Skagestad (str.) (85.)

Stjerner:
*** Håkon Evensen – Tredje sist på utligningen, skaffer straffen til det avgjørende målet. Klasse.
** Runar Wiksnes – Holder oss inne i kampen før utligningen. Matchvinnerredning like før slutt.
* Ole Jakob – Skinner om kapp med Klette i midtforsvaret hele kampen, kommer opp og setter straffa til 1-2.
Øyeblikket: På 1-1 har Telavåg klart å spille en mann alene med keeper. Like innenfor 16-meteren skal de lokales helt banke ballen i nota, men bakfra, litt fra høyre, kommer Espen Klette flyvende. 196 cm pluss knotter er akkurat nok til å sende avslutningen til hjørnespark.


NHH-FK – FBK Voss 2-0

3. mai 2014

Kristian Ytreland

Eirik Sund Karlsen – Espen Klette – OJ Skagestad – Eirik Tveit

Kristian Moldvær – Jonas Larsen

Henrik Thoresen – Stefan Bjerke Christensen – Andreas Øverland

Håkon Evensen

Innbyttere:

Peer Lea (60)
Martin Gooderham (65)
Jørgen Vara (70)

Ettersom ingen liker oss blir vi vanligvis booket til Norges mest forurensede heksekjele Krohnsminde, men endelig får vi lov til å boltre oss på vår egentlige hjemmebane og sagnomsuste fort Åstveit.

Vi bestemmer oss i garderobepraten for at vi skal stå høyt, og ikke la oss skremme av et godt lag. Vi mangler faste innslag som Andreas Møll og Runar Wiksnes med konfirmasjoner og Håkon Langdalen med en vond ankel. Vi legger derfor opp til et hakket mer offensivt lag med Stefan i 10er rollen. Vingene blir forklart at det kreves mer innsats da Hønefoss store sønn ikke lenger er tilstede for å løpe for tre.

Tradisjonen tro faller de første regndråpene for dagen idet vi trekker ut fra garderobene, og alt ligger til rette for en Åstveitklassiker. Det nylig nedrykkede Voss tropper opp i 4. Divisjons flotteste drakter, overtrekk og baller. Treneren har til og med coachjakke, Gjermund har Norrøna. Deres tilsynelatende profesjonelle tilnærming i 4. Divisjon blir imidlertid raskt avslørt da de faktisk skal agere fotballspillere når kampen starter.

Vi starter i et forrykende tempo, og det ser ut til at den nykomponerte angrepsfireren finner hverandre godt. Første angrep kommer før treneren til Voss får tatt av seg coachjakken. Evensen blir spilt gjennom og får spilt Øverland 45 alene med keeper. Forsøket stryker stolpen og NHH-FK er i gang. Etter et kvarter blir Evensen igjen spilt glimrende igjennom av Stefan, men denne gangen vil han prøve selv. Innenfor seksten vil han foran en Vosstopper som ikke vil ha noe av den slags og tar ham som en 17 år gammel ungpike på FRP-konferanse som bakerste mann. Årets klareste straffespark og røde kort blir utdelt uten protester bortsett fra Håkon som blir sur og banner fordi han ikke får skoret. Gleden blir atter gjenvunnet når OJ fortsetter straffeformen fra forrige kamp, finter keeper, og setter ballen til venstre i mål.

Med 10 mann har ikke Voss mye å stille opp med, og resten av kampen blir det man i Moss kaller ”sugge”, altså spill mot et mål. Vanligvis ender dette med mange mål, men vi presterer ikke å sette ballen i mål.

Pausepraten går mest i retning sladder. Det er ikke mye som kan trekkes annet enn mangelen på mål. Vi skal derfor ut å punktere kampen så fort som mulig.

Som sagt, så gjort. Måljegeren OJ hopper opp og stanger inn 2-0 på corner fra Henrik Thoresen. Det utgjør det tredje målet på tre kamper, og kongen av spritfest inntar toppskorertronen.

Etter skoringen fortsetter ”suggen”, men med målvaksinerte fotballspillere vet vi at det ikke skal bli flere mål. Det mest underholdende blir derfor å se på frustrerte Vosspillere prøve å bryte gjennom forsvarsmuren. De setter innpå en spiss så stor at han aldri vil oppfylle vektkravene for å delta i ekstremsportsveko. Han blir likevel barnemat for våre to stopperkamerater. Voss forsøker av en underfundig grunn å spille ut bakfra. Gang på gang blir feilvendte Vossemenn spilt opp av sin entusiastiske keeper. Gang på gang blir også keeperen forbannet over sine felles vossingers mangel på ballkontroll. Til tross for at Voss aldri kommer seg over midtbanen blir det ikke flere mål i denne kampen.

NHH-FK har virkelig fått fart på sakene og suser inn i eksamensperioden med 6 poeng på tre kamper. Det er bare å glede seg, for her blir det flere.

På toppen i år.

 

Stjerner:

***OJ Skagestad – Bunnsolid bakover og med to skoringer blir han soleklart banens beste.

** Kristian Moldvær – Kongen av ballskjerming holder fortet på midten

*   Espen Klette – Kapteinen for dagen vet hvor viktig Åstveit er, og har sammen med OJ full kontroll på det som skulle prøve seg. Er også overraskende offensiv med noen bitende lange løp.

 

NHH-FK – FBK Voss 2-0 (1-0)

4. divisjon avdeling 2, Fort Åstveit
Tilskuere: 1 dommerobservatør
Dommer: Ja + Linjemenn
Målsjanser: – 0,5
Gule kort: Eirik Tveit, Kristian Kaldhol Moldvær
Målscorere: 1-0 OJ Skagestad (str.)(Håkon Evensen)
2-0 OJ-Skagestad (Henrik Thoresen)


Nest-Sotra 2 – NHH-FK 2-3 (1-1)

30. april 2014

Sliteseier mot 16-åringer
Avgjørelsen falt sent da NHH-FK tok sesongens første seier. På bortebane. Mot 10 mann.
nhh fk

 

 

Runar

Møll – Tveit – OJ – Henrik

Langdalen (Vara) – Jonas – Moldvær – Øverland

Konradsen (Fridrik) – Evensen

 

Gressmatten lå strøken og innbydende foran NHHs utvalgte da de svingte inn mot garderobene på Ågotnes, Adeccolaget Nest-Sotras hjemmebane. Dessverre hadde de kjørt feil. Sesongens andre kamp skulle utkjempes på krøllgresset i Skålevik. Underlaget som en gang på 2000-tallet brant seg inn i fotballhjerter og åpne sår på hoftene, viste seg fortsatt å være velegnet for ballkunst.

Kamper mot toerlag er alltid en taktisk utfordring, men motstander spiller ikke noen rolle for oss, mente trener Jørgen i garderoben før kamp. Tynn stall på grunn av skader og hjemmeeksamen kunne også bare være det samme; man kan jo ikke være mer enn elleve spillere på banen uansett! Vi tilpasser formasjonen etter omstendighetene med en uvant 4-4-2, og setter midtbanevirtous Henrik på venstrebacken. OJ melder seg frivillig til å skyte straffer. (Dette kalles frampek i norsktimene på ungdomsskolen.)

Nest-Sotra stilte med et purungt mannskap for anledningen. Vi snakker snittalder godt nede i tenårene. Anført av vår egen Damian Sanchez (NHHstudent, journ anm.) i en fri midtbanerolle, viste Nests unggutter seg som både teknisk ålreite og forbannet løpssterke. Mens vi spilte ball og forsøkte å late som ingenting.

Etter å ha følt oss litt forsiktig frem på både underlag og motstander i noen minutter, blir Langdalen offer for ungdommelig iver innenfor vertenes sekstenmeter. Gutta står i kø for å skyte straffe, men OJ er fus og får æren av å sende oss i føringen fra krittet. En perfekt start på kampen, og bråkjekke smil over hele rekka.

Gleden skulle imidlertid være kortvarig. Vertene var flinke til å spille ball, og etter noen kombinasjoner på venstrekanten får de svingt inn et hardt innlegg med god adresse. I motsatt ende står en uforstyrret Nest-spiller og kliner til fra seks meters hold. Tiden stopper idet Runar får en lynkjapp hånd på kula, men kandidaturet til årets redning svinner hen i det returen skrur inn på feil side av tverrliggeren. 1-1.

Kampen svinger frem og tilbake etter utligningen, og det ligger både testosteron og flere scoringer i luften. Hver gang Jonas eller Kristian får gjenvunnet ballen, kommer vi til muligheter. Øverland utfordrer utrettelig langs venstresida, Langdalen er over alt i sin frie rolle. Vi spiller som Rosenborg i glansdagene, og Møll får være Roar Strand. Likevel er det Nest-Sotra som får den største sjansen. Sanchez spilles alene med keeper, men Runar redder mesterlig med neseroten. Neseblodet har knapt rukket å stoppe før det skjer noe i motsatt ende. Stian «Rushfeldt» Konradsen blir brutalt dyttet i bakken langt inne i boksen. «Straffe!», roper OJ. Frispark, sier dommeren. Feil, medgir Nest-Sotra-benken etter kampen.

Rett før sidebyttet tar krøllgresset sitt første offer: Langdalen må ut med overtråkk. Og Konradsen har fått strekk.

I pausen tømmer vi benken og legger om formasjonen. 4-2-3-1. Henrik på vingen, Jørgen på backen og Fridrik – som kom inn for Håkon – legger seg i 10ern. Nå skal det vinnes!

Vi vet det funker; suksessoppskriften slår aldri feil. Øverland fortsetter å utfordre, men Fridrik vil ikke være verre. Han dobler på venstrekanten, kliner ballen inn i feltet, og på første stolpe kommer Henrik. Badabim-badabom. 1-2.

Før vi får følt på gleden av å lede, har Nest skaffet seg et billig frispark drøye 20 meter fra mål. Ingen mur er høy nok til å ta motet fra en tenåring med nye fotballsko, og guttunger på Sotra sparker visst som hester. Frisparket dundrer i et hode i muren, får en fin bue mot hjørnet og fingertuppene til Wiksnes klarer ikke å forhindre at ballen treffer tverrligger. Fysikkens lover plasserer ham likevel i veien for sin egen retur. 2-2. Det skal ikke være mulig.

Nest-gutta får selvtillit av gollen. De holder på ballen i lengre perioder. Joda, riktignok angriper vi når vi vinner ballen, men vi er langt fra presise nok. Avslutningene seiler utenfor, og vingene våre må ta de sure løpene hjem igjen. Halsende etter spreke unggutter med fargerike sko. Vi liker det dårlig, men spiller fortsatt disiplinert. Det samme kan ikke sies om Nests sekstenårige spiss. Han har allerede vært sent inne i flere dueller før rullegardinen går ned. Helt umotivert pådrar han seg sitt andre gule kort i en hasardiøs takling på midtbanen. Det er 20 minutter igjen, og vi skal spille mot 10 mann. Vertene belager seg på forsvarskrig.

Med de løpsvillige backene til Nest-Sotra dypt nedgravd i eget forsvar, kan endelig Øverland konsentrere seg om å spille offensivt. Og med en mann mer på banen får vi dessuten rom på begge kanter. Vi vrir, vender og gjør som vi vil, men for hvert minutt som går, er Nest ett skritt nærmere mållinjen.

Ti minutter igjen. Evensen overrasker alle da han plutselig bestemmer seg for å stille inn siktet. Ballen suser forbi keeper, men treffer stolpen. Forbannet. Vi tapte i første runde mot realitystjernene fra Løvstakken. Hvis det blir etterfulgt av uavgjort mot 10 mann fra Nest-Sotras juniorlag, vil det bli for sterk kost for mange. Så Evensen bestemmer seg for å ordne opp. Med fem minutter igjen på klokka, plukker han nedfallsfrukt mellom slitne bein i Nest-Sotras sekstenmeter. Mannen er fra Moss, og lar seg sjelden be to ganger. Pang i nota.

Debatten om toerlag og deres rettmessige plass i divisjonssystemet, trekkes jevnlig frem i lyset. Ofte av noen på nedre halvdel av tabellen, gjerne i september. Alltid av noen som har møtt et forsterket mannskap som skulle berge andrelagets plass i divisjonen, og fått skikkelig juling av et lag som de slo på våren. Vi frykter ingen. Keep the change.

Nest-Sotra 2 – NHH-FK 2-3 (1-1)
4. divisjon avdeling 2, Skålevik krøllgras
Tilskuere: Antall tilskuere= 60-0,5t (der t=minutter etter avspark)
Dommer: Ja
Målsjanser: 6-10
Gule kort: 3-3
Røde kort: 1-0
Målscorere: 1-0 OJ Skagestad (str.) (10 min), 1-1 Nest-Sotra (15 min), 2-1 Henrik Thoresen (50 min), 2-2 Selvmål (65 min), 2-3 Håkon Evensen (85 min)

Stjerner:
*** Andreas Øverland. Måtte være barnepasser for verdens mest løpsvillige back, men hadde fortsatt krefter til å utfordre ved hver eneste anledning.
** Håkon Evensen. Nå har blodhunden fått los! (Kom til/brente) mange muligheter i løpet av kampen, (og/men) kranglet inn en pinne når vi trengte det som mest!
* Runar Wiksnes. Bånnsolid og ydmyk sisteskanse. Refleksene i forkant av 1-1 kvalifiserer alene til en halv stjerne. Neserotredningen 1v1 i første omgang sealed the deal.


NHH-FK – Løvstakken 0-2

23. april 2014


4. divisjon avdeling 2, Krohnsminde Idrettsplass
Tilskuere: 50 (pluss TV-team)
Dommer: OK
Målsjanser: 10-3
Offsides: 20-0
Gule kort: 3-3
Røde kort: 0-1
Målscorere: Kommer i neste episode av «Stakken»

Runar

Vara (Joakim) – Gooder (Tveit) – OJ – Møll

Jonas – Moldvær (Peer)

Henrik (Wigdal) – Langdalen – Øverland

Konradsen (Evensen)

 

Tirsdag kveld var det VM-stemning på Krohnsminde da NHH-FK vertet Løvstakken under blå himmel og 20 pluss. Gjestene hadde tatt med både kameramann og helsprø tilhengere for å skape rammer til kampen, og vi syntes det var hyggelig av Bergens nye kjæledegger å ville gjøre stas på cupheltene fra Breiviken. Coach Gjermund lot seg imidlertid ikke påvirke av larmen fra tribunen og sverget på at vi skulle lære dem hva 4. divisjon betyr. Han hadde nemlig benyttet påsken til å studere motstanderen på video gjennom NRK Hordalands storsatsning «Stakken». Etter at Mammon-farsotten hadde lagt seg trengte visst NRKs tekstforfattere noe annet å plundre med, og NHH kunne atter en gang være bakteppe. Klassisk.

Første omgang begynte som forutsett. Realitystjernene kom ut i overmodig høyt tempo, helt etter manus, mens vi trillet ball uten å la oss stresse nevneverdig. Grei kontroll og helt i rute. Vi er bunnsolide defensivt, og triller ball som om vi var Guardiolas disipler. Omgangens første (og største) sjanse kom etter 10 minutter. Lekne kombinasjoner på vår høyreflanke satte Henrik opp til innlegg. Dette finner Øverlands panne, men sistnevnte satte dramaturgi i høysetet da han valgte å sette den utenfor – til produsentens store glede. Løvstakken henger ikke med når vi setter opp tempoet, og kommer halvsekundet for seint inn i nesten alle dueller. At våre to Sunnmøringer på CDM har akillessenene i behold etter 45 minutter, er et Påskens mirakel. Vi har 70-30 i ballinnehav, men går til pause med 0-0.

I garderoben meldes det om at TV-stjernene har fått sminken ødelagt av svette; de skal visst være slitne. Ikke har de skapt en dritt heller. Vi har en råsterk benk, og disse gjør seg klare. Vi skal male dem i stykker i andre omgang.

Det må være sagt: vi er et spillende lag. Korte pasninger. Tiki-taka. Vi lar ballen gå fort langs gresset, og kan spille ut de fleste på en god dag. Men Bergens kunstgressmatter er ikke konstruert for oppholdsvær. Påskeferie er dårlig oppladning til fotballkamp, og dessuten ble vi tørre i halsen av sola.

For før det har gått ti minutter av andre omgang, har Løvstakken lyktes med sine beste to kombinasjoner for kvelden. Vi er på vei opp etter corner, da en helt avsindig presis gjennombruddspasning (filmtriks?) setter spissen alene mot keeper. 0-1. Det eksploderer i bortesvingen, og gladest av alle er NRK. Vi blir forbanna.

Vi fortsetter å male på. Med comebacket mot Tertnes friskt i minne, står vi skyhøyt og jager utligningen. Mann etter mann tør å utfordre. Spiller vegg, spilles fri. Drar av én mann, drar av to, blir taklet. Løvstakken har parkert den metaforiske bussen i målgården. Vi vinner ballen tilbake og prøver igjen, men skaper (som vanlig) mest på dødballer. Bytter gjøres og nye krefter kommer inn, men vi stanger fortsatt mot veggen.

Løvstakken, på sin side, forsøker å utnytte det enorme bakrommet vi etterlater. De slår langt ved enhver anledning og Runar inntar rollen som Hugo Lloris, Tottenhams offensive målvakt. I en duell 25 meter fra mål stuper Løvstakkens soloflyvende spiss inn i førstnevnte med dødsforakt. Kollisjon midt i svevet. Kamikazestil. Kjempesmell, braklanding, og så stillhet. Spillere strømmer til. TV-serien om Løvstakken har alt, nå også luftkamp. Begge involverte karrer seg på beina. Stygge ord blir utvekslet. Fotballaget Løvstakken er på sin side mest fornøyd med oppofringen og oppholdet i spill som kollisjonen medførte. Tullinger.

Etter 80 minutter begynner Løvstakken å tro på seier: de begynner å bli hakket sleipere. Klareringer rettes mot Danmarksplass og Haukeland. Skadeopphold er kjærkomne, og taklingene blir styggere. Gule kort florerer. Deres best trente spiller (i følge TV-serien) får kramper, men vet ikke i hvilket bein. Han må tøye begge, sånn for sikkerhets skyld. De bruker 50 sekunder på å hente ballen på dødball. Vi legger om til tre bak, men skaper fortsatt mest på offensiv dødball. Nærmest kommer Langdalen på corner, men hodestøtet hans pareres på akrobatisk vis. Det ser mørkt ut. Kanskje bare uavgjort?

På overtid kontrer Løvstakken igjen. To mot to, og de utfordrer langs kanten. Første skudd blir reddet, men returen går i mål. Punktum finale. Vi taper 0-2 mot møkkalaget Løvstakken, Bergens nye kjæledegger. Vi gleder oss til returoppgjøret.

 

Stjerner:
*** Håkon Langdalen, viser klasse med og uten ball. Captain Fantastic er nærmest nettkjenning i andre omgang.
** Jonas Larsen, Doktor’n er som vanlig løpssterk og god som ballfordeler. Deler stjernene med midtbanekollega Moldvær.
* Eirik Tveit, endrer kampbildet etter innhoppet. Nær målgivende på innlegg, men tre mann bommer.

Øyeblikket: På overtid, og med seieren halvveis i lomma, blir det for mange inntrykk for Løvstakkens heiteste hode (Petter Hopsdal, journ. anm.). Han går inn for å drepe OJ bakfra i en ufarlig situasjon på midtbanen, et overgrep som i seg selv kvalifiserer til kort. Før dommeren har rukket frem til situasjonen supplerer imidlertid TV-stjernen med en forbløffende mangel på skuespillertalent, da han innbiller seg at OJ har slått ham. Prestasjonen belønnes med direkte rødt kort. Lykke til videre!