Fyllingsdalen 2 – NHH FK 3-1 (1-1)

28. april 2017

Lars Konrad

Fløtten – Gooder – Kvam – Vara (C)

Eidissen – SorteP

Hjort – SBjerke9 – Ola

Ulrik

Innbyttere med spilletid: Atle, Erling, Hylin.
Tilskuere: Skralt
Bane: Varden Amfi
Dommere: Tom Henning Øvrebø anno 2009
Mål: Kvam

Først av alt vil vi takke mor til Øivind Sørdal for at hun tar seg tid til å lese referatene våre. Dette var i utgangspunktet en veldig fin torsdag. Sagnomsuste Fyllingsdalen, allmenn kjent for sitt briljante teater, lå badet i sol. Om kampen fant sted på Varden Amfi eller Fyllingsdalen Teater var i ettertid uklart, da dette ble litt av en forestilling.

Varden Amfi omtales som verdens største fotballbane – og det med rette. Det sies at Moses vandret i ørkenen i 40 år, og det er omtrent like lang tid det tar å gå én runde rundt Varden Amfi. Stor bane betyr imidlertid store rom, og tilsvarende store muligheter for å penetrere ledd. Vi ble derfor ekstra tent av at Fyllingsdalens damelag trente ved siden av oss mens vi varmet opp. Vi retter for øvrig en stor takk til Fyllingsdalens støtteapparat, som lot oss varme opp med kampballer.

Første omgang er ikke noe vi skriver hjem til mor om. Man kan skjønne at tribunen er like tynt befolket som Berlevåg kommune i Finnmark, da oppsetningen av Hakkebakkeskogen på det mye omtalte teateret sannsynligvis har større underholdningsverdi. Utover omgangen smeller likevel Eidissen en i treverket. Vi får uttelling da Jipp Jaap Kvam for andre gang på to (!) kamper river seg løs på dødball og setter ballen i mål. Denne gang gjør han som sitt idol – Claus Lundekvam – og setter den i mål med penis. Det er ikke vakkert, men dødelig effektivt. Dessverre svarer Fyllingsdalen nesten umiddelbart etter klabb og babb i feltet, og 1-1 står seg til pause.

Andre omgang starter bra. Vi brenner en kjempesjanse alene med keeper. Men så etter 70 minutt bestemmer vesenet i gult seg for at han også ville være litt involvert. Vi sensurerer resten av referatet med et dikt av Sigbjørn Obstfelder:

Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de lutende hester.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

Stjerner:
***Bråten. Jobber godt. Vi ønsker ham lykke til i Bergen City Marathon på lørdag.
**Kvam. Scorer man med penis, fortjener man stjerner.
*Lars Konrad. Noen fine redninger.

 


Vestsiden Askøy – NHH FK 1-2 (1-0)

22. april 2017

Rønning

Fløtten – Kvam – OJ – Vara (C)

Skaar – SorteP

Eidissen – Atle – Hjort

Ulrik

Innbyttere med spilletid: SBjerke9, Marius, Ola, Erling, Gooder.
Tilskuere: Meget bra oppmøte
Bane: Ravnanger Gras – dog lite gras igjen på slutten
Dommere: Kan ikke klage
Mål: Kvam, Atle

Det var endelig duket for både revansj og serieåpning for NHHs ædle blaa, og oppladningen må sies å være i velkjent stil. Etter et småsurt 1-0 tap i NMs første kvalikrunde for noen uker siden, hadde vel ikke Lars “Pep” Konrad sett sine soldater. Mens motstander Vestsiden-Askøy hadde ladet opp med treningsleir i solfylte Spania, fokuserte vi på “restitusjon” og “alternativ trening”. Med andre ord en påskeferie mer i retning av det Fløte og Hasle holder på med i Sydney denne våren. Treningsuken inn mot denne viktige serieåpningen var derimot perfekt. Noen trente onsdag, enda færre fredag – heldigvis var oppmøte meget bra da vår sponsor Carnegie inviterte på toppidrettsseminar på Potetkjelleren og Parken torsdag kveld. Selv Larsen, som har historiens mest alvorlige tåskade, kunne skimtes blant de oppmøtte. Med dette i bakhodet virket nok hjemmeseieren priset til 2,21 i odds noe fristende for velinformerte oddsfantaster.

Tunge kvantiative og kvalitative analyser etter NM-kvaliken la grunnlag for en stor overraskelse i elleveren. Atle Børve Larsen (kjent som lettkledd fyr i toga) startet i den offensive midtbaneposisjonen, og henviste med dette SBjerke9 til benken. Genistrek eller idioti – uansett høyt sjansespill fra coach LK som åpenbart må ha vært påvirket av dagens motstander, da kampplanen ble spikret mellom noen frivillige case-innleveringer kl. 03:00 på mastersalen i Helleveien. Kampplanen var nemlig hakket mer primitiv enn tidligere – med Atle-på-topp-varianten som et tydelig bevis.

Lars Konrad har tidligere vist seg som en riktig sjarmerende og hyggelig type på sidelinjen. Vi husker med glede bortekampen mot Smørås i fjor, da han (i tillegg til å stå en meget bra kamp i mål) holdt stand-up-show for de oppmøtte på Slåtthaug. Også mot Varegg i vinter terget han på seg hele Stemmemyren med sine sympatiske utspill til med-og motspillere, dommere, trenere og eventuelle andre oppmøtte. Serieåpning langt ute på Askøy kunne ikke være noe unntak. Allerede før kampstart var det derfor dårlig stemning mellom lagene, da Vestsiden ikke ønsket å la oss varme opp med kampballer. Et par sekunder med konstruktiv dialog fra Lars Konrad allerede før kampstart satt standarden for det som skal bli en krig av en fotballkamp. Det skal nevnes at sniken Hjort fikk stjålet til seg en matchball mens Lars Konrad og Vestsiden-treneren fyrte hverandre opp. Pent. Mannen på motsatt trenerbenk var mildt sagt ikke imponert over ropingen fra FK-benken. Etter to spilte minutter måtte Vestsiden-treneren, som forøvrig hadde en brunfarge selv Nils Johan Semb ville vært misunnelig på, be FK-benken om å holde kjeft. Kanskje fortjent, ettersom situasjonen det ble ropt på var en rimelig stygg takling fra Sorte Presthus der han plukket opp et greit gult kort etter 50 sekunder.

Gult kort og stygg takling det første minuttet ble på mange måter symbolsk for denne fotballkampen. En litt humpete gressmatte, lei vind og et fysisk, direktespillende motstanderlag gjorde det som ventet vanskelig å spille langs bakken. Med Atle i 10-errollen hadde vi heldigvis et fungerende oppspillspunkt, selv om denne måten å spille på var uvant for de blå. Blodfans husker kanskje bortekampen mot Nordhordland i fjor, der kampplanen var lignende med Fløte som oppspillspunkt. Et lite utklipp fra den kampen må være på sin plass:

De første 20 minuttene ville ført en kollektiv ereksjon blant Valestrand-supporterne og selv Drillo ville felt en tåre. Vi taper ikke en eneste duell og ballen befinner seg mer i luften enn på bakken. Det hele kuliminerer når ingen ringere enn dagens kaptein, vår Jon Obi Mikel, Olav Presthus dunker ballen i mål etter halvspilt omgang. Presthus mister hodet totalt og kjører en ydmyk feiring der han sklir på knærne i retning hjemmepublikummet. Vakkert.”

Fullt så kynisk og direkte var vi imidlertid ikke på Ravnanger- heller ikke like dominant i duellene. Åpningen på kampen var ganske jevn – der vi, som i NM-kampen, har mest ball, uten å produsere de store sjansene. Vestsiden var som ventet fremoverrettet i kontringsdimensjonen (takk for den Per-Mathias). Utover omgangen fikk vi mer og mer kontroll, og skapte også brukbare sjanser. Eidissen fikk avsluttet fra skrått hold på en halv-volley og Ulrik var nære på et frispark fra et par-og-tyve meter. Omgangens største sjanse var det dog Atle som stod for. Kasper kriget seg frem langs høyresiden og la et nydelig legg rett til Atle. Dessverre er pannen hans like glatt som overkroppen hans under Symposion i FKU2016, og headingen sklir utenfor. Men det var Vestsiden som skulle ta ledelsen. Hjemmelagets midtstopper(!) og kaptein var plutselig med i angrep, fikk en glimrende pasning som sendte ham alene med keeper. Der hadde ikke engang Rønning, som er inne i et trenings- og kostholdsregime på linje med Gard før 5kullshow, noen mulighet til å redde. Vi svarte nesten direkte fra avspark, da heltente Hjort kom rundt på høyresiden og fikk lagt inn til Aasen. Dessverre fikk ikke Jesus stokket beina, og vi måtte dermed ta til takke med 1-0 til pause.

Spillemessig var ikke omgang nummer to så ulik den første, men begge lag skulle vise seg å være litt mer presise på siste tredjedel (eventuelt gavmild på første tredjedel…). Etter en drøy time pumpes en lang dødball opp fra Young Eidissen. Alene på bakerste stod plutselig nysigneringen Jipp Jaap Kvam – 1-1 og økt tro på 3 poeng. Nysigneringen fra Bjarg har altså tatt med seg sårt trengt dødballekspertise fra gamleklubben. Etter dette bølget kampen frem og tilbake med lite spill, mye skriking, bytter og frispark. Vestsiden-forsvaret stanget ut det meste av våre forsøk. Noe overraskende var det derfor da deres ellers meget gode kaptein klarerte ballen rett i beina på livsfarlige Symp-Atle. Fra 16 meter var han selvsagt(?) iskald, og curlet ballen i lengste. Ingen skjønte noen ting, men satan så deilig! 2-1 og det koker blant de blå på Ravnanger. En heltent Hjort ser ut som Antonio Conte på sidelinjen og holder på å eksplodere av glede. Fem minutter velges så å legges til fra dommertrioen – kan dette holde? Det så i hvertfall lovende ut. Vi bruker lang tid på alt av dødballer, og forsøker å sette kulen mot cornerflagget ved enhver anledning. Plutselig står Vestsidens kvikke spiss feilvendt med fire blå ut mot cornerflagget i vår 16-meter – tilsynelatende god kontroll altså. Tre sekunder senere avslutter han via en FK-spiller rett i innsiden av stolpen, før Rønning får en fot på den og den triller ut til corner. Full kontroll! Corneren klareres, kampen ebber ut og og vi kriger til oss 3 deilige poeng i en lite vakker fotballkamp. Men som Vara sier: “det kan være deilig selv om dæm ikke e så vakre”.

Stjerner:
*** Atle. Kamikaze-Atle fikk drømmekampen sin; tillatelse til å hive seg ukritisk inn i alle dueller. Matchvinner.
** Kvam. Nok en solid opptreden. Åpner også målkontoen ved å score en viktig goal.
* Hjort. Løper mye, skriker enda mer.