NHH-FK – Nordre Fjell 3-2

17. oktober 2015

Victor

Gooder– OJ – Hjalmar – Atle

      Lasse – PRESThus – Dysthe – ”Gjermund” Andreas

Stefan

Evensen

Subs: Ørpe, Vara, Ola, Tomas, STEFFEN
Resultat: 3-2
Tilskuere: Det var mange store bygninger rundt banen
Dommere: 3
Underholdningsverdi: 6

Krohnsminde er under arbeid og ”hjemmekampen” er lagt et høl i Laksevåg. Vi skal møte Nordre Fjell i dag. Nordre Fjell som er kjent som laget hvor det blir såpass opphetet stemning i løpet av kampen at trenere risikerer og bli slått ned. Det er med andre ord en helt vanlig dag for guttene fra NHH.

Grunnet enorme mengder nedbør ser kunstgressbanen ut som en nyklipt Håkon Winsnes, helt forjævlig.  Det skal heldigvis regne enda mer. Etter en fantastisk oppvarming, uten ball denne gangen fordi Steffen valgte å drite i å ta de med, er laget klare til dyst.

Første omgang går i gang i et elendig tempo, men det er en mann som imponerer med innsats utover det som er forventet. Chris Rene, fair-play ambassadøren selv, er i stor form. Han løper ustanselig og har et forbilledlig engasjement. Etter et snaut kvarter, nærmere bestemt 2 minutter, får Nordre Fjell frispark på 23 meter. Victor har en historisk ro i buret og gjør ingenting for å hindre at Chris Rene banker ballen i keeperhjørnet. Flott Victor!  Etter en elendig start begynner vi saaaaakte, men sikkert, å komme inn i kampen igjen. Etter 30 spilte minutter får vi frispark på 25 meter. Stefan er mannen som skal ta det. Han tar noen dype åndedrag før han banker ballen rett på keeper som ikke ser noe annet valg enn å gi retur. På returen står samtlige FK spillere klare til å banke ballen i mål. Dette faller ikke i god jord hos Evensen som bestemmer seg for at dette målet skal han ha. Mossingen ofrer liv og lemmer med et stup verdig selveste Klinsmann og får kranglet ballen i mål. Evensen får riktignok ballen i mål, men det må sies at keeperen vant duellen. Kollisjonen resulterer i at Evensen ligger livløs igjen på bakken og holder seg til hodet. Etter mye om og men kommer han seg på beina og ut på sidelinjen. ”Går det bra Evensen?” ”Ja, har bare vondt i hodet”. Flott tenker støtteapparatet og sender han ut på banen igjen. 2 hodedueller senere så kan Håkon fortelle at han er litt surrete og husker ingenting. ”Må du bytte Håkon?” ”Nei, det går fint.” 25 sekunder senere: ”Jeg tror kanskje det er best at jeg byttes ut” ”Det tror vi og Håkon”. Håkon  blir kjørt rett på legevakten av Steffen hvor det blir påvist sprengte blodkar i hodet.

Mer sykdomsinfo: Vår kjære oppmann måtte selvsagt være igjen på legevakten med det skakkjørte Mossetrynet til klokken 01.30. Han valgte også, i ren affekt, å ta med seg nøklene til garderoben og ”lysbua” og måtte således forlate stakkars Evensen alene en liten halvtime. Ila den lille halvtimen ringte legevakten undertegnede og lurte på om jeg 1. Kjente Håkon Evensen og 2. Kunne fortelle hva faen som hadde skjedd med han? da Håkon ikke evnet det selv.

Omgang nummer 2 blekner i forhold til omgang nummer 1, men kort fortalt så scoret de en gang til og vi scoret TO ganger til. Avgjørelsen kom i det vi begynte på overtiden og Stefan ”Venderen” Bjerke gjør det han kan best og banker ballen i hjørnet fra 22 meter. FLOTT!

På gjensyn Nordre-Fjell, måtte det bli lenge til!

 

Mål:
Evensen, Stefan og Andreas

Stjerner:
*** Evensen  – Offerviljen er så enorm hos denne mannen

** Stefan – avgjør kampen på sedvanlig vis

* Andreas

(-)* Oj – Straffemiss


Solid – NHH-FK 2-3

17. oktober 2015

Gard

Mads             Tomas           OJ           Gooderham

Moldvær     Fløtaker

Lasse           Stefan            Wist

Tveit(!)

Innbyttere:
Vara
Bankson

Resultat: 2-3
Mål: Fløtaker, 2x Tveit

Referatet kan starte med et rolig utdrag fra BAs sammendrag av kampen:
Bortelaget var litt redusert grunnet valgfest på skolen kvelden før”.

Dette er et understatement av dimensjoner. Etter å ha overvært Tveit og Moldvær i bar overkropp på klubben på NHH i 03.00-draget fredag kveld var stemningen for bortekamp på Stord satt. En relativt fyllesyk gjeng møtte opp på skolen kl. 11.00, ca. fire timer etter Moldvær forlot nachspiel samme plass. På fergen melder Vara ydmykt at det ble det ”samme vanlige” på spørsmål om nattens festiviteter og lovet samtidig navn og bilde på den utkårede ved seier. Et herlig frekt triks fra coach for å motivere guttene. Det finnes bare én.
Reiseplanen er forøvrig lagt opp til at vi skal ankomme Solids hjemmebane en halvtime før kampstart. 14.30 befinner tre biler full av sovende NHH-studenter seg midt på Stord. Etter litt rolig kartlesing av OJ bommer vi selvsagt på veien og dukker opp 14.51 med hele elleveren. Dette må jo nesten være en rekord, selv for NHH-FK. Vi går i garderoben omtrent samtidig som Solid; den eneste forskjellen er at de har varmet opp. OJ og Gard legger igjen nattmaten i garderoben og får effektivt sendt laget ut på banen til en tre minutters oppvarming. To minutter ut i kampen slår Solid et par helt tullete gode pasninger de antagelig aldri vil oppleve igjen. 1-0 med 1.54 på klokken. Bordet er dekket for et skikkelig braktap. Heldigvis virker ikke Solid å forstå at bortelaget har hatt en noe useriøs oppladning til kamp, hvilket er jæla imponerende tatt i betraktning oppmøtetidspunkt. Vi får lov til å trille ball i de bakre rekker og Solid setter et lavt press kun deres egen mor og Arne Erlandsen kunne elsket. Gradvis spiller vi oss inn i kampen, men skaper ikke de helt store sjansene. Tveit klarer dog å skyte motstanderens keeper sin skulder ut av ledd med dagens svakeste avslutning. Vi øyner håp for et keeperbytte, men jammen får han ikke knekt den tilbake og står resten av kampen.

I pausen melder Tveit at vi må ta et gult kort for å gjøre skremme Solid-spillerne og eksemplifiserer med den seineste taklingen øyen Stord noen gang har sett. Et useriøst klart
gult kort, men ingen kan jo bli sur på Tveit. Det hele topper seg da Solids trener hudfletter
forsvarsspilleren for å bruke for lang tid med ballen.

Etter ca. 60 minutter slår Stefan en nydelig ball til undertegnede som setter den i det nærmeste hjørnet. 1-1. Overraskende for alle, inkludert meg selv. Bare få minutter senere er kampen snudd når Tveit ufrivillig(?), dog veldig pent, header inn 2-1 på et innlegg fra Erdal.
Vi holder ledelsen i ca. tre minutter. Solid tråkler seg enkelt gjennom i midten før ballen havner på bakerste stolpe. Der dukker en forvillet høyreback opp og header ballen ganske usexy i mål bak en utspilt Gard. Hjemmelaget tar over banespillet og den uforståelige, relativt stygge dialekten, blir plutselig mye vennligere. De kjeftet nemlig ikke noe på oss, bare på hverandre. Solid får ca. 15 offsideavblåsninger, hvorav kanskje fire var korrekte, på en tjueminutters periode i andreomgang. Heldigvis driver Gard, Tomas og OJ en lobbyvirksomhet med linjedommer som trumfer hele langsiden med publikum. Her må vi nok engang sies å være heldige da heller ikke linjedommer forstår hva noen fra denne plassen sier. Med et kvarter igjen på klokka får Solid en relativt tvilsom annullert scoring, for ja, helt riktig: offside. Gard varter opp med noen matchvinnerredninger, mens backrekka kjemper tappert. Etter 85 spilte minutter får vi se dagens prestasjon. Gooderham, nå i Quaresma-rollen på høyrekanten får ballen ved krittet ca. 35 meter fra dødlinja. Han ser Tveit inne foran mål og jeg rekker akkurat å banne for meg selv for et håpløst dårlig valg før Gooderham plutselig blir helt Beckham á la 2004 og slår en av de estetiske beste innleggene jeg har sett. Tveit stiger opp i feltet som en Jan Koller med hår og header FK i ledelsen for andre gang i kampen. De siste fem minuttene + fire minutter tillegg blir et slit, men vi kjemper tappert. Nok engang viser Tveit prov på at han virkelig har tatt rollen til Evensen som den usympatiske spissen. Han simulerer krampe og blir byttet ut av Moldvær til tross for at alt bare er på tull. Her må vi jobbe mer med utførelsen. Solid kommer aldri noen nærmere en scoring og 2-3-seier er et faktum i skikkelig middels fjerdedivisjonskamp. På veien hjem opplyser OJ for første gang på turen at Svæveru-bilen trenger bensin, da vi har kjørt Bergen-Stord på reservetanken. Vara får jekket pils, men må innse at det blir en ensom fest på Lille og forhåpentligvis ”det vanlige” til kvelds. Omkjøringen betyr selvsagt at vi mister fergen, men 50 minutter på Sandvikvåg Fergekai, what’s not to love?

Stjerner:
*** Tomas – en bauta i midtforsvaret sammen med OJ. Initiativtaker til Varas redegjørelse for hva som skjedde natt til lørdag. Veldig viktig jobb.
** Tveit – scorer mål, arbeider hardt, tar gule kort og simulerer skader. Evensen in disguise.
* Gard – Flere viktige redninger som holder oss inne i kampen. + for hudfletting av linjedommer som så sitt snitt til en assist på 2-2.