Solid – NHH FK 1-4

22. mai 2019

Ny bestenotering for korteste referat: Kampen mot Bremnes søndag 5. mai endte 1-2. Referat slutt.

Og nå, over til lørdagens (lørdag 11. mai, red.anm.) triumf på Stord: Solid ble stiftet i frigjøringsåret 1945, noe deres emblem bærer sterkt preg av. Stemningen var trolig, ironisk nok, svært nasjonalistisk på øyen sør for Bergen etter Hitler tok livet sitt. Så god var den at øyboerne stiftet et fotballag, og bygget en veldig stor fotballbane. At banen er så stor er ikke akkurat fordel Solid, da deres spillestil ikke drar nytte av de gigantiske rommene som oppstår. Det må kunne kalles en generell tendens at desto lengre ut på bygden man kommer, desto tydeligere manifesterer tut-og-kjør-fotballen seg. Heldigvis kan NHH FK fortsatt spille ball, og det var suksessoppskriften denne lørdagen også.

Allerede etter 15 minutter scores kampens første mål. Niko får en retur i fanget rett innenfor sekstenmeteren etter et flott FK-angrep, og ekspederer den pent ned i høyre hjørnet. Dette er sjelden kost for venstrebacken, og mer skulle det bli. Bare 10 minutter senere dundrer Niko ballen i goal fra 20 meter, noe som er enda sjeldnere kost. På samme tid måtte Kristian Brattetveit krype av banen, av den ærlige årsak at han virkelig måtte drite. Dette høstet selvsagt dyp medfølelse fra både med- og motspillere. Solid virket fullstendig avskrudd, og Martin driblet hele banen og scoret rett før pause. Med 3-0 ledelse gikk de Ædle Blaa i garderoben noe overrasket over motstanderlagets lave tenning og dårlige ballfølelse.

Allerede etter 1 minutt av andre omgang satt scoret Martin sitt andre for dagen etter godt forarbeid av Marius. Resten av omgangen var sterkt preget av kampens stilling. Økonomistudentene var mest interessert i å trille kule og seile komfortabelt inn til seier. Solid skapte allikevel mye trøbbel sammenlignet med i første omgang, og styrkene til laget fra Stord kom til sin rett på 0-4 i mot. Dette resulterte i et trøstemål for øyboerne etter litt klønete forsvarsspill, før kampen ble avblåst og fergen skulle rekkes.


Djerv – NHH FK 2-5

22. mai 2019

Håskjold

Fløtten, Bunde, Harald, Niko

Matta, Lars, Holm

Martin, Ulrik, Marius

Målscorere: Marius x3, Atle, Holm.
Bane: Møhlenpris
Dommer: Ganske god

Etter å tatt et sterkt bortepoeng borte mot Frøya var det elleve spillere med troen på årets første trepoenger i seriesammenheng. På Møhlenpris, mest kjent for ikke å ha hatt cornerflagg, samt treningsmatte for bachelorøkonomene ved BI, var vi klare for å møte Djerv. Det vil si, møte Thomas “Ulven” Ulvestad og ti andre som var med. Selv ikke en ung Cristiano Ronaldo var like tydelig fus i alt i hans barndomsår på Madeira, som Ulven. Innkast ved eget cornerflagg? Ulven tar det. Frispark på egen halvdel? Ulven tar det. Femmeter? Ulven tar det. Enorme greier fra en fyr som Bergensfotballen vet å elske (les: hate).

I forkant av oppgjøret postet Djerv en Facebook-status for å mane supporterne til kamp, der NHH-guttene ble karakterisert som ikke-lokale og “Oshlo-gutter”. Ærlig sak dét, selv om det er litt ironisk all den tid over halve laget deres kommer fra Stavanger og Kristiansand. Men la oss ikke dvele vet det. Vi kommer ganske greit i gang med kampen, men det er Ulven FC som skal få nettsus først. Jeg husker ikke hvordan det skjedde (dette referatet skrives noen uker i etterkant), men 1-0 var likevel et faktum. Noen minutter før pause setter Marius opp farten, hvilket gjerne er ensbetydende med scoring. Vi går til pause med 1-1, hvor vi blir enig om å heve kvaliteten på alt vi gjør. Fem minutter tar det før den planen til går til helvete når fire Djerv-spillere kan konkurrere om å sette inn 2-1 på en dødball. Holm klikker noe så momentant at selv Tom Nordlies “mongohøns”-seanse i Start-garderoben blekner. Det fungerer tydeligvis, for det tar ikke mange minuttene før Marius setter inn sitt andre på et raskt og lurt frispark fra oss. Med kvarteret igjen på klokka banker Holm inn sesongens første og vi er plutselig i ledelsen.

Like etter får hjemmelagets kantspiller rødt kort etter å ha oppført seg som en tulling i samfulle 80 minutter. Klimakset kommer når han albuer etter Bunde og pipeblåseren er sikker i sin sak etter å ha hørt Håskjold (som forøvrig ikke så situasjonen) brøler hissig i Djerv-spillerens retning. De siste ti minuttene koser vi oss med ball i laget, Marius fullbyrder hattricket og innbytter Atle banker inn en legendescoring fra spissplass. Etter kampen er Ulven i sitt sedvanlige humør etter å ha tapt fotballkamper og ingen NHH-spillere får dessverre ta ham i hånden. Sånn oppførsel må være lov når du er 35 år, tenker vi.