NHH-FK – Norheimsund 2-1

31. mai 2014, kl 15:00.

Norges Handelshøgskole Menn Senior A – Norheimsund 2-1 (1-1)

NHH (4-2-3-1): Runar Wiksnes – Jørgen Vara Skogsholt (Fridrik fra 77.), Jonas Larsen, Ole Jakob Skagestad, Andreas Møll Frengstad – Peer Bjerkvig Lea (kaptein) (BB), Kristan Kaldhol Moldvær – Henrik Thoresen, Guillaume «Brilliant» Billant, Andreas Øverland – Håkon Evensen 

Runar Wiksnes

Jørgen Vara – Jonas Larsen – OJ Skagestad – Andreas Møll F.

Peer Bjerkvig Lea (c) – Kristian Moldvær

Henrik Thoresen – Guillaume «Brilliant» Billant – Andreas Øverland

Stefan Christensson

 

Etter fem fine år på NHH-FK, takket Haugesunds store sønnesønn av med en mønsterkamp av de sjeldne. Lea fikk æren av å kombinere lykketallet 13 med å være kaptein, en selvfølgelighet når en slik storhet bytter fotballsko med dressko og treer [sic!] inn i yrkeslivet. Det skulle vise seg å prege kampbildet mer enn noen kunne ane på forhånd.

Lea, som kanskje er mest kjent for å ha løpt fra en brennende bil da han var hjemme på sommerferie (http://www.h-avis.no/nyheter/lop-fra-brennende-bil-1.6389714), inntok sin sedvanlige rolle på CDM. I sin siste kamp for de ædle blaa virket han, allerede fra start, bestemt på å vise hvorfor han har fortjent en plass på laget. Til og med været favoriserte vår evig solbrune venn denne maidagen. Det hindret likevel ikke Norheimsund i å gi oss en på trynet allerede etter kvarteret. Bortelaget satset steinhardt på kontringsballer bak vår kjepphøye backfirer, og den enslige spissens avslutning gikk via beinet til OJ og i en utagbar bue over keeper. Vel, vel.

Til tross for den uventede brottsjøen klarte kaptein Lea å holde skuta på rett kjøl. Han løp rundt midtsirkelen og flyttet ball slik at selv Pirlo ville forsynt seg med et ekstra glass Prosecco. Med sine sedvanlige kamprop («Kom igjen nå, guttar!» og «Faen, dommar!» er oftest brukt), motiverte han med- og motspillere til å gi det lille ekstra. Norheimsunds trener, som i ettertid viste seg å være politi, brukte også snakketøyet flittig. Av respekt for myndighetene skal ingenting av det som ble sagt gjengis direkte her. Fotball er oppildnende aktivitet, og den mannen har temparement, må vite.

Etter en drøy halvitme var Peer ferdig med å kaste sine perler (les: pasninger) for svin. Han tok ballen i egne føtter, flyttet kula ut av midtsirkelen og inn på motstanders banehalvdel. Med målet i blikket begynte beina å klø, og fyrte av en rakett med høyreslegga. Så mye kraft i beina har ikke Peer hatt siden bilen tok fyr i Tysvær. Til Haugesunds Avis sa han den gang: – Jeg merket først at det begynte å ryke. Cirka 100 meter foran meg så jeg [målet] og siktet meg inn på [det].

Ballen suser i mål via krysstanga, og selv sandfotballandslagets målvakt måtte bite i gresset. Peer scoret. I avslutningskampen. Som kaptein. På langskudd. Via stolpen. Og mannen er Liverpoolsupporter. Det kunne ikke blitt skrevet et bedre manus.

Norheimsunds trener lot seg ikke begeistre. Som fariseerne stilte han seg mistroisk til underet som nettopp hadde funnet sted, og lot alle guddommer få høre hans vrede. Det hele holdt på å eskalere ut av proporsjoner. Til Haugesunds Avis sa målscoreren selv: – En politimann var raskt på stedet. (…) turte ikke nærme seg på grunn av eksplosjonsfare. Jeg la på sprang og kom meg bort, sier Lea.

Vi andre fulgte etter, og gikk til pause med 1-1. Vel vitende om at med en slik kaptein var det umulig å tape.

Etter hvilen fortsatte kampen som før. Strandfotballkeeperen slo sinnsykt lange utspark, og spissene til Norheimsund forsøkte å slåss disse ballene i mål. Da FKs kompetente målvakt/kampreferent viste seg umulig å overliste, ble vold løsningen. Det blir imidliertid ikke mål av å sparke keeper i solar plexus.

Det blir det derimot av å gi ballen til Stefan! Fyren tok, som Neymar, hele laget på skuldrene og bar det i mål med en herlig pinne etter timen. 2-1 smaker ekstra godt når det sitter langt inne, og vi kom oss velberget i havn til tross for Norheimsunds kamikazeangrep.

 

NHH-FK – Norheimsund 2-1 (1-1)

4. divisjon avdeling 2, Festning Åstveit
Tilskuere: Ingen
Dommer: Enig med oss
Målsjanser: Husker ikke
Offsides: Sikkert
Gule kort: Møll fikk som fortjent
Røde kort: Ingen. Fair kamp
Målscorere: Norheimsund (15.), Peer Bjerkvig Lea (32.), Stefan Christensson (57.)

Stjerner:
*** Peer Bjerkvig Lea: Captain Fantastic spilte som Gerrard i glansdagene. Høyt elsket, dypt savnet. Og for et mål!
** Guillaume: Mannen som misset VM-uttaket til «les bleues» med et nødskrik viste alle på Åstveit hva de går glipp av denne sommeren.
* Runar Wiksnes: Gjør noen ålreite redninger i andre omgang som sikrer poeng. Er fortsatt merket etter judosparket – én måned etter(!).

 Øyeblikket 1: Gjermund var lei av Norheimsunds usmakelige trener allerede etter 10 minutter. Først da Peer scora, holdt fyren kjeft. Da han begynte å gaule igjen etter noen få minutter, motiverer Gjermund sine gutter: «Få en pinne til ‘a, gutter! Så holder’n kjeft i noen minutter til!»

Øyeblikket 2: Etter kampslutt – og «på toppen i år» – åpnes Peers kasse med avskjedspils. Vi tar med oss bayeren ut for å se andrelaget vårt spille 5. div kamp på en ellers folketom idrettspark, og setter oss til på en benk i baris. Livet smiler i to minutter før gneldrebikkja kommer ut av gjestenes garderobe. Fyren er minst like bitter som han var under kampen, men nå viser det seg at han jobber i politiet. Hvis vi ikke slutter å kose oss, skal han bøtelegge hele gjengen. Vi drikker opp i garderoben, mens han insisterer på å få det i kamprapporten. Fin fyr.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s