NHH-FK – Loddefjord 1-2 (0-0)

Runar

Eirik (Gooder) – OJ – Klette – Jørgen

Moldvær – Jonas

Langdalen – Stefan – Øverland

Evensen

Vi skammet oss sånn i garderoben etter kamp at vi ble enige om at vi skulle glemme de foregående 90 raskest mulig. Kampreferatet skulle være en helsvart side uten tekst, og flere av spillerne dro på byen for å slukke sorgene. Men nå har tre dager gått, og vi har fortsatt ikke glemt det. Vi sover fortsatt dårlig om nettene, så da besluttet vi å skrive om det likevel. Det sies å kunne hjelpe på prosessen.

For denne gangen var det vi som tapte 2-1. Denne gangen var det vi som ledet 1-0 til det var ti minutter igjen, men så: bunnløs fortvilelse. Urettferdig og nådeløst ble vi frarøvet – først to, så tre – poeng i sluttminuttene, og deretter ble vi etterlatt i rennesteinen skamfulle og blottet for ære. Det var en særdeles dårlig fotballkamp, for å si det mildt.

Første omgang utspilte seg stort sett på vår halvdel. Loddefjord vekslet mellom å slå lange baller i bakrom og å bryte oss på midten, mens våre kombinasjoner bare satt sånn passe på et knusktørt luggeføre på Danmarksplass. Omgangens tre feteste sjanser var det bortelaget som hadde – noen skikkelige broilere. Men grensen mellom flaks og dyktighet er syltynn, og Runar klarte å holde buret reint til hvilen.

I andre omgang var vi litt hvassere. Opptil flere offensive dødballer ble skapt, da særlig etter forsøk langs venstresiden, og er det ett sted vi kan hente trøst på dårlige dager, så er det på dødball. Vi liker ikke å snakke om det, men på dager som denne er vi mer som Stoke enn Barcelona. Greit nok det.

Ballen ble feiet inn i feltet, og høyest var som vanlig Peter Crouch. 1-0 og lettede smil over hele rekka. Så var det tilbake i skyttergravene.

Det er ingen av oss som har nerver til hvile inn en rolig 1-0 på eget gress, kanskje med coach Gjermund som eneste unntak. Han trikset og mikset, ropte og fikset, og var bare sånn passe fornøyd med dommertrioen. Litt som Mourinho, og sånn sett var vi kanskje mer Chelsea enn Stoke. Uansett.

Nevnte dommertrio skulle nemlig bli aktuelle. Et soleklart FK-innkast(!) utenfor egen 16-meter blir tatt av Loddefjord mens både back og midtstopper er på vei for å hente ball. Sleipt som furan. OJ og Gooder spør dommeren med høflige toner hva som er bakgrunnen for at vedkommende tillater en slik tvist, bekymrer seg over synet hans, og anfører rolig at det vitterlig skulle vært innkast til det blå laget. I mellomtiden drar Loddefjords svar på Petar Kovacs av siste forsvarer før han kliner ballen samvittighetsløst mot lengste stolperot. Grensen mellom flaks og dyktighet er som nevnt syltynn, og denne gangen klarer ikke Runar nekte scoring.

Det ser ut til at det skal bli et, for bortelagets del, høyst ufortjent uavgjortresultat. Men vondt blir verre like før slutt, og et ufarlig Loddefjordfrispark vår bane. Ballen skal skjermes inn til keeper, men ut fra intet dukker Kovacs opp igjen. Blindsider våre bakerste to ledd og pirker ballen frekt forbi keeper.

Vi tapte 2-1. På en dårlig dag.

NHH-FK – Loddefjord 1-2 (0-0)
4. divisjon avdeling 2, Krohnsminde
Tilskuere: Husker ikke
Dommer: Svaksynt
Målsjanser: 3-6
Cornere: 5-6
Gule kort: 0-0
Målscorere: 1-0 Peter Crouch (Jonas) (60.), 1-1 Fair Player 1 (Fair Player 2) (75.), 1-2 Fair Player 1 (85.)
Stjerner:
*** Espen Klette – ulastelig opptreden av klippen i midtforsvaret.
** Jonas Larsen – Doktor’n briljerte med sin arbeidsetikk og kirurgiske presisjon
* Andreas Øverland – Månedens spiller i april har ikke sluttet å drible

Øyeblikket: Glemt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s