NHH-FK – Løvstakken 0-2


4. divisjon avdeling 2, Krohnsminde Idrettsplass
Tilskuere: 50 (pluss TV-team)
Dommer: OK
Målsjanser: 10-3
Offsides: 20-0
Gule kort: 3-3
Røde kort: 0-1
Målscorere: Kommer i neste episode av «Stakken»

Runar

Vara (Joakim) – Gooder (Tveit) – OJ – Møll

Jonas – Moldvær (Peer)

Henrik (Wigdal) – Langdalen – Øverland

Konradsen (Evensen)

 

Tirsdag kveld var det VM-stemning på Krohnsminde da NHH-FK vertet Løvstakken under blå himmel og 20 pluss. Gjestene hadde tatt med både kameramann og helsprø tilhengere for å skape rammer til kampen, og vi syntes det var hyggelig av Bergens nye kjæledegger å ville gjøre stas på cupheltene fra Breiviken. Coach Gjermund lot seg imidlertid ikke påvirke av larmen fra tribunen og sverget på at vi skulle lære dem hva 4. divisjon betyr. Han hadde nemlig benyttet påsken til å studere motstanderen på video gjennom NRK Hordalands storsatsning «Stakken». Etter at Mammon-farsotten hadde lagt seg trengte visst NRKs tekstforfattere noe annet å plundre med, og NHH kunne atter en gang være bakteppe. Klassisk.

Første omgang begynte som forutsett. Realitystjernene kom ut i overmodig høyt tempo, helt etter manus, mens vi trillet ball uten å la oss stresse nevneverdig. Grei kontroll og helt i rute. Vi er bunnsolide defensivt, og triller ball som om vi var Guardiolas disipler. Omgangens første (og største) sjanse kom etter 10 minutter. Lekne kombinasjoner på vår høyreflanke satte Henrik opp til innlegg. Dette finner Øverlands panne, men sistnevnte satte dramaturgi i høysetet da han valgte å sette den utenfor – til produsentens store glede. Løvstakken henger ikke med når vi setter opp tempoet, og kommer halvsekundet for seint inn i nesten alle dueller. At våre to Sunnmøringer på CDM har akillessenene i behold etter 45 minutter, er et Påskens mirakel. Vi har 70-30 i ballinnehav, men går til pause med 0-0.

I garderoben meldes det om at TV-stjernene har fått sminken ødelagt av svette; de skal visst være slitne. Ikke har de skapt en dritt heller. Vi har en råsterk benk, og disse gjør seg klare. Vi skal male dem i stykker i andre omgang.

Det må være sagt: vi er et spillende lag. Korte pasninger. Tiki-taka. Vi lar ballen gå fort langs gresset, og kan spille ut de fleste på en god dag. Men Bergens kunstgressmatter er ikke konstruert for oppholdsvær. Påskeferie er dårlig oppladning til fotballkamp, og dessuten ble vi tørre i halsen av sola.

For før det har gått ti minutter av andre omgang, har Løvstakken lyktes med sine beste to kombinasjoner for kvelden. Vi er på vei opp etter corner, da en helt avsindig presis gjennombruddspasning (filmtriks?) setter spissen alene mot keeper. 0-1. Det eksploderer i bortesvingen, og gladest av alle er NRK. Vi blir forbanna.

Vi fortsetter å male på. Med comebacket mot Tertnes friskt i minne, står vi skyhøyt og jager utligningen. Mann etter mann tør å utfordre. Spiller vegg, spilles fri. Drar av én mann, drar av to, blir taklet. Løvstakken har parkert den metaforiske bussen i målgården. Vi vinner ballen tilbake og prøver igjen, men skaper (som vanlig) mest på dødballer. Bytter gjøres og nye krefter kommer inn, men vi stanger fortsatt mot veggen.

Løvstakken, på sin side, forsøker å utnytte det enorme bakrommet vi etterlater. De slår langt ved enhver anledning og Runar inntar rollen som Hugo Lloris, Tottenhams offensive målvakt. I en duell 25 meter fra mål stuper Løvstakkens soloflyvende spiss inn i førstnevnte med dødsforakt. Kollisjon midt i svevet. Kamikazestil. Kjempesmell, braklanding, og så stillhet. Spillere strømmer til. TV-serien om Løvstakken har alt, nå også luftkamp. Begge involverte karrer seg på beina. Stygge ord blir utvekslet. Fotballaget Løvstakken er på sin side mest fornøyd med oppofringen og oppholdet i spill som kollisjonen medførte. Tullinger.

Etter 80 minutter begynner Løvstakken å tro på seier: de begynner å bli hakket sleipere. Klareringer rettes mot Danmarksplass og Haukeland. Skadeopphold er kjærkomne, og taklingene blir styggere. Gule kort florerer. Deres best trente spiller (i følge TV-serien) får kramper, men vet ikke i hvilket bein. Han må tøye begge, sånn for sikkerhets skyld. De bruker 50 sekunder på å hente ballen på dødball. Vi legger om til tre bak, men skaper fortsatt mest på offensiv dødball. Nærmest kommer Langdalen på corner, men hodestøtet hans pareres på akrobatisk vis. Det ser mørkt ut. Kanskje bare uavgjort?

På overtid kontrer Løvstakken igjen. To mot to, og de utfordrer langs kanten. Første skudd blir reddet, men returen går i mål. Punktum finale. Vi taper 0-2 mot møkkalaget Løvstakken, Bergens nye kjæledegger. Vi gleder oss til returoppgjøret.

 

Stjerner:
*** Håkon Langdalen, viser klasse med og uten ball. Captain Fantastic er nærmest nettkjenning i andre omgang.
** Jonas Larsen, Doktor’n er som vanlig løpssterk og god som ballfordeler. Deler stjernene med midtbanekollega Moldvær.
* Eirik Tveit, endrer kampbildet etter innhoppet. Nær målgivende på innlegg, men tre mann bommer.

Øyeblikket: På overtid, og med seieren halvveis i lomma, blir det for mange inntrykk for Løvstakkens heiteste hode (Petter Hopsdal, journ. anm.). Han går inn for å drepe OJ bakfra i en ufarlig situasjon på midtbanen, et overgrep som i seg selv kvalifiserer til kort. Før dommeren har rukket frem til situasjonen supplerer imidlertid TV-stjernen med en forbløffende mangel på skuespillertalent, da han innbiller seg at OJ har slått ham. Prestasjonen belønnes med direkte rødt kort. Lykke til videre!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s