Osterøy – NHH-FK 0-1

25. mai 2014

Runar

Tveit (Jørgen)        OJ           Klette          Møll (Tomas)

Jonas              Peer

Anders                      Moldvær             Øverland

 Stefan (Evensen)

bilde nhh fk

Etter å ha regjert på bortebane hele sesongen var det en lystig gjeng som satte seg i bilene og rettet snuten mot Osterøy. Osterøy har i dag en allsidig og livskraftig småindustri innen mekanisk, møbel, garveri, tekstil og næringsmiddelindustri. Fiskeoppdrett/-foredling er og en viktig næring. Landbruk sysselsetter rundt 300 personer og tømreryrket står fremdeles høyt i kurs på Osterøy. Kommunen har i en årrekke hatt store minus i budsjettene, og i 2005 ble kommunen satt under administrasjon av Hordaland fylkeskommune. Som dere skjønner var det med andre ord duket for en real fotballfest denne solfylte mai-lørdagen.

 

Ivrige småunger

Som predikert var osterøyværingene like unge som sist og åpnet like ivrig som alltid. Nytt av året var at de imidlertid ga seg med presset allerede etter 10 minutter. – Jøss, de har nok ikke vedlikeholdt formen under årets russetid, konkluderte FK-sjefen fornøyd påsidelinjen. Det skal forøvrig nevnes at FKs regal stilte ulastelig antrukket til kamp i dag med en Senterparti caps trøkka godt ned i trynet. De feriekåte NHH studentene hadde god kontroll store deler av omgangen, men det manglet presisjon de siste 25 meterene. Anført av en Jonas i storform og en dyktig Moldvær var det mye nesten i 1.omgang fra gutta fra by`n. – Dette er gøy, vi har såmye ball, sa en lykkelig Eirik Tveit før han løp inn i garderoben ved pause.

 

De gamle er fortsatt eldst

(Evensen kommer inn for Stefan, vi trenger flere kort i protokollen). Vi starter 2.omgang i samme spor som den foregående. Vi har veldig mye ball og dominerer kampbildet. Pipa fikk derimot en annen lyd for den kjepphøye Bergenseren fra NHH. Etter 60 spilte minutter er den skjøre gutten såuheldig åvelte. – Nok er nok, runger det fra regalen og Jørgen blir sporenstreks byttet inn. Før denne flaue seansen fikk broren til John Arne Riise endelig poppet kvisa til Osterøygutta. Moldvær skjøt enormt mye i 1.omgang, med vekslende hell. Dvs uten hell. I 2.omgang fortsetter han i det samme sporet. Etter nydelig spill fra backfireren ut påkant og inn i midten mottar Moldvær ballen rett utenfor sekstenmeteren. Som kjent lar ikke denne gutten seg be 2 ganger og sender NHH i ledelsen med en liten luring limt nede ved stolperota. Endelig traff han mål og det er meget fortjent at det står 0-1 i Lonevåg.

Rir av stormen

Hehe, nålurte jeg dere litt. Det kom ingen storm fra hjemmelaget. NHH fortsatte i samme spor og hadde stort sett god kontroll. Midtbanen jobbet heroisk og forsvarfireren hadde meget god kontroll. Det glipper kun en gang i denne omgangen, men for en glipp det er. Den litt stutte spissen til Osterøy blir mesterlig spilt igjennom alene med Runar. Heldigvis såhar han en målteft pålinje med Øverland. Han prøver seg først en gang hvor Runar er mesterlig nede og redder. Han får imidlertid en sjanse til påreturen med den sibirske tigeren Wiksnes er der nok en gang og redder gutta sine. – Åherregud nåfikk jeg blod i pølsa, smalt det overraskende fra Stefan påsidelinjen til resten av benken og hele Lonevågs forbauselse. Denne kommentaren satt åpenbart Osterøy helt ut og NHH-guttene kan strekke hendene i været og feire at de vant sin egne lille CL-finale i dag. Gratulerer.

 

Osterøy – NHH-FK 0-1 (0-0)

4. divisjon avdeling 2, Lonevåg Arena

Tilskuere: Noen av de som bor der
Dommer: Miss Piggy var linjedommer, det var litt gøy.
Målsjanser: 1-5
Cornere: Ja, begge lag hadde cornere
Gule kort: Vi vant. Peer Lea, Håkon Evensen og Runar Wiksnes

Målscorere: 0-1  Kristian Moldvær (Anders) (58.),

Stjerner:
*** Jonas Larsen–Helsikke den fyren løper. Følger han treningsprogrammet til Langdalen?
** Runar Wiksnes–Matchvinner redning. Gjør ikke mye resten av kampen, men er best når det gjelder.
* OJ–Stålkontroll

 

Øyeblikket: Da Tveit innså at han er 23 år og helt råtten innvendig. Priceless.


NHH-FK – Loddefjord 1-2 (0-0)

24. mai 2014

Runar

Eirik (Gooder) – OJ – Klette – Jørgen

Moldvær – Jonas

Langdalen – Stefan – Øverland

Evensen

Vi skammet oss sånn i garderoben etter kamp at vi ble enige om at vi skulle glemme de foregående 90 raskest mulig. Kampreferatet skulle være en helsvart side uten tekst, og flere av spillerne dro på byen for å slukke sorgene. Men nå har tre dager gått, og vi har fortsatt ikke glemt det. Vi sover fortsatt dårlig om nettene, så da besluttet vi å skrive om det likevel. Det sies å kunne hjelpe på prosessen.

For denne gangen var det vi som tapte 2-1. Denne gangen var det vi som ledet 1-0 til det var ti minutter igjen, men så: bunnløs fortvilelse. Urettferdig og nådeløst ble vi frarøvet – først to, så tre – poeng i sluttminuttene, og deretter ble vi etterlatt i rennesteinen skamfulle og blottet for ære. Det var en særdeles dårlig fotballkamp, for å si det mildt.

Første omgang utspilte seg stort sett på vår halvdel. Loddefjord vekslet mellom å slå lange baller i bakrom og å bryte oss på midten, mens våre kombinasjoner bare satt sånn passe på et knusktørt luggeføre på Danmarksplass. Omgangens tre feteste sjanser var det bortelaget som hadde – noen skikkelige broilere. Men grensen mellom flaks og dyktighet er syltynn, og Runar klarte å holde buret reint til hvilen.

I andre omgang var vi litt hvassere. Opptil flere offensive dødballer ble skapt, da særlig etter forsøk langs venstresiden, og er det ett sted vi kan hente trøst på dårlige dager, så er det på dødball. Vi liker ikke å snakke om det, men på dager som denne er vi mer som Stoke enn Barcelona. Greit nok det.

Ballen ble feiet inn i feltet, og høyest var som vanlig Peter Crouch. 1-0 og lettede smil over hele rekka. Så var det tilbake i skyttergravene.

Det er ingen av oss som har nerver til hvile inn en rolig 1-0 på eget gress, kanskje med coach Gjermund som eneste unntak. Han trikset og mikset, ropte og fikset, og var bare sånn passe fornøyd med dommertrioen. Litt som Mourinho, og sånn sett var vi kanskje mer Chelsea enn Stoke. Uansett.

Nevnte dommertrio skulle nemlig bli aktuelle. Et soleklart FK-innkast(!) utenfor egen 16-meter blir tatt av Loddefjord mens både back og midtstopper er på vei for å hente ball. Sleipt som furan. OJ og Gooder spør dommeren med høflige toner hva som er bakgrunnen for at vedkommende tillater en slik tvist, bekymrer seg over synet hans, og anfører rolig at det vitterlig skulle vært innkast til det blå laget. I mellomtiden drar Loddefjords svar på Petar Kovacs av siste forsvarer før han kliner ballen samvittighetsløst mot lengste stolperot. Grensen mellom flaks og dyktighet er som nevnt syltynn, og denne gangen klarer ikke Runar nekte scoring.

Det ser ut til at det skal bli et, for bortelagets del, høyst ufortjent uavgjortresultat. Men vondt blir verre like før slutt, og et ufarlig Loddefjordfrispark vår bane. Ballen skal skjermes inn til keeper, men ut fra intet dukker Kovacs opp igjen. Blindsider våre bakerste to ledd og pirker ballen frekt forbi keeper.

Vi tapte 2-1. På en dårlig dag.

NHH-FK – Loddefjord 1-2 (0-0)
4. divisjon avdeling 2, Krohnsminde
Tilskuere: Husker ikke
Dommer: Svaksynt
Målsjanser: 3-6
Cornere: 5-6
Gule kort: 0-0
Målscorere: 1-0 Peter Crouch (Jonas) (60.), 1-1 Fair Player 1 (Fair Player 2) (75.), 1-2 Fair Player 1 (85.)
Stjerner:
*** Espen Klette – ulastelig opptreden av klippen i midtforsvaret.
** Jonas Larsen – Doktor’n briljerte med sin arbeidsetikk og kirurgiske presisjon
* Andreas Øverland – Månedens spiller i april har ikke sluttet å drible

Øyeblikket: Glemt.