NHH-FK 10 år: Dag 2

17. april 2015

Lørdag 14. Mars

Etter en kveld/natt som det fortsatt prates om blant de ansatte på Metro så skal hele jubileumstruppen møte på Fantoft ukristelig tidlig for å leke seg med sånne rare innefotballer. Grunnet et meget tight tidskjema er turneringsleder Hille veldig ivrig med å få sparket i gang turneringen. Tanken er som vanlig god, men i lys av nattens hendelser så har Legendalen valgt å bli hjemme i sengen litt ekstra lenge med alt av vester og baller. Lynsjestemningen steg blant alle de oppmøtte, men når Legendalen sniker seg inn i hallen like ydmyk og forlegen som en 25 år gammel kastrert hannkatt, ja da er alt tilgitt! Etter et par timer med stor idrett, fra blant annet Hansson som viste tegn til gammel storhet, var det faktisk de yngste som stakk av med seieren. Med andre ord så er det bare å gratulere alle de eldre FKerne med den moralske seieren i og med at de direkte eller indirekte har tatt opp disse podene. Heroisk innsats.

Bankett

 

Jubileumskomiteen hadde for anledningen leid lokalene til Bergen Døvesenter. Alt lå dermed til rette for en heisafest av de sjeldne. Det ble det også.

Velkomstkomiteen besto av en del av dagens FK som hadde vært å rigget lokalet tidligere på dagen. Som de blyge småguttene de er så var det åpenbart at de synes det var veldig skummelt å stå der med lua i hånda mens de ventet spent på at hurraAlumni skulle komme strømmende.

For å ha et vanntett alibi til koner/kjærester/elskere/mamma om at banketten ikke bare var fyll og faen så tok man vakre bilder i nydelige omgivelser utenfor Døvesenteret. Mange vil nok hevde at dette er trivelig i seg selv, men jeg tror vi alle kan enes om at det først og fremst er behagelig å kunne vise frem noe fra helgen som ikke må gjennom en meget streng sensur først.

 

Nok snikksnakk, vi får endelig satt oss. Haga ber ydmykt om ordet og informerer forsamlingen om at det er han som er dagens toastmaster. Og for en bankett dette skulle vise seg å bli. Det er betimelig å spørre hvordan tidligere NHH-FKere overhodet har klart å fullføre 5år med studier på NHH, rykket opp til 4divisjon og i dag har fremtredende posisjoner i noen av Norges mest anerkjente meglerhus, investeringsselskap, konsulentselskap og revisjonshus. Det var iallfall lite som tydet på at det var veletablerte forretningsfolk som var samlet med dagens NHH-FK. Skal man trekke lærdom av noe så er det at man blir heldigvis ikke mindre glad i fest når NHH-dagene en gang er talte.

 

Når det kommer til sceneinnslagene så er det noen som bør hylles litt ekstra. Harkestad sin hyllest til FK via TV2 var rett og slett stor idrett. Her lukter det Gullruten nominasjon. FK-sangen med tilhørende musikkvideo var godt skrevet, vakkert fremført og perfekt regissert. En stor takk til initiativtagerne Harald, Espen og Matz. I den anledning så må Georg sin innsats trekkes frem som intet annet enn glitrende. Går oppdrettsnæringen til helvette så har du en annen karrierevei som venter. Showet til ”Player Of The Decade”- Leif Husabø er noe av det frekkeste som har blitt vist i Bergen noensinne. All ære! Hedersprisen ble med rette udelt til tamilen og hele salen stemte i med kjenningsmelodien ”tamilen tåler alltid minst, men han kjører på, han kjører på”. Dette beviste han til punkt og prikke og det ble nok en tidlig kveld for tamilen. (Førstemann som ble kastet ut fra Jakob Aal)

 

Trenerne skulle også få runket seg selv og sin generasjon litt ekstra i løpet av kvelden. Haga introduserte den sagnomsuste trenertalen som hadde fått 10 minutter tilmålt tid. Det tok litt lengre tid. Mye lengre tid. Etter godt over en time takket trenerne for seg. Overtid eller ikke,  dette var en meget hyggelig gjennomgang av de ulike FK-generasjonene. At det viste seg umulig å oppsummere en så fantastisk klubbhistorie på 10 minutter det skjønte alle at ikke var mulig.

 

I løpet av kvelden ble det også rettet en spesiell takk fra forsamlingen, hvor noen takket litt ekstra, til familien Ytreland sitt bidrag til FKs velvære i løpet av tiåret. Det ble faktisk såpass tårevått at eneste tilstedeværende Ytreland bare måtte si noen velvalgte ord. Kort oppsummert: ”Det er som pappa alltid sier, vi gir og vi gir her i familien Ytreland”. På vegne av hele NHH-FK, tusen takk for bidragene!

 

Bankettens vakreste øyeblikk var uten tvil kåringen av ”Tiårets spiller”. Håkon Legendalen stakk fortjent av med prisen og maken til rørt gutt skal du lete lenge etter. Fortjent høstet han trampeklapp og jubel i nærmere 10 minutter da han gikk opp for å motta det verdige beviset på at han er den beste spilleren i FKs historie. Takketalen til Legendalen svarte selvsagt til forventningene, de fem ordene han klarte å presse ut kunne ikke vært sagt bedre. Den gutten der vet å tilfredsstille sitt publikum. Gratulerer så mye Håkon!

 

Nå er det sikkert mye som er glemt både fra banketten og byturen etterpå, men her er noen stikkord:

  • ”På toppen i år” har aldri blitt sunget så ofte og så kraftfullt
  • Haltvik stakk av med prisen ”Player of the Weekend”
  • Tore sloss
  • Miklos
  • Miklos
  • Miklos
  • Miklos sitt nachspiel
  • Blikket til 19 år gamle Ola når han ble instruert om å kjøpe enorme mengder sprit
  • Miklos

 

En ekstra stor takk til primus motor Harald Haltvik!

 

Tusen takk for et fantastisk jubileum! Det var helt greit.

 

Reklamer

NHH FK – Os Turn 2-2 (3-4 e.e.o.) (1-1) 25. mars 2015

17. april 2015

11’ern:

Gardiola

Eirik – Gooder – Hjalmar – Jürg

Langdalen – Moldvær

Lasse – Stefan – Fjellstad

Evensen

 

Innbyttere:

Wist (70), Fridrik (91), Ørpe (113)

Mål:

Evensen (35), Fjellstad (87), Stefan (101)

Tilskuere:

Alt for mange striler, en BA reporter og Gard på Os sitt første mål.

Kampen:

Det var duket for den første kvalikrunden i årets norgesmesterskap. Gutta var fast bestemte på å spille seg inn i Norges hjerter på sin vei mot Ullevaal og ambisjonene om å redefinere uttrykket «askeladden» til «spill-teoretikere» på veien dit var store hos de vordende økonomene. Matchingangen var nok en gang felles mat og talkshow fra Jørgen på skolen, hvilket selvfølgelig måtte til. Vi skulle ikke være noe dårligere enn Os som i 10 dager før oppgjøret hadde fråtset dönerkebab, gyros og svensk dåse på treningsleir i Aya Napa. Gutta var klare for å virkelig vise gymnastene fra utkant-Bergen at også de kunne trille ball. For det var nettopp dette Os Turn hadde brukt vinteren på å lære seg. Etter å ha hentet inn hva som må være den mest ubrukelige spilleren i Champions League historien noensinne, Hassan El-Fakiri, som coach fra et synkende Brannskip før sesongen hadde strilene lagt om fra lange baller og fysisk spill til spanskinspirert fotballporr. Det var i alle fall intensjonen deres. Men dette skremte ikke Nord-Norges ubestridte taktikerkonge og den lysluggede sisteskansen i FK’s trenerteam. De hadde gjort sin analyse og etter å ha lest lokalavisen Midtsiden, hvor for øvrig hovedsaken i skrivende stund er den gryende entusiasmen for hjemmebrygging i bygda, funnet ut at Os ikke hadde vunnet en eneste treningskamp i vinter. Konklusjonen ble derfor at dette var høyst overkommelig ettersom vi stod med 3 strake mot bedre motstand i våre siste treningskamper, selv om vissheten om at dette ville bli den tøffeste kampen i FK sin historie var der.

Vi busset sammen opp til Åstveit, dog ikke i en ny spillerbuss som Os, men i den alltid så pålitelige 39 bussen til Åsane Terminal. Da vi ankom var til guttas fornøyelse å se at oppmann Steffen hadde ordnet nye sokker og shortser for anledningen. Den første obligatoriske kampen for sesongen kunne naturligvis ikke spilles med sokker som med tiden hadde blitt maltraktert av tømmerstokkene Moldvær kaller sine legger. Hullene hadde gjennom 2014 sesongen blitt så store at selv ikke Kardashian-søstrene kunne kjent seg igjen i. Så nytt utstyr var greit.

Dommeren var en gammel kjenning av både Evensen og Gard som begge hadde fått kort av ulik valør slengt etter seg av denne evneveiken ved tidligere anledninger. Selv om de begge var uenige med han flere ganger i hva som viste seg å bli avgjørende hendelser i løpet av kampen, fullførte vi med 11 mann. Kudos.

Så til selve kampen. Som antatt ble dette en kamp Os skulle styre, hvor vi skulle kontre på de mulighetene som var helt åpenbare å ta, ellers prøve å spille den fotballen tippeligaproffen vår hadde skolert oss med på trening. Det ble dessverre bare noen sjeldne glimt av det siste. Men satan så godt vi forsvarte oss. Det florerer rykter om at Mourinho prøver å få tak i FK’s ny-signering Hjalmar til å styrke bussen sin på korttidskontrakt ut sesongen for å sikre PL gullet, men Klopp kan stolt fortelle meg at kontrakten hans er så god at han ikke vil være aktuell for noen andre enn de ædle blaa. Vi forsvarer oss godt og har noen farlige kontringer den første halvtimen, men så skjer det noe utrolig. Ett skudd som førte til at selv den eldste bestemoren på tribunen ble fuktig. Etter en klarering fra corner med påfølgende dueller og klabb og babb, får Osingen stjernetreff på volley fra 35 meter hvor ballen går i bue over alt og alle, og ender i krysset. 0-1 er et faktum. Det satt en støkker i gutta. Men kun minutter etter viser vi moral og viljestyrke og reduserer til 1-1. På den andre farlige corneren på få minutter krangler Evensen i kjent stil ballen over mål i etter at ballen er fri i feltet etter den første og andre duellen. Lagene går til pause med 1-1.

Vi er godt fornøyde med måten vi forsvarer oss på, men blir enige om at vi må bli mye tøffere i duellspillet når første omgang var preget av at vi aldri fikk satt vårt spill da Os plukket opp nesten samtlige andre baller. Den andre omgangen blir som den første. Os triller ball og vi forsvarer oss. Langdalen og Moldvær løper og løper, og skal ha mye skryt for at ikke Os får de oppspillene de ønsker gjennom god posisjonering og mange ballbrudd. Os er likevel farlige frempå og har 1-mot-1 situasjoner, frispark og en heading på nærmest blank goal som kun noen gode involveringer fra Gard avverger. Men så var det denne dommeren da. Etter et innlegg mot bakerste stolpe hvor Moldvær blir brukt som klatrestativ av to Osinger får den ene av dem headet til en offsideplassert, og derav umarkert, turnkamerat som får headet inn ballen. Fadese, men 1-2 er et faktum etter 70 minutters spill. Det begynner å se mørkt ut for FK som nå med under 10 minutter trenger en goal for å holde liv i drømmen om cupfinale en kald dag i eksamensperioden 2015. Håpet kommer når Fjellstad dribler seg innover fra sin venstre kant, klar straffe. Dommeren som bare noen minutter tidligere hadde avfeid en annen klar FK straffe, som kunne sikret oss 3-2, klarte i hvert fall å få lyd i fløyta denne gangen. For en type. Jørgen hadde gitt Stefan klarsignal om at han var vår mann fra krittmerket denne viktige kampen. Men Harstadværingen med Beckham-lokkene ville det annerledes. I kjent Balotelli-stil «sku han ta straffa sjøl». Referenten innrømmer at han var ekstremt nervøs da han så dette utspille seg med kun 3 minutter igjen av ordinær tid. Men like kald som natta der oppe i nord, finter Fjellstad keeperen den ene veien og setter ballen kontrollert i det andre hjørnet. 2-2 og ekstraomganger.

Solen er nå for lengst gått ned og lagene gjør seg klare til 2×15 minutter i flomlyset på Åstveit. Vi føler vi har et psykisk overtak da laget som før kampen hadde 6.00 i odds på seier på hjemmebane hadde holdt Os – opprykksfavoritt i 3. div til uavgjort etter 90 minutter. Tanker om overskrifter som «El-Fakiri sparka i si fyste obligatoriske kamp etter tap mot økonomistudentar» ga gutta ekstra energi og sprut i beina før dommeren blåste i gang første ekstraomgang. Men vi lekte nok muligens litt for mye med tanker om å vinne i FK’s første straffekonk gjennom sin 10 år lange stolte karriere. For før det var gått 10 minutter av første ekstraomgang satt Os inn sitt 3. og 4. mål for dagen etter vi mister ballen farlig på midten. Likevel gir vi ikke opp, for når os tenker at seieren er i boks blir Stefan, som på dette tidspunktet har vært en av våre store spillere med eminent teknikk og finesse gjennom hele kampen, spilt alene gjennom og reduserer til 3-4. Det er match igjen.

Den andre ekstraomgangen preges av at hele Os-laget får krampe og ligger nede, mens vi stresser litt for mye i jaget etter utligningen. Jeg kvoterer BA: På slutten var det litt rart at bortelagets spillere slet med kramper mot studentlaget. Dessverre for de Ædle Blaa sin del ender det med 3-4 tap, og El-Fakiri kan pustet lettet ut etter å ha overlevd mot et studentlag. Gutta fighter hele veien og kan gå fra kampen med hodet hevet, etter et likevel surt tap denne onsdagen sent i mars.

Stjerner:

Langdalen ***

  • Vinner ballen ofte på midten. Løp garantert et halvmaraton denne matchen. Står for det meste av våre oppspill og farligheter fremover.

Stefan **

  • Kombinerte godt med alle rundt seg. Var et konstant uromoment for Os med finessespill fremover. Putter en velfortjent goal i ekstraomgangene.

Hjalmar *

  • Solid kamp som stopper. Tar ansvar og er en av hovedgrunnene til at vi ikke slipper inn mer. Er sterk i duellspillet både i lufta og langs bakken. God i frispillingsfasen.

NHH-FK 10 år!

5. april 2015

Dag 1

Fredag den 13. mars

 

2005: Liverpool vinner Champions League, Kronkronprins Sverre Magnus blir født og ekstremværet Gudrun feier over det ganske land. Et år for små hendelser sier du? Ikke faen! NHH-FK blir født, og ti år senere skal det vise seg å ha vært en god ide.

 

Kvelden begynner i Campus. Coach Vara har tatt på sine spandable bukser og lagt et telys på hvert av bordene. Klokken er bare 18 og allerede begynner det å strømme inn smått og stort. Dette er legendenes time. Vi har PK, spritfæstens far, Haltvik, den evige nr 10, Peer med fitteglis og ellers en hel gjeng med en helg med umoral for øyet.

 

Haltvik er storkar og kjøper gjerne 5 øl om gangen og deler villig ut til den yngre garde. Lauven tar imot, men han er ingen ungfole lenger. Det er snart hans sønn som skal fortelle røverhistorier til K7.

 

Det har vært noen generasjonsskifter på FK de siste årene, det er tydelig. De respektive generasjonenes ildsjeler har laget powerpoints og filmer for å presentere hva de drev med i de gamle tider. Det viser seg at NHH-FK alltid har hatt en stor stjerne i lokalfotballen i Bergen, for plutselig kommer det utdrag fra opprykkskampen fra 2006 med ingen ringere enn Frode Olsen som kommentator. Tomas Hansen har laget podcast med Legendalen. Langdalen setter seg selv opp først på dagens beste FK-lag. Den sympatiske driblefanten skal bedrive mer hyss, men det kommer vi tilbake til.

 

Vi er tilbake til Langdalen, men det er senere på kvelden. Dagens FK er ropt opp på scenen for å presentere navn og nummer samt en funfact om seg selv. Den nevnte legenden begynner litt utydelig og med mange analogier, men det forstås fort at det er hans egen møydom det er snakk om, og hvordan han mistet den. Raskt.  Legende også på det feltet.

 

Etter presentasjon er det klart for drink-off mellom dagens FK og alumni. Det er senere på kvelden og stemningen er i taket i de beste 5 dagens og daværende beste 5 halvlitersdrikkerne skal møtes i stafett. Dagens FK vinner stort, kanskje ikke rart med 3/5 østfoldinger på laget. Det konkurreres videre og umoralen utfolder seg. Alumni arrangerer musikkquiz med sanger fra tidlig 1990-tall. Dette er voksne mennesker, og når de konkurrerer med helfulle ungballer som Ola (19), som bare var 9 da FK ble stiftet gjør Alumni rent bord. Det hele skal avgjøres med push-up konkurranse(hva det egentlig ble konkurrert om er vanskelig å si, men alle var gira og ropte høyt). Georg vant, og mumlet noe om MMA trening sammen med Jon Fredriksen. Velvel.

 

Byen. Taxi. Nå er det umoral. Haga sender Ola i baren for et brett med drinker. Ola er bare 19 og tør ikke annet enn å kjøpe minst det dobbelte. Det svir litt på pungen, men kanskje ikke så mye som for Miklos. For han sved det så mye at han bestemte seg for at buksen. Den måtte av. Fort. Og den kom ikke på idet dørvakten kom bort og ba om litt mer moral i FK-hjørnet. Mannen fra måkebyen ble istedenfor sur, og som et trassig barn labbet han ut med buksene på anklene. Nachpiel? Futsal turnering om 6 timer. Bakrus. Glede