NHH FK – Kuban State University 0-3 (0-1)

29. juli 2017

Rønning

Hasle – Kvam – Hjallis – Fløtten

Fløte – SorteP

Larsen – SBjerke9 – Holm

Jesus

Innbyttere: Hylin, Talentet, Gooder, Atle, Mjøs, Nicolai
Bane: “Fort” L
Tilskuere: Fans av SBjerke9, Den røde armè
Dommere: Fremdeles høyt nivå

Etter å ha sneket oss til semifinale etter straffekonkurranse mot Évora torsdag har guttene faktisk forberedt seg godt. Det store spørsmålet er om forberedelsene kanskje ble for gode? Guttene våknet i hvert fall uthvilt fredag morgen, og følte seg umiddelbart rar. Ingen is, ingen slalombrus og ingen More Club. Hvordan ville dette slå ut? Tradisjonelt sett er vi best når vi er bånnkjørt.

På motsatt banehalvdel ventet Andrej Arshavin og 10 andre av Putins stolte sønner. Da i tillegg Trefilov viste seg på sidelinjen regnet vi ikke med mye unnasluntring fra bolsjevikBoysa.

MarxistMennene startet også best. Arshavin var tidlig alene gjennom, men sleivet ballen til side for mål. Dette må utvilsomt ha gjort noe med hans selvtillit, for da han fem minutter senere kom alene med Yedi-Rønning valgte han å kjøre et dive som selv Ashley Young ville ment var for mye. Gult kort og en skyllebøtte på norsk fra Fløtten ble resultatet.

Utover i omgangen tok vi mer over og StalinSønnene ble løpende mye imellom. De russiske bjørnene i midten bak var dog vanskelige å bryte gjennom og vi slet med å skape sjanser. Nærmest var vi da Youngster Holm slo en glimrende pasning i bakrom til LikegyldigeLarsen. Han prøvde å lobbe den over keeper, men den gikk like utenfor. Det ville etterhvert mot pause, og vi tenkte at 0-0 var jo helt kurant. Den lille rotta av en Arshavin ville det dessverre annerledes. En siste gang var han igjennom mot Rønning, og med omgangens siste spark på ballen tuppet han den såvidt forbi keeper og over linja. Mållsurt.

I pausen rådet som alltid optimismen og samtlige følte vi hadde russerrevene på den berømte gaffelen. Den andre omgangen fortsatte som den første sluttet. Vi hadde mye ball, men KGB-karene hadde parkert bussen og sjansene uteble. I stedet var det GorbatsjovGutta som skulle få juble igjen. Etter halvspilt andreomgang hang vi ikke med i svingene og en fyr med hockeysveis kunne sette inn 2-0. Vi tenkte “fuck it”, la om til 3 bak og sendte alt frem. Det ville seg imidlertid ikke i dag – onde tunger vil kanskje påstå at vi brukte opp flaksen mot Èvora i går. Noen minutter før slutt kommer SibirSliterne til skudd på en av fryktelig mange kontringsmuligheter. Og igjen må en resignert Rønning plukke ballen ut av buret.

Kampen ender 3-0 og drømmen om finale i Porto er lagt i grus. Troppen er imidlertid ved godt mot og klar for bronsefinale mot Universitè de Bordeaux. Om vi unner oss is og slalombrus i kveld? Vi sier som Jerry; det kan hända.

Stjerner:
*** Fløtten
** Holm
* Fløte

Advertisements

NHH FK – Universidad de Évora 3-1 etter straffer (0-0)

28. juli 2017

Rønning

Fløtten- Kvam – OJ – Hjallis

Fløte – SorteP

Larsen – SBjerke9 – Holm

Jesus

Innbyttere: Hylin, Hasle, Talentet, Gooder, Atle, Mjøs og Nico
Bane: Det vanlige
Tilskuere: Fans av SBjerke9
Dommere: Særdeles stødige

Etter å ha stukket av med gruppeseieren på imponerende vis, har gutta ladet batteriene for å være best mulig forberedt til sluttspillet. Anført av coach Fløte har “frihet under ansvar”-begrepet vært vårt mantra for å bygge overskudd. Tirsdag spiste vi en særdeles utsøkt fellesmiddag med NHHI Fotballrypene, hvor allsangria, sommer, sol og berusende ord var sentrale variabler. Middagen ble etterfulgt av nærmere iakttagelse av Portos yrende kulturliv. Vi konstaterer at det ikke bare er på banen vi leverer. Spesielt Rønning og Gooder leverte prestasjoner vi sent vil glemme. Sannsynligvis har de selv glemt det, men vi skal sørge for at de ikke glemmer. Godt å se at guttene holder internasjonalt nivå også her.

Onsdag var vi igjen ute for å kjenne litt på hva Porto har å by på. Dette på tross av at flere av våre sterkeste spillere måtte vekkes til vors i 22-tiden. Pliktoppfyllende som vi er kom vi oss på beina og fikk smake på tårnene også denne kvelden. Selv lagets eldste, Jørgen “Far” Vara Skogholt, var med – en solid prestasjon når man tar i betraktning at han hadde avreise til utveksling i Sydney kl 05:30. Mer fra denne kvelden tror jeg ikke vi ønsker å dele (hei på deg Randi Bjerke!).

Etter knallsterk restitusjon og mange egentreninger av høy klasse var det fredag duket for kvartfinale mot University of Évora. De regjerende portugisiske mesterne hadde tatt seg til videre fra sin gruppe med Universidad de Almerìa, Université de Lille og University of Cyprus.

Kampen åpner i et forrykende tempo. Det blir fort klart at portugiserne stort sett er litt raskere og litt mer på hugget i duellspillet. Det er ikke til å skyve under en stol at de hadde noen farligheter i starten av kampen. Vi rir vel egentlig ikke av stormen heller – så ærlige må vi være. Den første halvtimen er mer eller mindre et bombardement mot Rønning i buret. I motsetning til Coach Fløtaker har heldigvis portugiserne problemer med å sette ballen i mål. Blant annet kommer en portugiser kliss alene på ti meter. Vi priser oss lykkelige for at han får noe som må være et alvorlig hjernedrypp, og murer ballen til kast. I omgangens siste fem minutter finner vi igjen godfølelsen fra Adega Sportsbar, og treffer hverandre med et par pasninger. Vi ser faktisk gode ut, og får en bra kontringsmulighet som dessverre skusles bort med et unøyaktig legg fra Larsen.

Andre omgang starter på samme måte som den første sluttet. Portugiserne begynner omsider også å merke at det er fryktelig varmt i Syden, og det åpner seg rom. Holm er aktiv på venstrekant, og SBjerke9 snurrer som vanlig rundt sin egen akse i mellomrommet. Likevel greier vi ikke å omsette “overtaket” i det helt store. Utover omgangen forsvinner godfølelsen fra Adega, og vi ligner stadig mer på gjengen som styrte More Club 26 timer før kampstart.

Portugiserne er ikke like glad i å løpe hjemover som de er til å løpe fremover, men DU VERDEN som de løper fremover. Portugisernes nummer 17 kunne for øvrig skilte med en fysikk verden ikke har sett maken til siden Alex Jensens legendariske prestasjon på femtekullsshow høsten 2015. Guttene i Norge-drakt ser imidlertid ikke like pigg ut. Vår Store Nordmann Jipp Japp Kvam går gulpende gjennom hele andreomgang. Han påstår det skyldes sportsdrikker han drakk i pause. OJ stiller seg noe tvilende. Også Fløtaker og Larsen slet med noe dårlig mage – kanskje ingen god idè å lade opp med “badly cooked meat” på Ali Cantina kvelden før kamp.

Portugiserne har et par halvsjanser i 2. omgang også, men Rønning bruker sine yedi-krefter til å styre ballene utenfor mål, til nøds i stolpen. De roper også forståelig nok på straffe et par ganger, men vi roper enda sintere tilbake. Så dommeren kaller det uavgjort og sier: “play on”.

Det skal sies at vi(!) faktisk har en gigantsjanse like før slutt. Jesus spilles fint gjennom alene med keeper. Den ellers så giftige sørlendingen lefser ballen til side for mål. Den går på solstikk-kontoen. Noen minutter senere tråkker Fløtaker over og ber om å bytte. “Legg deg ned, for faen!” gaules det fra Marius på sidelinjen. Den skadde bergenseren får deretter klarsignal til å gi medisinsk hjelp til Matta. Illsinte portugisere klager på tempoet til Marius, men han må skuffe dem – “I’m sorry – I am injured…”. Inn kommer i hvert fall toget fra Bækkelaget – Jacob “NSB” Hylin.

Kampen ebber ut med 0-0, og siden dommere er dyre i drift går vi rett på straffesparkkonkurranse. Ingen nordmenn er uenig i den avgjørelsen. Hjallis, OJ, Kvam og Jesus trer mer eller mindre selvsikkert frem og melder seg. Larsen blir spurt om å ta det siste, “samma for meg” svarer den likegyldige lørenskogingen med et skuldertrekk. Hjallis åpner ballet med en selvsikker sleiv ned i høyre hjørne. Rønning, med en tenning vi ikke har sett siden den berømte Toxic-episoden på spritfest høsten 2016 (eller så vi ikke dette så sent som 03:00 natt til onsdag?), er kvikk nede i hjørnet og plukker den første straffen enkelt. Den nevnte likegyldige lørenskogingen trer deretter frem og ser likegyldig ut. Straffen er svak, og Evoras keeper, som faktisk er enda lavere enn vår, redder. Straffe to til portugiserne blir ekspedert utagbart. 1-1. Vår tredje straffe blir også iskaldt satt av vår langstrakte siddis. Rønnings brøling på streken gir flashback til en bakgate et sted mellom Adega og More Club. Det funker og han redder den tredje straffen mesterlig. Kvam har studert Beckham anno 2004 mot nettopp Portugal. Ikke like mange tatoveringer, men ganske lik straffe. Det ryktes at ballen fortsatt har en stigende kurve. Évoras straffe nr. 4 reddes også av tigeren fra Tromsø, og Jesus kan avgjøre med femte og siste straffe. Han finner tilbake til scoringsformen og setter den til ellevill jubel fra 20 galne FKere. At ingen ble skadet i jubelscenene er i bunn og grunn et under.

Etter kampen havner coach Fløtaker i klinsj med coachen til Portugal. Portugiseren på 50 år nektet å takke for kampen, og meldte “You play zero football. Zero!”. Fløte ville ikke være noe dårligere og gikk rett på karakterdrap. “Seriously. You are an old man”. Solid comeback av journalistspiren der.

Vi er nå Nils Johan Sembs siste tynnslitte håp for at han skal klare å fortsatt klore seg fast til jobben som toppfotballsjef i Norge. Ellers er alt som det pleier rundt NHH-FK; eventyrlig flyt og tilfeldige mennesker vil ta bilde med SBjerke9. Randi Bjerkes førstefødte har faktisk levert så bra her nede at de frivillige portugiserne har laget egen supportersang. Semifinalen går av stabelen 09:30 lokal tid. Hvem som står på motsatt banehalvdel er fortsatt et mysterium. I det opprinnelige oppsettet skulle vi møte vinneren av kvartfinale 3 – altså russiske Kuban State University. Nå ser det ut til at arrangøren har ombestemt seg, og at vårt neste hinder heter Universitè de Lille. “This is Portugal” – mer inkompetent enn Odda?

Stjerner:
*** Rønning
** OJ
* Kasper


NHH FK – Catholic University of Portugal 0-0 (0-0)

26. juli 2017

Rønning

Fløtten – Gooder – Hjallis – Mario

Nicolai – Sorte P

Hylin – Mjøs – Talentet

Atle

Bane: Kunstgress, tørr
Tilskuere: Rypene
Dommere: God dommerkvartett, til tross for hissig fjerdedommer.

Turneringen går unna i forrykende fart. Allerede dagen etter pangåpningen mot Finland var det klart for andre og siste gruppespillskamp. Denne gangen stod det katolske vertsuniversitetet på motsatt banehalvdel. Med poeng ville vi være klar for kvartfinale, mens en seier hadde garantert oss avansement som puljevinnere. Etter å ha pratet med lokalbefolkning på et vannhull kvelden før ble det klart at den neste CR7 neppe var å finne på motstanderlaget. Dermed måtte coach Fløtaker virkelig tenke seg om da laget skulle settes. Dette resulterte i intet mindre enn ti endringer fra laget som startet mot Finland. Etter det sjokkerende valget om å vrake Hjallis og Mario fra kamptroppen i første kampen hadde Fløte endelig blitt edru, og de to var tilbake i både kamptropp og førsteoppstilling.

Nordmenn på tur til syden som vi er satt vi på benken i baris for å maksimere soltiden. Dette fikk fjerdedommer til å tenne på alle plugger. Med bestemt røst uttalte han “this is football. If you want to be tourists, go to the beach!” Videre brukte han all energi på å passe på at kun en på benken stod oppreist. Denne dommeren kommer til å gjøre det stort.

Kampen åpnet særdeles kaotisk. Ingen av lagene var i stand til å sette noe særlig spill, hvilket resulterte i mange brudd og en del løping i sommervarmen. Mange fryktet det verste da Marius tok telling etter fem minutter. Heldigvis har mannen fra Fana en smerteterskel Erik Bertrand Larsen ville vært stolt over, og han fullfører omgangen. Både ankelen og mannen har sett lettere ut enn i dag. Utover omgangen setter kampen seg, og det er teknikerne fra Norge som styrer kampen. Sammenligninger med Bayern München blir overhørt på tribunen. Det er likevel få sjanser å skrive hjem om, og vi går til pause med 0-0

2. omgang settes i gang med to bytter. Samen vår er kommet inn på back og vår lille tekniske danske er kommet inn på midtbanen. Kampen endrer seg ikke mye med få sjanser og mye kriging, selv om det er vi som har mest kontroll på kula. Bulldozerne Hjallis og Gooder gjør livet utrivelig for ellers så hjemmekjære portugisiske spisser.

Dette var kampen der vår bloggaktuelle keeper endelig fikk noe å gjøre. 10 minutter før slutt kom portugiserne gjennom alene med Rønning. Sisteskansen gjorde seg stor (noe som var særdeles lettere for et par måneder siden) og gjør en mesterlig redning. Smultringen står fortsatt etter endt grunnspill.

Kampen ebber ut i 0-0 etter at vi har noen halvsjanser på tampen. Dette er nok til å vinne gruppen vår, noe vi tar imot med en glad og noe forfjamset mine.

NYHETSVARSEL! Vi møter Portugallaget Evora i kvartfinale 09:30 fredag morgen. Vi kjører på!

Stjerner:
*** Gooder
** Hjalmar
*  Rønning


University of Jyvaskala (FIN) – NHH FK 0-3 (0-1)

25. juli 2017

Rønning

Hasle – OJ – Kvam – Vara

Fløte – SorteP

Larsen – SBjerke9 – Holm

Jesus

Innbyttere: Ola, Hylin, Atle, Kasper, Gooder, Mjøs og Nico
Bane: Kunstgress, tørr
Tilskuere: Tre benkede finner, en hel gjeng med portugisere
Dommere: Skyhøyt nivå – her har Hordalandsfotballen noe å lære.

Vi er endelig på plass i Syden – og har allerede rukket å spille vår første kamp. Før vi gyver løs den elleville 3-0-seieren over Varas landsmenn fra University of Jyvaskala må vi tradisjonen tro flette inn noe utenomsportslig piss først.

Reisen og oppholdet gikk knirkefritt helt til vi begynte å påpeke at det rett og slett hadde gått FOR bra. Da vi landet i Porto ville heldigvis Bråten det annerledes – han la dermed igjen passet inne på flyet. Etter dette har vel egentlig det meste gått rett i dass. Guiden vår “hadde andre planer” og valgte dermed å ikke møte oss lørdag ettermiddag. Gooder tok imidlertid ansvar og ledet vei til akkreditering og bespisning. Et måltid vi sent (aldri?) vil glemme. Deretter bar det etter en drøy times venting videre til innsjekking i studentboligene – stedet der Hatleberg møter Bergen Fengsel.

Oppholdet åpnet med en nødvendig og velfortjent fridag allerede søndag. Den brukte vi til en rolig treningsøkt i glovarme omgivelser. Heldigvis blåser det konstant i dette landet. Deretter tok vi en rolig tur på stranden der de herligste drikker ble konsumert, før flere av guttene fikk i seg et skikkelig toppidrettsmåltid på McDonalds. Med dette var vi klar for ukens høydepunkt: Åpningsseremonien. Gooder og Sandvik var riktignok på et tre timer langt technical meeting der fotballens regler ble gjennomgått grundig. I tillegg ble det en trekning foretatt; vi havnet i tremannsgruppe sammen med nevnte University of Jyvaskala og vertsuniversitetet Universidad do Porto. Dette gir oss fridag både tirsdag og onsdag – noe som muliggjorde en tre-dagerstur til Magaluf. Den er foreløpig skrinlagt. Men tilbake til åpningsseremonien; med avreise fra fengselet 19:00 var det kanskje noe skuffende at “showet” ikke skulle starte før 20:30. Disiplinerte som vi er fant vi oss et vannhull like i nærheten – det er tross alt viktig å holde seg hydrert i varmen. Skuffende nok var ikke åpningsseremonien i gang før klokken nærmet seg 21:30. Deretter fulgte en parade gjennom Portos vakre gater, før arrangementet nådde nye høyder med en fortryllende konsert av fire lokale gitarister iført kappe. Det tekniske spilte dessverre ikke helt på lag med det lokale bandet, men selv om lyden røk midt i sangene fullførte de verdenskjente gitarkameratene fra Porto konserten. Underholdningsverdien tok seg ytterligere opp da samtlige lag skulle opp på scenen for å bli tatt bilde av. Showet ble avsluttet med fem taler på portugisisk – utrolig hyggelig for alle tilreisende. Alt i alt fem velbrukte timer før vi omsider var i seng i fengselet.

Mandag morgen begynte nemlig tidlig. Med kampstart 09:30 måtte vekkerklokken stilles på 07:00. Allerede utenfor fengselet møtte vi dagens motstander fra Finland – en høylytt og irriterende gjeng på bussturen til kamp. Vi møttes til dyst i en temperatur som skremmer vettet av både norske og finske fotballspillere. Heldigvis har vår lovende kaptein Vara (13/17-dels finne) gjennomført 2 ukers opptrening i sauna. Vi fryktet finnene hadde kjørt seg opp på Mika Myllylä-substanser da de startet kampen i et forrykende tempo og satt oss under press. Noe beroligende var det derfor da Larsen kjørte et ellevilt rykk forbi en forvirret finne som gikk rett på trynet. Derfra og ut minnet finnene mer om Janne Ahonen da han i 2005 satte utfor bakken i Planica med solid promille, hoppet 250 meter ( verdensrekord på tidspunktet), men falt – de ville mye, men var kanskje ikke godt nok forberedt.

Første omgang fortsatte med stillingskrig, men utover omgangen begynte vi å få et trykk på dem. Det hele utløste seg i at Jesus – direkte fra Palmesus – Aasen stusset gjennom SBjerke9 som klinket ballen stolpe inn bak en fortvilt Pirka i målet til Finland. Litt for lenge etterpå blåser dommeren av til pause, noe både nordmenn og finner var særdeles fornøyd med.

I andre omgang stekte solen som aldri før, og vi tok mer og mer over spillet. Som alltid førte dette til noe nonchalant spill i bakre rekker. Etter å ha blitt enige om å holde det enkelt de første minuttene av omgangen var det derfor naturlig at Rønning prøvde å tre ballen mellom tre finner til Fløtaker. I ekte norsk panikk meide FKs Martin Andresen ballen ut til kast. Få det bort.

Bare fem minutter ut i omgangen gir dominansen avkastning. Ulrik tråkler seg gjennom det finske forsvaret og blir taklet. Vi roper på straffe, men Randi Bjerkes eldste sønn plukker opp ballen og smeller den ned i lengste.

Han kysser Norge-emblemet og dediserer scoringen til mammaen på Ullern . Noen minutter senere er vi igjen frempå. Et nydelig angrep der SBjerke9 finner Fløtaker på et sjeldent dypt løp – ballen slås inn mot Ulrik som stupheader like over. Etter dette har Finland lite å komme med. Vi gjør fem bytter i løpet av omgangen, og mister flyten noe. Likevel er det vi som er farligst. Et kvarter før slutt finner en lang corner Fløte på bakerste. Ballen heades på tvers til en umarkert OJ som på atletisk vis brassesparker ballen i nettet. Kjekt med scoring for Langemann.Han har tross alt mye å revansjere etter noen stygge markeringsglipper i Poznan for to år siden. De siste 15 var preget av at to Nordiske lag spilte kamp i syden. Tempoet falt, og vi kontrollerte inn kampen til 3-0.

For å oppsummere kan vi si at arrangementet så langt er på det jevne – det eneste vi har å utsette er at de kantineansatte har et intenst ønske om å forgifte alle deltakerne. Heldigvis er vi ved godt mot – pilsen koster rundt 2 € og vi smadret finnene 3-0 i åpningskampen.

Med Matti Nykänen som forbilde gyver vi nå løs på fridagene med fandenivoldsk innstilling.

Stjerner:
*** SBjerke9
** Larsen
* Bråten