Odda – NHH-FK 2-2

Ytreland

Eirik – OJ – Klette – Møll

   Dysthe  – Jonas

Magnus – Chippen – Øverland

Stefan

Subs: Tveit, Fridrik, Jørgen, Gjermund

Mål: 1-0 Eirik (Langdalen). 2-0 Øverland (Langdalen)

Tilskuere: 63, bra kok.

Dommertrio: Megaflinke. Halvdvass Collina som styrte gjengen med jernhånd (flott det, men for guds skyld; ikke prøv å polere laksen med jernhånd, kjære dommervenn. Frøktelig vondt).

Underholdningsverdi: Vi på benken koste oss stort med kaffe, fornøyelige bygdeskruer og nydelige goaler.

Kort: To gule til Klette 😦

Lørdag og bortekamp til Odda. To timer hasardiøs Martin Schanke-bilkjøring for å rekke en ferge som skal ta oss til en plass der det erfaringsmessig venter 0 poeng og meget kreativ dømming. Og mye annet som er vondt for et friskt sinn. Denne lørdagen var en grå en. Jørgen kom ett lysår for seint til oppmøtetidspunkt og noen av oss rakk ferga med et magert skrik. De rutinerte herrene i radiobilen til Dysthe tok feil i første rundkjøringa og havna nesten på Hardangervidda før de kom seg over den mye omtalte Hardangerbrua. De ramla i hvert fall inn på stadion som den blideste Tangerudbakken-kvartetten et kvarter før kampstart. Puh. Vi starter kampen ganske ustilig. Oddingene er over oss som 11 katolske prester, men vi greier etter hvert å sette både èn, to og tre pasninger etter hverandre. 1. omgang er av det tamme slaget. Odda er skuddkåte som en Kristian Valen på absint og kjørlighetssorg. Vår eminente skøyer i mål kan notere et par kanonkuler som smeller i treverket. Vi skaper noen cornere, men mangler en utilregnelig mossekråke som kan rive seg løs fra markeringa og bokse inn kula. Uansett. Eirik får en støttepasning fra Langdalen på midtstreken helt på tampen av omgangen. Den ellers så mentalt sterke harstadværingen merker på dette tidspunktet at det holder på å rable helt. Ting begynner å snurre og han erindrer at han nå, ja nå mister jeg det big time. 2 timer i dette hølet er faen ikke for pysinger, tenker han. Oppe i huet til Eirik er vi ikke i Odda, men vi er nå hjemme i gymtimen i 3. klasse på barneskolen i Harstad. De leiker hauk og due, og Eirik er på dette tidspunktet den siste dua. Han må løpe som et olje lyn over dødlinja for å falle ned i armene til duemor. Med andre ord, det har rabla totalt for gutten. Eirik løper han. Svisj forbi en hauk. Svisj forbi en ny.  Nå er det bare tre igjen. Dette kan gå. Kroppsfinte til høyre. Stikker til venstre. Vips, så er Eirik helt igjennom og fremme i armene til duemor. Megadeilig, tenker Eirik – før han våkner fra denne halvpsykotiske tilværelsen og finner seg selv inni mål med ballen i beina og 64 bekymrede Odda-ansikter på tribuna. 1-0 til oss og pause.  Jippi 🙂

2. omgang begynner flott for oss. Vi setter et visst press og spiller kanskje ikke feiende flott fotball, men heller ikke dårlig. Det er da noe. Det går dessverre ikke lang tid før Odda krediterer. Det er 1-1 og vi faller nå kollektivt sammen så fryktelig at det ikke ligner noe som helst. Odda-spillerne peprer skudd i tverra etter tur bak en iskald Ytreland. 2-1 kommer etter litt klabb og babb før klassespilleren Børve Tørve limer ballen så hardt opp i krøsset at det må tilkalles en vaktmester med stige og vinkelsag før vi kan fortsette. Ikke bra. Heldigvis har vi evnen til å score selv når vi spiller så dårlig at det mest riktige hadde vært om fotballpresident Yngve Hallèn hadde blåst av kampen og gitt bøter og bønneslag til hele gjengen. Denne gangen er det et sleivskudd som treffer Langdalen i brystet på 16-meteren og til slutt havner hos Andreas Øverland som skrur ballen i lengste. Deilig ufortjent. Og nå skal vi ta dem. Muligheten vi venter på kommer etter en innsvinger der Klette får all tid til å stange oss i ledelsen. Når han ikke gjør det, bestemmer han seg for å klippe ned en odding og ta en tidlig dusj. Det er tross alt ikke så mange dusjer, og vi har en ferge å rekke. Odda fyrer av enda en rakker i treverket før dommeren velger å kalle det en dag. Ett poeng mot Odda er ny pers for oss. Når vi i tillegg rekker første ferge tilbake fra Uføret, har vi ingen annen grunn enn å kalle det en fisefin dag. Jørgen kjøper sitt avlatsbrev for forsenkomminga under Internaften i form av en overraskelsespakke til den nette sum av 11000,- Deilig å endelig få en vassekte katolikk på laget 🙂 Ellers megakudos til damene i kiosken for super sjokoladekake!!

 

*** Eirik: Yes. Vi har fått en Messi på laget. Ekstra funny at han spiller høyreback og prater nordnorsk.

** Magnus: Hever seg mye fra en heller svak kamp mot loddingene. Tar viktige returløp og dribler seg rundt backen hver gang.

* Langdalen: To geniale assister som blir svært viktige for oss i dag.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s