NHH FK – Catholic University of Portugal 0-0 (0-0)

26. juli 2017

Rønning

Fløtten – Gooder – Hjallis – Mario

Nicolai – Sorte P

Hylin – Mjøs – Talentet

Atle

Bane: Kunstgress, tørr
Tilskuere: Rypene
Dommere: God dommerkvartett, til tross for hissig fjerdedommer.

Turneringen går unna i forrykende fart. Allerede dagen etter pangåpningen mot Finland var det klart for andre og siste gruppespillskamp. Denne gangen stod det katolske vertsuniversitetet på motsatt banehalvdel. Med poeng ville vi være klar for kvartfinale, mens en seier hadde garantert oss avansement som puljevinnere. Etter å ha pratet med lokalbefolkning på et vannhull kvelden før ble det klart at den neste CR7 neppe var å finne på motstanderlaget. Dermed måtte coach Fløtaker virkelig tenke seg om da laget skulle settes. Dette resulterte i intet mindre enn ti endringer fra laget som startet mot Finland. Etter det sjokkerende valget om å vrake Hjallis og Mario fra kamptroppen i første kampen hadde Fløte endelig blitt edru, og de to var tilbake i både kamptropp og førsteoppstilling.

Nordmenn på tur til syden som vi er satt vi på benken i baris for å maksimere soltiden. Dette fikk fjerdedommer til å tenne på alle plugger. Med bestemt røst uttalte han “this is football. If you want to be tourists, go to the beach!” Videre brukte han all energi på å passe på at kun en på benken stod oppreist. Denne dommeren kommer til å gjøre det stort.

Kampen åpnet særdeles kaotisk. Ingen av lagene var i stand til å sette noe særlig spill, hvilket resulterte i mange brudd og en del løping i sommervarmen. Mange fryktet det verste da Marius tok telling etter fem minutter. Heldigvis har mannen fra Fana en smerteterskel Erik Bertrand Larsen ville vært stolt over, og han fullfører omgangen. Både ankelen og mannen har sett lettere ut enn i dag. Utover omgangen setter kampen seg, og det er teknikerne fra Norge som styrer kampen. Sammenligninger med Bayern München blir overhørt på tribunen. Det er likevel få sjanser å skrive hjem om, og vi går til pause med 0-0

2. omgang settes i gang med to bytter. Samen vår er kommet inn på back og vår lille tekniske danske er kommet inn på midtbanen. Kampen endrer seg ikke mye med få sjanser og mye kriging, selv om det er vi som har mest kontroll på kula. Bulldozerne Hjallis og Gooder gjør livet utrivelig for ellers så hjemmekjære portugisiske spisser.

Dette var kampen der vår bloggaktuelle keeper endelig fikk noe å gjøre. 10 minutter før slutt kom portugiserne gjennom alene med Rønning. Sisteskansen gjorde seg stor (noe som var særdeles lettere for et par måneder siden) og gjør en mesterlig redning. Smultringen står fortsatt etter endt grunnspill.

Kampen ebber ut i 0-0 etter at vi har noen halvsjanser på tampen. Dette er nok til å vinne gruppen vår, noe vi tar imot med en glad og noe forfjamset mine.

NYHETSVARSEL! Vi møter Portugallaget Evora i kvartfinale 09:30 fredag morgen. Vi kjører på!

Stjerner:
*** Gooder
** Hjalmar
*  Rønning


University of Jyvaskala (FIN) – NHH FK 0-3 (0-1)

25. juli 2017

Rønning

Hasle – OJ – Kvam – Vara

Fløte – SorteP

Larsen – SBjerke9 – Holm

Jesus

Innbyttere: Ola, Hylin, Atle, Kasper, Gooder, Mjøs og Nico
Bane: Kunstgress, tørr
Tilskuere: Tre benkede finner, en hel gjeng med portugisere
Dommere: Skyhøyt nivå – her har Hordalandsfotballen noe å lære.

Vi er endelig på plass i Syden – og har allerede rukket å spille vår første kamp. Før vi gyver løs den elleville 3-0-seieren over Varas landsmenn fra University of Jyvaskala må vi tradisjonen tro flette inn noe utenomsportslig piss først.

Reisen og oppholdet gikk knirkefritt helt til vi begynte å påpeke at det rett og slett hadde gått FOR bra. Da vi landet i Porto ville heldigvis Bråten det annerledes – han la dermed igjen passet inne på flyet. Etter dette har vel egentlig det meste gått rett i dass. Guiden vår “hadde andre planer” og valgte dermed å ikke møte oss lørdag ettermiddag. Gooder tok imidlertid ansvar og ledet vei til akkreditering og bespisning. Et måltid vi sent (aldri?) vil glemme. Deretter bar det etter en drøy times venting videre til innsjekking i studentboligene – stedet der Hatleberg møter Bergen Fengsel.

Oppholdet åpnet med en nødvendig og velfortjent fridag allerede søndag. Den brukte vi til en rolig treningsøkt i glovarme omgivelser. Heldigvis blåser det konstant i dette landet. Deretter tok vi en rolig tur på stranden der de herligste drikker ble konsumert, før flere av guttene fikk i seg et skikkelig toppidrettsmåltid på McDonalds. Med dette var vi klar for ukens høydepunkt: Åpningsseremonien. Gooder og Sandvik var riktignok på et tre timer langt technical meeting der fotballens regler ble gjennomgått grundig. I tillegg ble det en trekning foretatt; vi havnet i tremannsgruppe sammen med nevnte University of Jyvaskala og vertsuniversitetet Universidad do Porto. Dette gir oss fridag både tirsdag og onsdag – noe som muliggjorde en tre-dagerstur til Magaluf. Den er foreløpig skrinlagt. Men tilbake til åpningsseremonien; med avreise fra fengselet 19:00 var det kanskje noe skuffende at “showet” ikke skulle starte før 20:30. Disiplinerte som vi er fant vi oss et vannhull like i nærheten – det er tross alt viktig å holde seg hydrert i varmen. Skuffende nok var ikke åpningsseremonien i gang før klokken nærmet seg 21:30. Deretter fulgte en parade gjennom Portos vakre gater, før arrangementet nådde nye høyder med en fortryllende konsert av fire lokale gitarister iført kappe. Det tekniske spilte dessverre ikke helt på lag med det lokale bandet, men selv om lyden røk midt i sangene fullførte de verdenskjente gitarkameratene fra Porto konserten. Underholdningsverdien tok seg ytterligere opp da samtlige lag skulle opp på scenen for å bli tatt bilde av. Showet ble avsluttet med fem taler på portugisisk – utrolig hyggelig for alle tilreisende. Alt i alt fem velbrukte timer før vi omsider var i seng i fengselet.

Mandag morgen begynte nemlig tidlig. Med kampstart 09:30 måtte vekkerklokken stilles på 07:00. Allerede utenfor fengselet møtte vi dagens motstander fra Finland – en høylytt og irriterende gjeng på bussturen til kamp. Vi møttes til dyst i en temperatur som skremmer vettet av både norske og finske fotballspillere. Heldigvis har vår lovende kaptein Vara (13/17-dels finne) gjennomført 2 ukers opptrening i sauna. Vi fryktet finnene hadde kjørt seg opp på Mika Myllylä-substanser da de startet kampen i et forrykende tempo og satt oss under press. Noe beroligende var det derfor da Larsen kjørte et ellevilt rykk forbi en forvirret finne som gikk rett på trynet. Derfra og ut minnet finnene mer om Janne Ahonen da han i 2005 satte utfor bakken i Planica med solid promille, hoppet 250 meter ( verdensrekord på tidspunktet), men falt – de ville mye, men var kanskje ikke godt nok forberedt.

Første omgang fortsatte med stillingskrig, men utover omgangen begynte vi å få et trykk på dem. Det hele utløste seg i at Jesus – direkte fra Palmesus – Aasen stusset gjennom SBjerke9 som klinket ballen stolpe inn bak en fortvilt Pirka i målet til Finland. Litt for lenge etterpå blåser dommeren av til pause, noe både nordmenn og finner var særdeles fornøyd med.

I andre omgang stekte solen som aldri før, og vi tok mer og mer over spillet. Som alltid førte dette til noe nonchalant spill i bakre rekker. Etter å ha blitt enige om å holde det enkelt de første minuttene av omgangen var det derfor naturlig at Rønning prøvde å tre ballen mellom tre finner til Fløtaker. I ekte norsk panikk meide FKs Martin Andresen ballen ut til kast. Få det bort.

Bare fem minutter ut i omgangen gir dominansen avkastning. Ulrik tråkler seg gjennom det finske forsvaret og blir taklet. Vi roper på straffe, men Randi Bjerkes eldste sønn plukker opp ballen og smeller den ned i lengste.

Han kysser Norge-emblemet og dediserer scoringen til mammaen på Ullern . Noen minutter senere er vi igjen frempå. Et nydelig angrep der SBjerke9 finner Fløtaker på et sjeldent dypt løp – ballen slås inn mot Ulrik som stupheader like over. Etter dette har Finland lite å komme med. Vi gjør fem bytter i løpet av omgangen, og mister flyten noe. Likevel er det vi som er farligst. Et kvarter før slutt finner en lang corner Fløte på bakerste. Ballen heades på tvers til en umarkert OJ som på atletisk vis brassesparker ballen i nettet. Kjekt med scoring for Langemann.Han har tross alt mye å revansjere etter noen stygge markeringsglipper i Poznan for to år siden. De siste 15 var preget av at to Nordiske lag spilte kamp i syden. Tempoet falt, og vi kontrollerte inn kampen til 3-0.

For å oppsummere kan vi si at arrangementet så langt er på det jevne – det eneste vi har å utsette er at de kantineansatte har et intenst ønske om å forgifte alle deltakerne. Heldigvis er vi ved godt mot – pilsen koster rundt 2 € og vi smadret finnene 3-0 i åpningskampen.

Med Matti Nykänen som forbilde gyver vi nå løs på fridagene med fandenivoldsk innstilling.

Stjerner:
*** SBjerke9
** Larsen
* Bråten