Telavåg – NHH-FK 1-2 (0-0)

Runar
Gooder (Jørgen) – OJ – Klette – Møll (Øverland)
Moldvær – Peer
Henrik – Stefan – Eirik
Evensen

«Hvis Gud hadde villet at vi skulle spille fotball i skyene, hadde han lagt gress der», sa Brian Clough. Han har aldri hatt gehør i Telavåg.

Det er noe med underlaget på Sotra. Sist vi var på balløya, hamlet vi opp med Nests andrelag på krøllgress. Denne gang var det Telavåg som skulle gruses. På gress.

Vi kan trygt si at 2000-tallet har innhentet fotballen, når det finnes spillere i 4. divisjon som ikke har spilt med skruknotter. Så langt har det gått, at de nordligste bidragene på laget vårt satt med store øyne i garderoben før kamp. De hadde kun sett disse skoene med stålpigger på TV, og nå skulle de altså møte dem i strid. Tøft.
Åkern lå fint til, bare 500 meter fra garderoben. Dommern starter regnet med fløyta, og det skulle se ut som vi skulle spille 90 minutter i pøsregn. Som vanlig visste vi ikke hva vi kunne vente oss av lokale helter med jobb og kone på samme postnummer som stadion, men vi starter å spille – like breialt og kjekt som før. Naturgress på Sotra, sier du? Vi skal fortsatt spille langs bakken. Tiki-taka.

Det går sånn passe. Grei kontroll bakover, men ballen vil ikke limes til lissa. Det blir mye innkast, og Telavåg er eksperter på å holde ballen i lufta. På topp stiller de med Steve Stone og Paul Konchelskis ukjente kjærlighetsbarn. En skalla ballkunstner på rundt 40, men som fortsatt løper 60-metern på under syv blank. Han løp opp alle 60 meterspasningene de orker å mate ham med, og holdt våre to stopperklipper opptatt mesteparten av omgangen. Mer om han siden.

De gangene vi klarer å kombinere, sitter spillet greit. Stefan og Moldvær får noen dugelige forsøk fra distanse, men ballen vil ikke mellom stengene. Størst er sjansene på dødball, men toppscorer OJ har stilt siktet for høyt. Telavåg, på sin side, har studert Norges lag fra VM i ‘98 og noterer omgangens største sjanse på et kanonskudd fra distanse, men Wiksnes i buret liker seg på gress. I garderoben blir vi enige om at vi skal vinne kampen. Det samme har Telavåg.

Andre omgang starter som den første, og det er våre bakerste ledd som får mest å gjøre. Peer og Moldvær løper doggiser under lange pasninger fra Telavåg, mens OJ og Klette tar duellene. Og vinner. Og vinner. Og vinner. Moro for den fotballgale. Brian Clough snur seg i grava.

Men det er ikke helt uten høydepunkter: Telavågs skalla spiss skaper stemning på tribunen da han kliner til på sykkelspark etter innlegg, og Wiksnes må gi til hjørnespark. Så går det galt. Lang ball inn i feltet, markeringssvikt på bakerste, og ballen finner veien i nota. Hjemmelaget er i ledelsen, og folket jubler.

Vi gir ikke opp av den grunn. Det er lenge igjen, og vi skal pokker meg klare å spille ball på alle underlag. Ett knepp opp, og vi kommer mer inn i kampen. Men Telavåg vil mest, og knuser til i duellene. Ujevnt underlag gjør førstetouchen skjelven, og selv om Peer strør som Mesta blir han småkvestet gang på gang. Ikke at han bryr seg. Vi kjenner Peer.

Bein blir møre på gress, og vi gjør bytter etter 60. Jørgen kommer inn for Gooderham på venstreback, Øverland inn for Møll på høyreback. Det skal vise seg å være bytter i verdensklasse. Jørgen har aldri før spilt på naturgress, og vet ikke at ballen skal humpe. Han kliner til ved første mulighet, og på returen dukker Øverland opp. Fra verdens spisseste vinkel setter han 1-1. Hipp-hipp!
Telavåg liker dette dårlig, og setter alle mann i angrep. Det ser ut til å funke, men heltemodig innsats av våre bakerste menn holder de fra livet. Vi står i kø for å blokkere avslutninger fra alle mulige vinkler, og når alt håp virker å være ute, hentes det frem klasseredninger av mannen med hanskene.

Det er valuta for penga på Telavåg Stadion, til og med Brian er enig, og så slipper Evensen til. Som Ryan Giggs setter han fart langs venstresida. Får ballen i beina på egen halvdel, men ser seg aldri tilbake. Han parkerer mann og mus, før han elegant lar seg takle innenfor sekstenmeteren. Suarez kunne ikke gjort det bedre. OJ er fortsatt fus, og banker inn 1-2. For spenningens skyld via keepern.
Det gjenstår fem lange minutter, men FK-gutta står skulder mot skulder i gjørma og kjemper mot overmakten. Krigere, hele gjengen. 90 pluss tillegg på gress. Vi sklir og stuper. Blokkerer og brøler. Gir aldri opp. Og så blåser dommern. Vi har gjort det igjen!
Fotball er et spill på 2x45minutter, hvor NHH-FK vinner til sist. På toppen i år!

4. divisjon avdeling 2, Estadio Telavåg
Tilskuere: Minst 40
Dommer: Lokal helt
Målsjanser: 13-5
Offsides: Ukjent
Cornere: 15-5
Gule kort: 3-1
Røde kort: 0-0
Målscorere: 1-0 Ukjent (60.), 1-1 Andreas Øverland (80.), 1-2 Ole Jakob Skagestad (str.) (85.)

Stjerner:
*** Håkon Evensen – Tredje sist på utligningen, skaffer straffen til det avgjørende målet. Klasse.
** Runar Wiksnes – Holder oss inne i kampen før utligningen. Matchvinnerredning like før slutt.
* Ole Jakob – Skinner om kapp med Klette i midtforsvaret hele kampen, kommer opp og setter straffa til 1-2.
Øyeblikket: På 1-1 har Telavåg klart å spille en mann alene med keeper. Like innenfor 16-meteren skal de lokales helt banke ballen i nota, men bakfra, litt fra høyre, kommer Espen Klette flyvende. 196 cm pluss knotter er akkurat nok til å sende avslutningen til hjørnespark.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s