Osterøy – NHH-FK 0-1

25. mai 2014

Runar

Tveit (Jørgen)        OJ           Klette          Møll (Tomas)

Jonas              Peer

Anders                      Moldvær             Øverland

 Stefan (Evensen)

bilde nhh fk

Etter å ha regjert på bortebane hele sesongen var det en lystig gjeng som satte seg i bilene og rettet snuten mot Osterøy. Osterøy har i dag en allsidig og livskraftig småindustri innen mekanisk, møbel, garveri, tekstil og næringsmiddelindustri. Fiskeoppdrett/-foredling er og en viktig næring. Landbruk sysselsetter rundt 300 personer og tømreryrket står fremdeles høyt i kurs på Osterøy. Kommunen har i en årrekke hatt store minus i budsjettene, og i 2005 ble kommunen satt under administrasjon av Hordaland fylkeskommune. Som dere skjønner var det med andre ord duket for en real fotballfest denne solfylte mai-lørdagen.

 

Ivrige småunger

Som predikert var osterøyværingene like unge som sist og åpnet like ivrig som alltid. Nytt av året var at de imidlertid ga seg med presset allerede etter 10 minutter. – Jøss, de har nok ikke vedlikeholdt formen under årets russetid, konkluderte FK-sjefen fornøyd påsidelinjen. Det skal forøvrig nevnes at FKs regal stilte ulastelig antrukket til kamp i dag med en Senterparti caps trøkka godt ned i trynet. De feriekåte NHH studentene hadde god kontroll store deler av omgangen, men det manglet presisjon de siste 25 meterene. Anført av en Jonas i storform og en dyktig Moldvær var det mye nesten i 1.omgang fra gutta fra by`n. – Dette er gøy, vi har såmye ball, sa en lykkelig Eirik Tveit før han løp inn i garderoben ved pause.

 

De gamle er fortsatt eldst

(Evensen kommer inn for Stefan, vi trenger flere kort i protokollen). Vi starter 2.omgang i samme spor som den foregående. Vi har veldig mye ball og dominerer kampbildet. Pipa fikk derimot en annen lyd for den kjepphøye Bergenseren fra NHH. Etter 60 spilte minutter er den skjøre gutten såuheldig åvelte. – Nok er nok, runger det fra regalen og Jørgen blir sporenstreks byttet inn. Før denne flaue seansen fikk broren til John Arne Riise endelig poppet kvisa til Osterøygutta. Moldvær skjøt enormt mye i 1.omgang, med vekslende hell. Dvs uten hell. I 2.omgang fortsetter han i det samme sporet. Etter nydelig spill fra backfireren ut påkant og inn i midten mottar Moldvær ballen rett utenfor sekstenmeteren. Som kjent lar ikke denne gutten seg be 2 ganger og sender NHH i ledelsen med en liten luring limt nede ved stolperota. Endelig traff han mål og det er meget fortjent at det står 0-1 i Lonevåg.

Rir av stormen

Hehe, nålurte jeg dere litt. Det kom ingen storm fra hjemmelaget. NHH fortsatte i samme spor og hadde stort sett god kontroll. Midtbanen jobbet heroisk og forsvarfireren hadde meget god kontroll. Det glipper kun en gang i denne omgangen, men for en glipp det er. Den litt stutte spissen til Osterøy blir mesterlig spilt igjennom alene med Runar. Heldigvis såhar han en målteft pålinje med Øverland. Han prøver seg først en gang hvor Runar er mesterlig nede og redder. Han får imidlertid en sjanse til påreturen med den sibirske tigeren Wiksnes er der nok en gang og redder gutta sine. – Åherregud nåfikk jeg blod i pølsa, smalt det overraskende fra Stefan påsidelinjen til resten av benken og hele Lonevågs forbauselse. Denne kommentaren satt åpenbart Osterøy helt ut og NHH-guttene kan strekke hendene i været og feire at de vant sin egne lille CL-finale i dag. Gratulerer.

 

Osterøy – NHH-FK 0-1 (0-0)

4. divisjon avdeling 2, Lonevåg Arena

Tilskuere: Noen av de som bor der
Dommer: Miss Piggy var linjedommer, det var litt gøy.
Målsjanser: 1-5
Cornere: Ja, begge lag hadde cornere
Gule kort: Vi vant. Peer Lea, Håkon Evensen og Runar Wiksnes

Målscorere: 0-1  Kristian Moldvær (Anders) (58.),

Stjerner:
*** Jonas Larsen–Helsikke den fyren løper. Følger han treningsprogrammet til Langdalen?
** Runar Wiksnes–Matchvinner redning. Gjør ikke mye resten av kampen, men er best når det gjelder.
* OJ–Stålkontroll

 

Øyeblikket: Da Tveit innså at han er 23 år og helt råtten innvendig. Priceless.


NHH-FK – Loddefjord 1-2 (0-0)

24. mai 2014

Runar

Eirik (Gooder) – OJ – Klette – Jørgen

Moldvær – Jonas

Langdalen – Stefan – Øverland

Evensen

Vi skammet oss sånn i garderoben etter kamp at vi ble enige om at vi skulle glemme de foregående 90 raskest mulig. Kampreferatet skulle være en helsvart side uten tekst, og flere av spillerne dro på byen for å slukke sorgene. Men nå har tre dager gått, og vi har fortsatt ikke glemt det. Vi sover fortsatt dårlig om nettene, så da besluttet vi å skrive om det likevel. Det sies å kunne hjelpe på prosessen.

For denne gangen var det vi som tapte 2-1. Denne gangen var det vi som ledet 1-0 til det var ti minutter igjen, men så: bunnløs fortvilelse. Urettferdig og nådeløst ble vi frarøvet – først to, så tre – poeng i sluttminuttene, og deretter ble vi etterlatt i rennesteinen skamfulle og blottet for ære. Det var en særdeles dårlig fotballkamp, for å si det mildt.

Første omgang utspilte seg stort sett på vår halvdel. Loddefjord vekslet mellom å slå lange baller i bakrom og å bryte oss på midten, mens våre kombinasjoner bare satt sånn passe på et knusktørt luggeføre på Danmarksplass. Omgangens tre feteste sjanser var det bortelaget som hadde – noen skikkelige broilere. Men grensen mellom flaks og dyktighet er syltynn, og Runar klarte å holde buret reint til hvilen.

I andre omgang var vi litt hvassere. Opptil flere offensive dødballer ble skapt, da særlig etter forsøk langs venstresiden, og er det ett sted vi kan hente trøst på dårlige dager, så er det på dødball. Vi liker ikke å snakke om det, men på dager som denne er vi mer som Stoke enn Barcelona. Greit nok det.

Ballen ble feiet inn i feltet, og høyest var som vanlig Peter Crouch. 1-0 og lettede smil over hele rekka. Så var det tilbake i skyttergravene.

Det er ingen av oss som har nerver til hvile inn en rolig 1-0 på eget gress, kanskje med coach Gjermund som eneste unntak. Han trikset og mikset, ropte og fikset, og var bare sånn passe fornøyd med dommertrioen. Litt som Mourinho, og sånn sett var vi kanskje mer Chelsea enn Stoke. Uansett.

Nevnte dommertrio skulle nemlig bli aktuelle. Et soleklart FK-innkast(!) utenfor egen 16-meter blir tatt av Loddefjord mens både back og midtstopper er på vei for å hente ball. Sleipt som furan. OJ og Gooder spør dommeren med høflige toner hva som er bakgrunnen for at vedkommende tillater en slik tvist, bekymrer seg over synet hans, og anfører rolig at det vitterlig skulle vært innkast til det blå laget. I mellomtiden drar Loddefjords svar på Petar Kovacs av siste forsvarer før han kliner ballen samvittighetsløst mot lengste stolperot. Grensen mellom flaks og dyktighet er som nevnt syltynn, og denne gangen klarer ikke Runar nekte scoring.

Det ser ut til at det skal bli et, for bortelagets del, høyst ufortjent uavgjortresultat. Men vondt blir verre like før slutt, og et ufarlig Loddefjordfrispark vår bane. Ballen skal skjermes inn til keeper, men ut fra intet dukker Kovacs opp igjen. Blindsider våre bakerste to ledd og pirker ballen frekt forbi keeper.

Vi tapte 2-1. På en dårlig dag.

NHH-FK – Loddefjord 1-2 (0-0)
4. divisjon avdeling 2, Krohnsminde
Tilskuere: Husker ikke
Dommer: Svaksynt
Målsjanser: 3-6
Cornere: 5-6
Gule kort: 0-0
Målscorere: 1-0 Peter Crouch (Jonas) (60.), 1-1 Fair Player 1 (Fair Player 2) (75.), 1-2 Fair Player 1 (85.)
Stjerner:
*** Espen Klette – ulastelig opptreden av klippen i midtforsvaret.
** Jonas Larsen – Doktor’n briljerte med sin arbeidsetikk og kirurgiske presisjon
* Andreas Øverland – Månedens spiller i april har ikke sluttet å drible

Øyeblikket: Glemt.


NHH-FK – Nordre Fjell 2-1 (0-1)

16. mai 2014

Runar

Tveit (Jørgen) – OJ – Klette – Henrik

Moldvær – Jonas

Eirik – Langdalen – Øverland (Wigdahl)

Evensen

Enkel forskning viser at NHH-FK har Gud med seg. Og om ikke med seg, så er Han i hvert fall like i nærheten.

Det begynte allerede onsdag kveld. Coach Gjermund oppfordret menigheten om å be om regn til torsdagens kamp. Med den knusktørre sesongåpningen mot «Stakken» friskt i minne, var det vann som skulle være frelsen, sa han. Som sagt, så gjort. Pøsregn.

Vi begynner å bli godt vant med det våte element. Klubben feirer tiårsjubileum neste år, og det har regnet hele veien. Øverland, som har vært med de siste fem årene, har utviklet svømmehud mellom tærne. Så vått har det vært. Den faste hjemmebanen er kanskje på Flaktveit, men i 50 mm regn er vi aldri på fremmed underlag.

Så godt som på hjemmebane starter vi kampen som vi pleier. Vi er definitivt best de første femten minuttene og Nordre Fjell har ikke stort mer enn alderen å ta oss på. Det ser ut som det skal bli nok en tur i parken for de Ædle Blaa. Stinne av selvtillit og koffein etter 6-0 og eksamenslesing, går beina som trommestikker, og vår egen Messias, Håkon Langdalen, er gjenoppstått på tredje dagen etter overtråkket mot Nest. Han er mye på ball, og bruker aldri innsiden. Det er gøy, det. Vi får hjørnespark på hjørnespark, og Wiksnes står og fryser i regnet. Håkon Evensen, på sin side, både klyper, river og kjefter keeperen til Nordre Fjell het i toppen. Det gløder rødt i de dype vikene, og en tenårig dommer med tynn stemme må være fredsmekler mellom en djevel fra Moss og en hissig 40-åring. Det tenderer til det parodiske.

Men så går det gærent. Nordre Fjell har en kortvokst ungkar med kledelig temperament. Du vil ikke tro det når du ser ham, men Gud som han kan skyte! Ut av intet vender han opp på midtstreken, legger kula til rette, og kliner til. Fra 40 meter. Har du sett Clarence Seedorfs YouTube-hit? Sånn. Det blir dørgende stille på Danmarksplass mens ballen baner vei mot korset. Mellom regnet og ballsusen er det bare bedriftslaget som spiller kamp på nabobanen som kan høres. På klokkerent bergensk oppsummerer de det hele «Åh, i hælsikkes..». 0-1.

Vi går til pause for å finne varmen. Som vanlig er vi enige om at vi egentlig er bedre enn dem, vi må bare gidde. Gjermund, salig som han er, appellerer til æren. Vi har hørt det før, men som vanlig er det coaching i verdensklasse. Tippelaget Nordre Fjell går på tippesidene i pausen. Der får de med seg at vinnersjansene til NHH-FK øker til 100 % hvis de går til pause ett mål bak. All bets are off. De blir vettskremte.

Andre omgang blir som forutsett. Vi er totalt suverene og gjør akkurat som vi vil. Gjestene er livredde for å spille ball, og foretrekker å vente lengst mulig med å ta innkast. Det gjøres dårlige valg over an lav sko, uansvarlig og uvørent minner kampen mer og mer om ei russejente. Og vi skriver kveld til 16. mai.

Etter 75 minutter får vi et vanvittig ufortjent frispark 30 meter fra mål. Vi sender gårdsgutten Henrik frem for å høste. Ydmyk som han er, kamuflerer han sitt perfekte skudd som innlegg. Ballen suser gjennom feltet og finner veien til hjørnet. 1-1. I rute.

Men vi er ikke fornøyd. Vi kom for tre poeng, det er vått i gresset og vi er helt tomme for unnskyldninger. Seier eller ingenting. Heldigvis begynner Nordre Fjell å tømmes for krefter. Etter å ha trødd vannet i 85 minutter, er det bare Kristian Moldvær som fortsatt har krefter. Han vender opp, setter fart mot gjestenes 16meter, og ser ikke ut til å la seg stoppe. Melkesyre, sidevind og pøsregn forstyrrer ikke dynamoen fra Langevåg. Han gjør overvannet til vin, og plukker ut Eirik på vei gjennom Nordre Fjells bakerste rekke. Nordlendingen får æren av å pirke inn 2-1 alene mot keeper.

Dette er sesongen vi vinner alle kampene våre med ett mål. Unntatt mot Radøy/Manger. På toppen i år!

NHH-FK – Nordre Fjell 2-1 (0-1)
4. divisjon avdeling 2, Krohnsminde
Tilskuere: Et bedriftslag som spilte five-a-side bak mål
Dommer: I slutten av tenårene
Målsjanser: 6-3
Cornere: 15-1
Gule kort: 0-0

Målscorere:
0-1 Ukjent (40.),
1-1 Henrik Thoresen (Håkon Evensen) (75.)
1-2 Eirik Karlsen (Kristian Moldvær) (85.)

Stjerner:
*** Kristian Moldvær – Legger ned gode 10 km på midtbanen, før han føler seg inspirert og
** Henrik Thoresen – Hvilken fot!
* Eirik Karlsen – Matchvinnere får stjerner. Sånn er det bare.

Øyeblikket: Etter at dommeren har blåst av, og jubelen har lagt seg, sitter vi iskalde utenfor den låste garderoben og venter på nøkkelkortet. Alle unntatt Langdalen og Thoresen, som bestemmer seg for å jogge ned i pøsregnet. 10 i initiativ. 0 i vurdering. Bot.


NHH-FK – Radøy/Manger 6-0

10. mai 2014

Kuksnes

Spionen – Aldri – Messi – Italiano

Gynt – Tjukken

Moses – Talentet 2.0 – Humankapital

Revensen

Subs: Doktor, Alv, Poet og Chippen

Mål: 1-0 Revensen (Gynt), 2-0 Humankapital, 3-0 Gynt, 4-0 Humankapital, 5-0 Messi, 6-0 Humankapital (Poet)

Det er lørdag i eksamensperioden. En vakker dag for å tæppe litt med kula på Åstveit. De blåblå røverne på NHH FK skal ut mot tabellens klovn – Radøy/Manger. 2-20 i målforskjell på de fire første vitner om mengder med ræl. Selv svever vi på en gedigen sky om dagen. Tre strake seire. To av dem på bortebane langt pokkers utpå Sotra. Det er høykonjunktur for FK om dagen og nå skal vi gire opp ytterligere med overgrepssifre mot Radøy/Manger. Det er pokker så prosyklisk. Ekspansiv politikk under høykonjunktur. Ikke bra. Dette skaper bobler, forventninger og stygge krakk. Og konger på byen. Mest det. Farlig, farlig.

Dommeren setter fløyta til munnen og vi velter over dem som drektige flodhester. R/M legger seg på 16-meteren og lar oss komme. Ålreit det. Vi produserer noen feite motherfuckers uten at det hjelper noe særlig. Italiano luntrer på seg en strekk og takker ærbødigst for seg selv etter drøye 10 min. Han joiner doktor, poet og chippen på benken, og firkløveret har det overstadig hyggelig. Italiano er overbevist om at det er bedriftslaget til en verna bedrift på Radøy vi møter. Selv mener jeg det er passe forkastelig å si noe sånt. Og ihvertfall skrive det.  Jeg må presisere: Det var altså ikke bedriftslaget til en verna bedrift vi møtte. De ligna bare veldig.

Revensen åpner ihvertfall ballet med å sette en retur i kassa fra 3 meter. Deretter scorer Humankapital med hælen. Det vanlige altså. Før Gynt curler en ball i goalen fra 20 meter. Pause. 

Runde 2 utarter seg som de første 45. Bortelaget virker mer og mer kjørt. Trøtt i steget som aldri var der. Doktor kommer inn etter å ha rista av seg både bronkitt og kolera den siste uka. Det er flott og bra. Humankapital putter to kasser til før han gir seg. Skikkelige supre avslutninger som sniker seg inn i lengste. I tillegg stjeler Messi ballen på midtbanen og dribler hele hurven. Alene med keeper er han sikkerheten selv. Messi er nå toppscorer. Sterkt gjort av den langstrakte midtstopperen. 

Stjerner:
***
Gynt.Hyler, strør baller og scorer mål som en ekte Pirlo. Tre stjerner værsågod.
**
Humankapital: Setter tre kasser. Sist det skjedde var Humankapital hjemvendt Messias for Sannidal FK i 5. div. Da ble det horder med babes. Vi venter på fortsettelsen.
Messi: Befester sin rolle som lagets goalgetter. Fra midtstopperplass. 


Telavåg – NHH-FK 1-2 (0-0)

9. mai 2014

Runar
Gooder (Jørgen) – OJ – Klette – Møll (Øverland)
Moldvær – Peer
Henrik – Stefan – Eirik
Evensen

«Hvis Gud hadde villet at vi skulle spille fotball i skyene, hadde han lagt gress der», sa Brian Clough. Han har aldri hatt gehør i Telavåg.

Det er noe med underlaget på Sotra. Sist vi var på balløya, hamlet vi opp med Nests andrelag på krøllgress. Denne gang var det Telavåg som skulle gruses. På gress.

Vi kan trygt si at 2000-tallet har innhentet fotballen, når det finnes spillere i 4. divisjon som ikke har spilt med skruknotter. Så langt har det gått, at de nordligste bidragene på laget vårt satt med store øyne i garderoben før kamp. De hadde kun sett disse skoene med stålpigger på TV, og nå skulle de altså møte dem i strid. Tøft.
Åkern lå fint til, bare 500 meter fra garderoben. Dommern starter regnet med fløyta, og det skulle se ut som vi skulle spille 90 minutter i pøsregn. Som vanlig visste vi ikke hva vi kunne vente oss av lokale helter med jobb og kone på samme postnummer som stadion, men vi starter å spille – like breialt og kjekt som før. Naturgress på Sotra, sier du? Vi skal fortsatt spille langs bakken. Tiki-taka.

Det går sånn passe. Grei kontroll bakover, men ballen vil ikke limes til lissa. Det blir mye innkast, og Telavåg er eksperter på å holde ballen i lufta. På topp stiller de med Steve Stone og Paul Konchelskis ukjente kjærlighetsbarn. En skalla ballkunstner på rundt 40, men som fortsatt løper 60-metern på under syv blank. Han løp opp alle 60 meterspasningene de orker å mate ham med, og holdt våre to stopperklipper opptatt mesteparten av omgangen. Mer om han siden.

De gangene vi klarer å kombinere, sitter spillet greit. Stefan og Moldvær får noen dugelige forsøk fra distanse, men ballen vil ikke mellom stengene. Størst er sjansene på dødball, men toppscorer OJ har stilt siktet for høyt. Telavåg, på sin side, har studert Norges lag fra VM i ‘98 og noterer omgangens største sjanse på et kanonskudd fra distanse, men Wiksnes i buret liker seg på gress. I garderoben blir vi enige om at vi skal vinne kampen. Det samme har Telavåg.

Andre omgang starter som den første, og det er våre bakerste ledd som får mest å gjøre. Peer og Moldvær løper doggiser under lange pasninger fra Telavåg, mens OJ og Klette tar duellene. Og vinner. Og vinner. Og vinner. Moro for den fotballgale. Brian Clough snur seg i grava.

Men det er ikke helt uten høydepunkter: Telavågs skalla spiss skaper stemning på tribunen da han kliner til på sykkelspark etter innlegg, og Wiksnes må gi til hjørnespark. Så går det galt. Lang ball inn i feltet, markeringssvikt på bakerste, og ballen finner veien i nota. Hjemmelaget er i ledelsen, og folket jubler.

Vi gir ikke opp av den grunn. Det er lenge igjen, og vi skal pokker meg klare å spille ball på alle underlag. Ett knepp opp, og vi kommer mer inn i kampen. Men Telavåg vil mest, og knuser til i duellene. Ujevnt underlag gjør førstetouchen skjelven, og selv om Peer strør som Mesta blir han småkvestet gang på gang. Ikke at han bryr seg. Vi kjenner Peer.

Bein blir møre på gress, og vi gjør bytter etter 60. Jørgen kommer inn for Gooderham på venstreback, Øverland inn for Møll på høyreback. Det skal vise seg å være bytter i verdensklasse. Jørgen har aldri før spilt på naturgress, og vet ikke at ballen skal humpe. Han kliner til ved første mulighet, og på returen dukker Øverland opp. Fra verdens spisseste vinkel setter han 1-1. Hipp-hipp!
Telavåg liker dette dårlig, og setter alle mann i angrep. Det ser ut til å funke, men heltemodig innsats av våre bakerste menn holder de fra livet. Vi står i kø for å blokkere avslutninger fra alle mulige vinkler, og når alt håp virker å være ute, hentes det frem klasseredninger av mannen med hanskene.

Det er valuta for penga på Telavåg Stadion, til og med Brian er enig, og så slipper Evensen til. Som Ryan Giggs setter han fart langs venstresida. Får ballen i beina på egen halvdel, men ser seg aldri tilbake. Han parkerer mann og mus, før han elegant lar seg takle innenfor sekstenmeteren. Suarez kunne ikke gjort det bedre. OJ er fortsatt fus, og banker inn 1-2. For spenningens skyld via keepern.
Det gjenstår fem lange minutter, men FK-gutta står skulder mot skulder i gjørma og kjemper mot overmakten. Krigere, hele gjengen. 90 pluss tillegg på gress. Vi sklir og stuper. Blokkerer og brøler. Gir aldri opp. Og så blåser dommern. Vi har gjort det igjen!
Fotball er et spill på 2x45minutter, hvor NHH-FK vinner til sist. På toppen i år!

4. divisjon avdeling 2, Estadio Telavåg
Tilskuere: Minst 40
Dommer: Lokal helt
Målsjanser: 13-5
Offsides: Ukjent
Cornere: 15-5
Gule kort: 3-1
Røde kort: 0-0
Målscorere: 1-0 Ukjent (60.), 1-1 Andreas Øverland (80.), 1-2 Ole Jakob Skagestad (str.) (85.)

Stjerner:
*** Håkon Evensen – Tredje sist på utligningen, skaffer straffen til det avgjørende målet. Klasse.
** Runar Wiksnes – Holder oss inne i kampen før utligningen. Matchvinnerredning like før slutt.
* Ole Jakob – Skinner om kapp med Klette i midtforsvaret hele kampen, kommer opp og setter straffa til 1-2.
Øyeblikket: På 1-1 har Telavåg klart å spille en mann alene med keeper. Like innenfor 16-meteren skal de lokales helt banke ballen i nota, men bakfra, litt fra høyre, kommer Espen Klette flyvende. 196 cm pluss knotter er akkurat nok til å sende avslutningen til hjørnespark.


NHH-FK – FBK Voss 2-0

3. mai 2014

Kristian Ytreland

Eirik Sund Karlsen – Espen Klette – OJ Skagestad – Eirik Tveit

Kristian Moldvær – Jonas Larsen

Henrik Thoresen – Stefan Bjerke Christensen – Andreas Øverland

Håkon Evensen

Innbyttere:

Peer Lea (60)
Martin Gooderham (65)
Jørgen Vara (70)

Ettersom ingen liker oss blir vi vanligvis booket til Norges mest forurensede heksekjele Krohnsminde, men endelig får vi lov til å boltre oss på vår egentlige hjemmebane og sagnomsuste fort Åstveit.

Vi bestemmer oss i garderobepraten for at vi skal stå høyt, og ikke la oss skremme av et godt lag. Vi mangler faste innslag som Andreas Møll og Runar Wiksnes med konfirmasjoner og Håkon Langdalen med en vond ankel. Vi legger derfor opp til et hakket mer offensivt lag med Stefan i 10er rollen. Vingene blir forklart at det kreves mer innsats da Hønefoss store sønn ikke lenger er tilstede for å løpe for tre.

Tradisjonen tro faller de første regndråpene for dagen idet vi trekker ut fra garderobene, og alt ligger til rette for en Åstveitklassiker. Det nylig nedrykkede Voss tropper opp i 4. Divisjons flotteste drakter, overtrekk og baller. Treneren har til og med coachjakke, Gjermund har Norrøna. Deres tilsynelatende profesjonelle tilnærming i 4. Divisjon blir imidlertid raskt avslørt da de faktisk skal agere fotballspillere når kampen starter.

Vi starter i et forrykende tempo, og det ser ut til at den nykomponerte angrepsfireren finner hverandre godt. Første angrep kommer før treneren til Voss får tatt av seg coachjakken. Evensen blir spilt gjennom og får spilt Øverland 45 alene med keeper. Forsøket stryker stolpen og NHH-FK er i gang. Etter et kvarter blir Evensen igjen spilt glimrende igjennom av Stefan, men denne gangen vil han prøve selv. Innenfor seksten vil han foran en Vosstopper som ikke vil ha noe av den slags og tar ham som en 17 år gammel ungpike på FRP-konferanse som bakerste mann. Årets klareste straffespark og røde kort blir utdelt uten protester bortsett fra Håkon som blir sur og banner fordi han ikke får skoret. Gleden blir atter gjenvunnet når OJ fortsetter straffeformen fra forrige kamp, finter keeper, og setter ballen til venstre i mål.

Med 10 mann har ikke Voss mye å stille opp med, og resten av kampen blir det man i Moss kaller ”sugge”, altså spill mot et mål. Vanligvis ender dette med mange mål, men vi presterer ikke å sette ballen i mål.

Pausepraten går mest i retning sladder. Det er ikke mye som kan trekkes annet enn mangelen på mål. Vi skal derfor ut å punktere kampen så fort som mulig.

Som sagt, så gjort. Måljegeren OJ hopper opp og stanger inn 2-0 på corner fra Henrik Thoresen. Det utgjør det tredje målet på tre kamper, og kongen av spritfest inntar toppskorertronen.

Etter skoringen fortsetter ”suggen”, men med målvaksinerte fotballspillere vet vi at det ikke skal bli flere mål. Det mest underholdende blir derfor å se på frustrerte Vosspillere prøve å bryte gjennom forsvarsmuren. De setter innpå en spiss så stor at han aldri vil oppfylle vektkravene for å delta i ekstremsportsveko. Han blir likevel barnemat for våre to stopperkamerater. Voss forsøker av en underfundig grunn å spille ut bakfra. Gang på gang blir feilvendte Vossemenn spilt opp av sin entusiastiske keeper. Gang på gang blir også keeperen forbannet over sine felles vossingers mangel på ballkontroll. Til tross for at Voss aldri kommer seg over midtbanen blir det ikke flere mål i denne kampen.

NHH-FK har virkelig fått fart på sakene og suser inn i eksamensperioden med 6 poeng på tre kamper. Det er bare å glede seg, for her blir det flere.

På toppen i år.

 

Stjerner:

***OJ Skagestad – Bunnsolid bakover og med to skoringer blir han soleklart banens beste.

** Kristian Moldvær – Kongen av ballskjerming holder fortet på midten

*   Espen Klette – Kapteinen for dagen vet hvor viktig Åstveit er, og har sammen med OJ full kontroll på det som skulle prøve seg. Er også overraskende offensiv med noen bitende lange løp.

 

NHH-FK – FBK Voss 2-0 (1-0)

4. divisjon avdeling 2, Fort Åstveit
Tilskuere: 1 dommerobservatør
Dommer: Ja + Linjemenn
Målsjanser: – 0,5
Gule kort: Eirik Tveit, Kristian Kaldhol Moldvær
Målscorere: 1-0 OJ Skagestad (str.)(Håkon Evensen)
2-0 OJ-Skagestad (Henrik Thoresen)