NHH-FK – Nordre Fjell 3-2

17. oktober 2015

Victor

Gooder– OJ – Hjalmar – Atle

      Lasse – PRESThus – Dysthe – ”Gjermund” Andreas

Stefan

Evensen

Subs: Ørpe, Vara, Ola, Tomas, STEFFEN
Resultat: 3-2
Tilskuere: Det var mange store bygninger rundt banen
Dommere: 3
Underholdningsverdi: 6

Krohnsminde er under arbeid og ”hjemmekampen” er lagt et høl i Laksevåg. Vi skal møte Nordre Fjell i dag. Nordre Fjell som er kjent som laget hvor det blir såpass opphetet stemning i løpet av kampen at trenere risikerer og bli slått ned. Det er med andre ord en helt vanlig dag for guttene fra NHH.

Grunnet enorme mengder nedbør ser kunstgressbanen ut som en nyklipt Håkon Winsnes, helt forjævlig.  Det skal heldigvis regne enda mer. Etter en fantastisk oppvarming, uten ball denne gangen fordi Steffen valgte å drite i å ta de med, er laget klare til dyst.

Første omgang går i gang i et elendig tempo, men det er en mann som imponerer med innsats utover det som er forventet. Chris Rene, fair-play ambassadøren selv, er i stor form. Han løper ustanselig og har et forbilledlig engasjement. Etter et snaut kvarter, nærmere bestemt 2 minutter, får Nordre Fjell frispark på 23 meter. Victor har en historisk ro i buret og gjør ingenting for å hindre at Chris Rene banker ballen i keeperhjørnet. Flott Victor!  Etter en elendig start begynner vi saaaaakte, men sikkert, å komme inn i kampen igjen. Etter 30 spilte minutter får vi frispark på 25 meter. Stefan er mannen som skal ta det. Han tar noen dype åndedrag før han banker ballen rett på keeper som ikke ser noe annet valg enn å gi retur. På returen står samtlige FK spillere klare til å banke ballen i mål. Dette faller ikke i god jord hos Evensen som bestemmer seg for at dette målet skal han ha. Mossingen ofrer liv og lemmer med et stup verdig selveste Klinsmann og får kranglet ballen i mål. Evensen får riktignok ballen i mål, men det må sies at keeperen vant duellen. Kollisjonen resulterer i at Evensen ligger livløs igjen på bakken og holder seg til hodet. Etter mye om og men kommer han seg på beina og ut på sidelinjen. ”Går det bra Evensen?” ”Ja, har bare vondt i hodet”. Flott tenker støtteapparatet og sender han ut på banen igjen. 2 hodedueller senere så kan Håkon fortelle at han er litt surrete og husker ingenting. ”Må du bytte Håkon?” ”Nei, det går fint.” 25 sekunder senere: ”Jeg tror kanskje det er best at jeg byttes ut” ”Det tror vi og Håkon”. Håkon  blir kjørt rett på legevakten av Steffen hvor det blir påvist sprengte blodkar i hodet.

Mer sykdomsinfo: Vår kjære oppmann måtte selvsagt være igjen på legevakten med det skakkjørte Mossetrynet til klokken 01.30. Han valgte også, i ren affekt, å ta med seg nøklene til garderoben og ”lysbua” og måtte således forlate stakkars Evensen alene en liten halvtime. Ila den lille halvtimen ringte legevakten undertegnede og lurte på om jeg 1. Kjente Håkon Evensen og 2. Kunne fortelle hva faen som hadde skjedd med han? da Håkon ikke evnet det selv.

Omgang nummer 2 blekner i forhold til omgang nummer 1, men kort fortalt så scoret de en gang til og vi scoret TO ganger til. Avgjørelsen kom i det vi begynte på overtiden og Stefan ”Venderen” Bjerke gjør det han kan best og banker ballen i hjørnet fra 22 meter. FLOTT!

På gjensyn Nordre-Fjell, måtte det bli lenge til!

 

Mål:
Evensen, Stefan og Andreas

Stjerner:
*** Evensen  – Offerviljen er så enorm hos denne mannen

** Stefan – avgjør kampen på sedvanlig vis

* Andreas

(-)* Oj – Straffemiss


Solid – NHH-FK 2-3

17. oktober 2015

Gard

Mads             Tomas           OJ           Gooderham

Moldvær     Fløtaker

Lasse           Stefan            Wist

Tveit(!)

Innbyttere:
Vara
Bankson

Resultat: 2-3
Mål: Fløtaker, 2x Tveit

Referatet kan starte med et rolig utdrag fra BAs sammendrag av kampen:
Bortelaget var litt redusert grunnet valgfest på skolen kvelden før”.

Dette er et understatement av dimensjoner. Etter å ha overvært Tveit og Moldvær i bar overkropp på klubben på NHH i 03.00-draget fredag kveld var stemningen for bortekamp på Stord satt. En relativt fyllesyk gjeng møtte opp på skolen kl. 11.00, ca. fire timer etter Moldvær forlot nachspiel samme plass. På fergen melder Vara ydmykt at det ble det ”samme vanlige” på spørsmål om nattens festiviteter og lovet samtidig navn og bilde på den utkårede ved seier. Et herlig frekt triks fra coach for å motivere guttene. Det finnes bare én.
Reiseplanen er forøvrig lagt opp til at vi skal ankomme Solids hjemmebane en halvtime før kampstart. 14.30 befinner tre biler full av sovende NHH-studenter seg midt på Stord. Etter litt rolig kartlesing av OJ bommer vi selvsagt på veien og dukker opp 14.51 med hele elleveren. Dette må jo nesten være en rekord, selv for NHH-FK. Vi går i garderoben omtrent samtidig som Solid; den eneste forskjellen er at de har varmet opp. OJ og Gard legger igjen nattmaten i garderoben og får effektivt sendt laget ut på banen til en tre minutters oppvarming. To minutter ut i kampen slår Solid et par helt tullete gode pasninger de antagelig aldri vil oppleve igjen. 1-0 med 1.54 på klokken. Bordet er dekket for et skikkelig braktap. Heldigvis virker ikke Solid å forstå at bortelaget har hatt en noe useriøs oppladning til kamp, hvilket er jæla imponerende tatt i betraktning oppmøtetidspunkt. Vi får lov til å trille ball i de bakre rekker og Solid setter et lavt press kun deres egen mor og Arne Erlandsen kunne elsket. Gradvis spiller vi oss inn i kampen, men skaper ikke de helt store sjansene. Tveit klarer dog å skyte motstanderens keeper sin skulder ut av ledd med dagens svakeste avslutning. Vi øyner håp for et keeperbytte, men jammen får han ikke knekt den tilbake og står resten av kampen.

I pausen melder Tveit at vi må ta et gult kort for å gjøre skremme Solid-spillerne og eksemplifiserer med den seineste taklingen øyen Stord noen gang har sett. Et useriøst klart
gult kort, men ingen kan jo bli sur på Tveit. Det hele topper seg da Solids trener hudfletter
forsvarsspilleren for å bruke for lang tid med ballen.

Etter ca. 60 minutter slår Stefan en nydelig ball til undertegnede som setter den i det nærmeste hjørnet. 1-1. Overraskende for alle, inkludert meg selv. Bare få minutter senere er kampen snudd når Tveit ufrivillig(?), dog veldig pent, header inn 2-1 på et innlegg fra Erdal.
Vi holder ledelsen i ca. tre minutter. Solid tråkler seg enkelt gjennom i midten før ballen havner på bakerste stolpe. Der dukker en forvillet høyreback opp og header ballen ganske usexy i mål bak en utspilt Gard. Hjemmelaget tar over banespillet og den uforståelige, relativt stygge dialekten, blir plutselig mye vennligere. De kjeftet nemlig ikke noe på oss, bare på hverandre. Solid får ca. 15 offsideavblåsninger, hvorav kanskje fire var korrekte, på en tjueminutters periode i andreomgang. Heldigvis driver Gard, Tomas og OJ en lobbyvirksomhet med linjedommer som trumfer hele langsiden med publikum. Her må vi nok engang sies å være heldige da heller ikke linjedommer forstår hva noen fra denne plassen sier. Med et kvarter igjen på klokka får Solid en relativt tvilsom annullert scoring, for ja, helt riktig: offside. Gard varter opp med noen matchvinnerredninger, mens backrekka kjemper tappert. Etter 85 spilte minutter får vi se dagens prestasjon. Gooderham, nå i Quaresma-rollen på høyrekanten får ballen ved krittet ca. 35 meter fra dødlinja. Han ser Tveit inne foran mål og jeg rekker akkurat å banne for meg selv for et håpløst dårlig valg før Gooderham plutselig blir helt Beckham á la 2004 og slår en av de estetiske beste innleggene jeg har sett. Tveit stiger opp i feltet som en Jan Koller med hår og header FK i ledelsen for andre gang i kampen. De siste fem minuttene + fire minutter tillegg blir et slit, men vi kjemper tappert. Nok engang viser Tveit prov på at han virkelig har tatt rollen til Evensen som den usympatiske spissen. Han simulerer krampe og blir byttet ut av Moldvær til tross for at alt bare er på tull. Her må vi jobbe mer med utførelsen. Solid kommer aldri noen nærmere en scoring og 2-3-seier er et faktum i skikkelig middels fjerdedivisjonskamp. På veien hjem opplyser OJ for første gang på turen at Svæveru-bilen trenger bensin, da vi har kjørt Bergen-Stord på reservetanken. Vara får jekket pils, men må innse at det blir en ensom fest på Lille og forhåpentligvis ”det vanlige” til kvelds. Omkjøringen betyr selvsagt at vi mister fergen, men 50 minutter på Sandvikvåg Fergekai, what’s not to love?

Stjerner:
*** Tomas – en bauta i midtforsvaret sammen med OJ. Initiativtaker til Varas redegjørelse for hva som skjedde natt til lørdag. Veldig viktig jobb.
** Tveit – scorer mål, arbeider hardt, tar gule kort og simulerer skader. Evensen in disguise.
* Gard – Flere viktige redninger som holder oss inne i kampen. + for hudfletting av linjedommer som så sitt snitt til en assist på 2-2.


NHH-FK – Bremnes 4-0

17. oktober 2015

Viktor

Atle                 Mads               OJ                    Vara

Matta              Olav

Holte                 Lopez             Andreas

Stefan

Innbyttere:
Øyvind
Tveit
Ørpetveit
Lasse

Resultat: 4-0
Mål: Lopez, Atle(!!), Stefan, Ørpeveit

Med yr i luften og et juniorlag på besøk fra Bremnes lå alt til rette for festfotball på Fort Åstveit. Det klarte vi definitivt å forhindre gjennom 90 minutter med upressede feil og lite innsats. Vi starter kampen helt ålreit og både Stefan og Holte tester ut Bremnes sin keeper på ca. 14 år, ved et par anledninger. Det blir dog ikke de store farlighetene. Bortelaget spiller seg gradvis inn i kampen og kun en opplagt Viktor Gule holder oss à jour med et par glitrende redninger. Like før pause går vi opp i ledelsen da Bremnes sin keeper sender et utspark rett i beina på Lopez. Han lobber den fint inn i det tomme buret. Bare få minutter senere får Stefan endelig en forløsende scoringen og 2-0 er et faktum da vi går til pause.

Det var en unison enighet i pausen om at spillet måtte heves de siste 45 minuttene. Slik gikk det dog ikke. Vi går riktignok opp i 3-0 tidlig i andreomgang. Stefan drar seg fint forbi på høyresiden og slår til undertegnede som er beundringsverdig ubesluttsom syv meter fra mål. Heldigvis kommer høyreback Atle med en kraft kun Kanye kan matche og dundrer inn 3-0. Kampen er i realiteten ferdig, men slik virker det også på NHH-FK.
Bremnes-guttene med regulering og striper i håret tar over banespillet, løper mer og ser tidvis ut som Barça à la 2008-2009. Det i seg selv er jo gyldig botgrunnlag på hele laget. Et kvarter ut i omgangen blir Viktor liggende nede med en skade i kneet. Kneskålen er ute av ledd, men Gule tar ansvar og knekker den ydmykt tilbake og står resten av kampen.  Vi gjør noen bytter og minutter før slutt er Ørpe sikker som banken når han får sjansen fra ti-elleve meter. Han fastsetter dermed sluttresultatet til 4-0 i en utrolig usexy fotballkamp. Vi tar dog tre poeng på en dårlig dag og det veit jo alle at kjennetegner et topplag.

Stjerner:
*** Holte – Jobber og sliter store deler av kampen. En av få som skaper noe offensivt.
** Viktor – Flere gode redninger i kampen. Holder nullen selv med et dårlig kne.
* Olav – Vinner flest dueller og gjør ting enkelt. Går Anthony Annan en god gang.


Nordhordland – NHH-FK 4-0

17. oktober 2015

Lars

Ola – Mads – OJ– Joakim

       Hjalmar – Fløte- Andreas  – Ruben

Lopez

Stefan

Subs: Atle, Vara, Elseth, Tomas, Dysthe
Resultat: 4-0
Tilskuere: Alltid noen lokale som møter opp når vi spiller i på disse ulike øyene.
Dommere: Denne gangen var det også 3 (Hvor hoveddommer var bestekompis med motstanders trener)
Underholdningsverdi: Fantes ikke

Vi er på Knarvik. Vi skal nok en gang spille på en øy og på gress. ”Yes” banen SER fin ut sier noen når vi ankommer. Dette var åpenbart et triks fra de lokale. Visuelt var banen fin, men så fort vi satte beina på banen så skjønte vi at dette blir tungt. ”Banen er nyklipt”, ”Den ble klipt i går”, sa noen lokale. ”JAVEL” sa vi. Gresset var så høyt at vi ikke kunne se de kritthvite lekre skoene (riktignok særdeles små) til Lopez. Når det i tillegg har regnet og man synker ned ytterligere 5 cm per steg så blir det en tung affære.

Mathias og Lars skal ha sine første minutter i FK-trøya og Vara er fast bestemt på å gi dem en god opplevelse. Veldig opptatt av opplevelser den karen der. Det ble en opplevelse, en opplevelse i å komme til kort. Fra første sekund så er det tydelig at hjemmelaget har mye mer aggresjon i kroppen som må ut enn de tilreisende (ikke så rart, da de bor der de bor) De trykker til i alle dueller og vinner dermed også de fleste duellene. Pasningsspillet vårt er til tider så dårlig at jeg lurte på om vi drev med riktig idrett der ute. Det bølger litt frem og tilbake de første 45. Lopez har noen medium til OK skuddforsøk etter henholdsvis fint spill på kant og i midten, men det er generelt sett lite som stemmer. Rett før pause banker en fyr fra de andre inn 1-0 ledelsen. Vi går til pause med 0-1 i sekken.

I 2. Omgang prøver Vara febrilsk å gjøre noen taktiske genistreker fra sidelinjen. Blant annet så kommer Dysthe inn med sitt sedvanlige humør. Han har faen ikke tatt buss så langt for å tape!!! Sorry Håkon, det hadde du. Vi kommer til noen ålreite muligheter, Elseth blir snytt for straffe (dommer – bestevenn – motstander) og Lars får utrolig nok ikke frispark når han blir regelrett grisetaklet innenfor egen fem meter. Nordhordland maler oss i stykker og går raskt opp til 2-0 og 3-0. I det kampUret runder 80 minutter finner OJ det for godt å regelrett donere både spiker og hammer til motstanders spiss så han kan banke den inn i kista. Han mottar ballen upresset, men i stedet for å gjøre noe fornuftig med den forbanna ballen så sliter han så fælt med å stokke beina sine at spissen til Nordhordland kan ikke gjøre annet enn å ta ballen fra han og banker den sikkert i mål bak en mildt sagt skuffet Lars i mål. Veldig betegnende for kampen. 4-0 til Nordhordland.

Herregud så ræva

Mål:
Noen andre enn oss.

Stjerner:
*** Ingen fortjente det

** Mathias ”Fløte” Fløtaker – heroisk innsats etter langt skadeavbrekk grunnet Hjalmar

* Lars – Kan ikke gjøre så mye annet, dyktig keeper.


NHH-FK – Gneist 1-2

17. oktober 2015

Victor

Atle– OJ – Mads– Olav

       Andreas- Moldvær– Lopez– Ruben

Stefan

Evensen

Subs: Ola, Tveit, Gamle Hansen, Wist, Fridrik, Dysthe
Resultat: 3-2
Tilskuere: Sinnsykt mange barn og andre tilfeldige da det var turnering på banen ved siden av
Dommere: Denne gangen var det også 3
Underholdningsverdi: -1

NHHs flotteste menn skal møte noen andre menn. Denne gangen var det gjengen fra Flesland og omegn vi skulle møte til dyst. Det viste seg å være en av de mest spesielle samlingene med ””””””””””””””””””””godgutter”””””””””””””””” vi noen gang har sett. For de var dette en slags seriefinale hvor en seier nærmest ville tilsi opprykk.

Etter en flott oppvarming ledet av Kristian så var vi klare kamp. Det hele startet så utrolig bra. Etter ikke mer enn 3 minutter så er Evensen på farten og tar et baggerslag til seg selv (et gammelt triks fra hans dager som volleyballspiller), runder keeper og setter den sikkert i mål. At dommeren(e) ikke får med seg at det er den største handsen i fotballverden dette kalenderåret betyr selvsagt ingenting og Evensen feirer hemningsløst med hånden høyt hevet. Med det var stemningen i kampen satt. Makan til munnhuggeri skal man lete lenge etter. Dette var en kamp preget av stygge etterslengere og drittsnakk fra første sekund. Vi spiller bra i nøyaktig 12 minutter til. De resterende 75 minuttene av denne kampen er mildt sagt elendige. Kampplanen som var å presse knallhøyt HELE tiden slo nemlig tilbake på gutta da vi ikke er like godt trent som det Kenyanske maratonlaget. Overraskende tenker du, åpenbart tenker noen andre. Etter snaue 20 minutter skjedde det som måtte skje, Gneist utlignet etter mediokert fint spill. Resten av omgangen prøver FK-spillerne febrilsk å finne igjen Kenyaneren i seg, men han er visst sporløst borte. Vi går til pause på stillingen 1-1.

Etter storartet pep-talk av reserveCoach Tveit er gutta innstilt på å trøkke til i 2. omgang. Dessverre så er ikke 15 minutter nok til at den gjengse NHHer finner igjen formen og omgangen preges av enormt mye løping etter ball og et jevnt press fra bortelaget. De spiller best og vil kanskje mest akkurat i dag. Jeg kunne nå forfattet en romanserie i 3 bind om alle taklingene, driten som ble slengt mellom spillere og den ”gode” tonen mellom de to trenerstabene. Det gjør jeg ikke. Aldri før opplevd makan. Evensen skulle selvsagt hatt opptil flere kort av ulik valør da han alltid blir med på dans når motstanderen byr opp. Etter 79 spilte minutter skjer det som virket uunngåelig, Gneist går opp i ledelsen. De ruller fint opp på kanten og driver med noe greier i boksen før de banker ballen i mål bak en sjanseløs og snusende Victor. Synd Victor, det var ikke din skyld.

Vi taper fortjent, men det var en fryktelig irriterende kamp å tape. Fy **** det hadde vært deilig å slå den gjengen der.

Mål:
Evensen

Stjerner:

*** Vara – løper Oslo Maraton på 2.58, helt sinnsykt

** Evensen – en mester i juks og fanteri

* Victor – Generelt god i buret.


Trio – NHH-FK 0-2 (0-1)

12. oktober 2015

Viktor

Atle              Mads                ( )            Jørgen Vara

Olav                  ( )

Andreas                      Stefan                    Øyvind

( )

Innbyttere:
Steffen

For sent (Inn etter 15 min):
OJ Skagestad
Håkon Evensen
Kristian Moldvær
Oskar Lopez
Ola Lindberg

Resultat: 0-2
Mål: 
2x Evensen

Før dette referatet begynner er vi avhengige av en liten vignett, nemlig fjorårets referat til tilsvarende oppgjør i fjor:

“NHH-FK skal ta turen til Husnes. Mange tenker kanskje at dette er nærme Bergen, det er feil. Men frykt ikke, heldigvis hadde kjempene fra NHH kjørt nøyaktig samme vei da de for tre dager siden spilte borte mot Odda. Det viktigste var å rekke fergen i tide. Det var det selvsagt ikke alle som klarte. Vi startet opp fra NHH med 3 biler, på fergekaia var det kun en bil som kom frem i tide. Heldigvis går det flere ferger, så bil nummer 2 fikk trøkket seg med på neste og ting så lysere ut. Vårt eneste problem var at bil 3 inneholdt 5 staute karer som gjerne skulle vært med de og, men de så sitt snitt til å nyte god musikk, deilig utsikt og se på menn jobbe i stedet. FØRST kjørte de feil så endte de opp med å vente i 50 minutter på vegarbeid. Med andre ord, de rakk andreomgang. Det skal sies at som de frekke tøyseguttene vi er prøvde vi å utsette kampen med hjemmel i ymse NFF lover, dette hadde vi selvsagt tolket feil og kampen ble satt i gang nærmest til riktig tid. Vi mønstret da banen med 9 friske menn + en gammel mann med mangel på leddbånd i venstre ankel samt joggesko. Dette kunne ikke bli annet enn seier!! De 9 friske + han andre hadde virkelig fått seg en voksen oppgave”

Sånn! Marker foregående avsnitt med musa di, klikk ctrl + c, åpne et tekstredigeringsprogram og klikk ctrl + v. Hva skjer?

  • KOPI!

Nemlig. Nøyaktig det samme skjer i år. Ole Jakob Skagestad, den høyreiste stopperen fra oljelandet, presterer til og med å begynne å kjenne seg igjen i det vi begynner å klatre oppover mot Hardangervidda i en liten 1,2 l VW Polo. Ikke bare det. For i det vi kjører av rett frem i stedenfor til høyre mot Gjermundshavn ringer det en oppjaget Finnmarking og sier han sitter i bilen med den islandske Fridrik Triosdottir og sier at vi har kjørt feil. OJ trumfer husnesingen og lirer av seg noe sånt som at ”Slapp av, eg lover at me er på ferja før Jørgen, uansett”.

Han tar for så vidt ikke feil, det eneste er at han er på vei til feil ferje. Derfor blir vi stående en halvtime i veiarbeid før vi råkjører oss inn til ferja som går en time senere.

Det blir imidlertid ikke like ille som fjoråret, for i det kampen er rundt 15 minutter gammel stavrer resten av førsteelleveren inn på det nyklipte gresset til Trio. Trio er åpenbart sjokkert over starttaktikken som vist øverst i saken, og klarte utrolig nok ikke å finne hull på et drøyt håndballag på en elleverbane. Dermed er vi fulltallige, dog uten oppvarming i det 15. minutt.

Når kampen er i gang ser vi umiddelbart at vi er bedre enn Trio. Vi spiller tiki-taka som traktert på beste brasilianervis, og vi har innslag av spansk sommer i Óscàr Lôpęzzz som strør pasninger som en ung Xavi. Vi presser Trio godt og litt uti 2. omgang får vi presset de til en dårlig klarering som går i en lang bue mot keeper – Evensens territorium – og reven setter inn 1-0 på hodet.

I andre omgang er vi faktisk like dårlige som vi var i fjor med elleve mann, i hvertfall første halvdel. Vi misser på pasninger, løper ikke nok, og tar generelt lite ansvar. Mannen med Stålviljen, som nekter å ta imot instruksjoner fra noen. Mannen som trosser fjellvettregler og spiser mat med kniv og spisepinner, OJ, har imidlertid kjempekontroll på det husneske angrep, så det er dermed ikke noen fare for at vi noen gang skal tape denne kampen. Når vi i tillegg dobler ledelsen på corner fra Lopez i det 87. Minutt på en heading fra Evensen kan vi endelig juble for den første trepoengeren på bortebane så langt i sesongen.

Stjerner:

*** Evensen – to mål og matchvinner
** Oscar Lopez – målgivende og flere veldig gode innvolveringer
* OJ Skagestad! Til tross for totalt mangel på tilstedeværelse de 4 timene før kamp gjør han en god jobb og fortjener en stjerne og maks bot.


Stord 2 – NHH-FK 3-1

12. oktober 2015

Gard

Atle     Mads     OJ      Gooderham

Moldvær   Presthus

Ruben            Lopez             Øyvind

Stefan

Subs: Ola, Tomas, Joakim
Resultat: 3-1
Mål: Gooderham

Forkunnskaper

En knallhard uke med lagfest torsdag og internaften lørdag, skulle nå avsluttes med bortekamp mot Stord 2. Det var naturlig nok en sliten gjeng som tok den lange turen denne søndagen. NHH stilte med en rekke debutanter, så motivasjonen for å ta med alle tre poengene, skulle det ikke være noe å si på. Med regn i lufta, ble kampen spilt på en relativt fin gressmatte.

Kampen startet noe forsiktig fra begge lag med mye trilling i bakre rekker. NHH var farlig frempå ved et par anledninger. Ruben Grönevik hadde en stor sjanse til å sende NHH i ledelsen halvspilt i første omgang, men det ville seg ikke. Like før pause tok Stord ledelsen, og lagene gikk dermed til pause 1-0. Ingen tvil om at det var mange slitne bein etter første omgangen som løp ut på gresset, som bare ble tyngre og tyngre av alt regnet. Ikke alle var like taktiske i sitt valg av føde pre-match heller (pølse på ferga er fy-fy).

NHH gjorde to bytter i pausen, Ola kom inn på venstrekant for Øyvind mens Joakim erstattet Atle på høyreback. Om første omgang kan beskrives som jevn, var det kun ett lag på banen i starten av annen omgang. NHH vartet opp med angrep etter angrep, og utligningen lot ikke vente på seg: Martin Gooderham klinket ballen i krysset etter litt klabb og babb inne i femmeteren. 1-1 var et faktum. Oscar Lopez prøvde seg på et langskudd noen minutter senere, men en glimrende redning fra Stords keeper avverget forsøket. Tomas kom inn for Mads, og Øyvind kom inn for en skadet Presthus. I et desperat forsøk fra NHH på å få inn ledermålet, var det Stord som kunne juble etter to raske mål helt på tampen. 3-1 til hjemmelaget ble altså sluttresultatet. Et bittert tap for NHH i en kamp som absolutt kunne bikket begge veier.

Stjerner:

*** Oscar – Var med i det aller meste laget hadde å by på offensivt

** Moldvær – For sin tilstedeværelse

*Gooderham – Noterte seg med scoring, og god kommunikasjon kampen igjennom