Sartor FK – NHH FK 0-8 (0-5)

21. februar 2019

Andreas

Alex – Skaasheim – Harald – Martin

Brattetveit – Matta

Marius – Søreng – Lund

Ulrik

Målscorere: Alle
Innbyttere: Skaar, Niko, Bankson, MaalPaal
Bane: Sotra Arena, men ikke arena
Tilskuere: Tilfeldig forbipasserende
Dommere: Var fulltallig først etter 15 minutter
Materialforvalter: Lund oppholdt seg lengst på sidelinjen

Denne dagen var bordet dekket for årets andre kamp for NHH FK, mot Sartor på Sotra. Bortelaget holder til på Sotra Arena, og lever glade dager etter at sjefen for Sartor Senter kjempet gjennom at løypen under sykkel-VM skulle gå rundt senteret. Dette PR-stuntet kan ha vært årsaken til at vi møtte en del kø, men kø var dog ikke den verste hindringen på vei ut mot øyen i havgapet.

Allerede i Fløyfjellstunnelen oppdaget bilen med Kristian Brattetveit som sjåfør at noe var galt. Bilen ristet, og det ble spekulert i om Bratte kontinuerlig lå på den ruglete linjen i veiskulderen. Etterhvert skjønte vi at det ble nødvendig med en inspeksjon av bilens venstre bakhjul, da Andreas som satt til venstre bak omtrent måtte holde seg fast i setet foran. Å stoppe er lettere sagt enn gjort når man først er kommet ut på det lille som er motorvei mot Sotra, så vi endte dermed opp med å komme over Puddefjordsbroen, gjennom Damsgårdstunnelen, og tok først av til høyre mot Laksevåghallen. Det var i grevens tid, for i det vi kom oss ut av rundkjøringen kapitulerte venstre bakhjul fullstendig og rist og dunk ble til kontinuerlig skraping. Lyden var umiskjennelig: Dette var asfalt mot metall.

En lukt som ha vært giftig fylte bilen, og de fem herremennene krabbet ut av sitt resignerte fartøy. Synet av venstre bakhjul, eller det som var igjen av venstre bakhjul, sendte et kaldt gufs nedover ryggen på økonomistudentene. Aksel Skaar tok affære, fikk på seg en gul vest, og stilte seg i veien for å hindre kjedekollisjon som en konsekvens av vårt revnede dekk. Kristian Brattetveit ringte til bilens eier, sin egen far, for å få instruksjoner for videre håndtering av situasjonen. De resterende badegjestene ruslet rundt bilen, humret litt, tok noen bilder, men forsøkte også å vise sympati med Kristian som trolig og godt begrunnet følte litt på stresset.

Vår reddende engel ble Brattetveit Senior. Den heroiske mannen trappet opp med en ny bil til fotballspillerne, mens han selv tok over det havarerte fremkomstmiddelet som sto i veiskulderen på Laksevåg. Vi kunne altså bare forflytte våre topptrente kropper og nødvendige bagasje til en ny farkost, som nå skulle ta oss hele veien ut til Sotra! Allerede før kampen var i gang var nok slaget om dagens tre stjerner allerede avgjort.

Vi var samlet alle menn i garderoben omtrent 20 minutter før kampstart. Oppvarming var av minimal karakter, noe som tilsynelatende gjorde at vi kom litt tregt i gang. Etter 15 minutter var Sartor-spillerne dypt frustrert over å bli løpende mye i mellom, og valgte å høvle ned den eminente kanten Erlend Lund. Motivet for dette overfallet kan ha vært nyansert, da Lund stilte i Uggs på Sotra. En soleklar rookie-mistake, da alle med lang fartstid hos De Ædle Blaa vet at å stille i byklær mot striler er en særdeles dårlig idé. Det 15.minutt var usedvanlig innholdsrikt, da det var også i dette øyeblikk at linjedommerne kom på banen. Så langt hadde ett stykk linjedommer stått tafatt på siden med to flagg i hånden. På benken ble det spekulert i hvorvidt denne mannen hadde magisk syn og kunne se i vinkel, som dermed gjorde det mulig for ham å kontrollere begge offsidelinjer ved å stå passivt mellom trenerteamene. Det viste seg at dette ikke var tilfellet, da linjedommer nr. 2 trappet opp parallellt med maltrakteringen av Lund og offsidelinjene ble ivaretatt på vanlig vis.

Etterhvert ble første omgang en målfest. Vi kjørte mildt sagt på, og da vi gikk til pause sto det 5-0 på tavlen. Harald mente i pausen at Sartor nå var å betrakte som “levende kjegler”, og at dette var en god mulighet til god gammeldags shadow-trening. Det ble gjort tre bytter i pausen: Banks inn for Harald, Skaar inn for Matta og MaalPaal inn for Marius. Shadow-treningen ble iverksatt med middels overbevisning. Andre omgang var preget av demotiverte spillere på begge lag. Et par FK-ere slet også med å holde seg alvorlig, da en del av Sartors spillere hadde noen førstetouch rett fra Sunday League. Som alle kamper tok også denne heldigvis slutt, og “det er så jævlig dårlig at jeg blir kvalm” fra Sartors assistenttrener sier sitt. Det endte med en 8-0 seier.

Vi kom oss begivenhetsløst hjem til fastlandet, noe de fem i Brattetveits bil var spesielt takknemlige for. Kvelden var likevel alt annet enn begivenhetsløst. Det var på tide med et sagnomsust arrangement, nemlig Den Ædle Spritfest. Christian Søreng var en av de som jobbet hardest denne kvelden. I sekundet noen drakk med feil hånd, var han der og meldte på de, som medførte straffeshots for de fleste. Ifølge jungeltelegrafen skal Søreng derimot ha holdt på alkoholen hver gang han tok shots, gått på badet og spyttet det ut. Ikke rart mannen var så oppegående som han var. Hva som ellers foregikk utover kvelden forblir blant fremtidens ledere, dersom noen husker det. Det var trolig noen som ble like kvalme som assistenttreneren til Sartor, men da av helt andre grunner. God stemning var det i hvert fall uansett.

Stjerner:
*** Kristian Brattetveit (med familie), som stiller med to biler for så å prestere fantastisk på spritfest.
** Ulrik scorer en del mål
* Martin scorer også en del mål

Reklamer

Kvernbit – NHH 0-4 (0-1)

11. februar 2019

Eystein

Erik J(1936) – Bunde – Harald – Niko

Brox (FC) – Skaar

Marius – Ove – Lund

Ulrik

Målscorere: Niko, Harald, MaalPaalx2
Innbyttere: Atle, MaalPaal (logistikkproblemer førte til at Atle og Paal mistet oppvarmingen, og startet derfor på benken), Andreas Bertelsen (1936) og Erik Wold (1936)
Bane: Nordre Holsnøy
Tilskuere: Brøytekanter
Dommere: Christoffer Tveit og co.
Materialforvalter: Kjetil

På denne fredagen var duket for årets første kamp for De Ædle Blaa, og spenningsnivået var høyt ettersom dette ville bli årets første møte med fotballen for de aller fleste. Som vanlig er Bergens værguder nådeløse i januar/februar, så antall fotballtreninger for 2019 er foreløpig en smultring. Heldigvis har noen striler på Nordre Holsnøy på mirakuløst vis klart å holde banen sin fri for is, som gjorde det mulig for oss å sparke i gang Vinterserien tre lange mil nord for Helleveien 30 mot Kvernbit.

Vinterserien, som vanligvis er en heller trøtt affære, er i år langt mer attraktiv. Som kjent rykket NHH FK ned til femtedivisjon i fjor, men gjenoppstandelsen i fjerdedivisjon gikk lynraskt. Fotballaget Odda, som endelig har sett seg lei av å ødelegge annenhver helg ved å reise XXX antall timer til bortekamp, har valgt å trekke seg fra fjerdedivisjon. Vi har selvsagt forståelse og respekt for Oddas avgjørelse, og er dem evig takknemlige. Som en konsekvens av våre måneder på norsk fotballs nivå seks, har vi nå havnet i vinterserien klasse B, som består av lag fra femte- og sjettedivisjon. Dette gjør at sjansene for å sikre seg den gjeve premien på 10 000,- er langt større enn normalt for de griske tallknuserne fra NHH. Det er verdt å notere seg at det i vinterserien – så vel som i arbeidslivet – er penger som motiverer økonomistudenter.

Uansett – mirakelmennene på Nordre Holsnøy hadde klart å holde banen fri for is. Selv om det er en beundringsverdig prestasjon, er ikke bussforbindelsen til banen like beundringsverdig. Dermed ble vi pent nødt til å be hjemmelaget plukke oss opp på Flatøy bussterminal. Der ble vi møtt av en smørblid mann ved navn Inge, som tidlig spøkte med hvordan han nå kidnappet oss. Vi lo nervøst, og latet som ingenting. Med tanke på den dårlige bussforbindelsen så vi det også nødvendig å flytte kampen 10 minutter frem for å rekke å komme tilbake til Bergen Kommune før midnatt, noe det medgjørlige hjemmelaget gikk med på. IL Kvernbit viste seg fra sin beste side, og vi hadde ikke klart å spille denne kampen uten Inge og støtteapparatet til vårt kjære motstanderlag.

På en grønn matte, med flombelysning og yr i lufta, lå alt nå klart for 90 minutter med høye skuldre og sjarmerende/sjokkerende førstetouch. Begge lagene bar tydelig preg av den lange vinteren, men vi har hatt så lang pause fra fotballen at det nå ulmer tendenser av nybegynnerflaks i våre rustne skrotter. IL Kvernbit har trolig hatt noen treninger i forkant av denne kampen, og det viser seg at nybegynnerflaksen vi har opparbeidet oss i løpet av vinteren er nøyaktig det vi trenger i denne kampen.

I det 15. minutt har Lund et pent driv på vår venstre kant, og legger ut til Niko. Med et overraskende presist såletouch karrer venstrebacken seg inn i hjørnet av 16-meteren, og skyter et forholdsvis rolig skudd i det lengste hjørnet forbi en lite-til-middels mobil keeper. Scoringen går åpenbart til hodet på Niko, som ler høyt av verdens lengste sklitakling utført av midtstopperen til Kvernbit et par minutter senere. Onde tunger skal ha det til at dette var usportslig opptreden, og burde resultert i gult kort. Uavhengig av det sto det nå 1-0 i favør oss, en stilling som stod til pause.

Andre omgang sparkes i gang med litt høyere intensitet, og vi legger et høyt press på Kvernbit. Dette gir store målsjanser, og Harald får stå helt alene på bakerste stolpe på et corner i det 60. minutt. Det står 2-0 i favør oss, og Kvernbit faller litt sammen. Vi fortsetter å kjøre på, og Floridabrune MaalPaal ser ut til å ha nytt spesielt godt av den lange vinteren. Han er iskald alene med keeper ti minutter etter Haralds scoring, og det står 3-0 til NHH FK. Kvernbit banner og steiker, noe som gjør MaalPaal desto mer ivrig. Et par minutter før slutt dundrer han nemlig ballen i vinkelen fra 30 meter som bare MaalPaal kan. Kampen er avgjort for lenge siden, men det er uansett deilig å se at ferdighetene sitter i fingertuppene.

I det kampen blåses av gjelder det å komme seg av banen fortere enn svint, for å rekke bussen fra Flatøy til Bergen. Vi er helt avhengige av støtteapparatet rundt Kvernbit igjen, og Inge synes at dette var “en god gjennomkjøring”. Fire i sekken mot NHH FK er altså Kvernbit tilsynelatende fornøyd med. Dessverre går ikke hjemreisen på skinner for alle. De fleste av oss blir kjørt til Flatøy et par minutter før bussen tilbake til sivilisasjonen går, men vår eminente trener, Aksel Skaar, vet tilsynelatende ikke forskjellen på Frekhaug og Flatøy. Han er også tom for strøm på telefonen, som gjør at Atle, nå leder for en bekymret gjeng på Flatøy bussterminal, ser seg nødt til ty til alle midler for å komme i kontakt med Skaar. Atle ringer Solstrand Mur AS, som visstnok leder til mannen som har kjørt Skaar fra kampen. Skaar er blitt satt av på Frekhaug av Solstrand Mur AS, som i Kvernbits serviceinnstilte ånd kjører tilbake til Frekhaug for å se til vår trener. Da er Skaar forsvunnet fra bussholdeplassen, fortsatt uten telefon og kontakt med omverden. Vi holder bussen i et par minutter, men innser at ikke er til hjelp siden Skaar nå trolig befinner seg i skogen og har iverksatt alle nødprosedyrer han lærte på befalskolen. Heldigvis overlevde treneren vår dette bygdemarerittet, og vi sier oss godt fornøyde med en 4-0 seier i første kamp i 2019.

Stjerner:
* Inge og IL Kvernbits støtteapperat
** MaalPaal
* 1936 og FC som låner oss spillere