Frøya – NHH FK 3-0

27. september 2013

 Ytreland

Jørgen – Klette – OJ – Joa

Haugstad – Jonas

Anders – Chippen – Øverland

Stefan

Subs: Martin, Stian og Coach Carter. Nevner også at Dysthe var i troppen, Tveit var sikker på Dysthe var rundt svingen, helt til noen lanserte teorien om at han hadde reist til Singapore.

Resultat: 3-0 Tilskuere: Ca 50stk, inkludert 2 FK fans!!

Dommere: Ikke ansvarlig for tapet.

Underholdningsverdi: 2-3 raid av Klette og 79 utspark av Ytreland.

Etter en beinhard trening på mandag, var det duket for toppoppgjør i avdelingen. Smått uvirkelig var majoriteten av laget kampklar på melkeplassen 15min før avtalt oppmøte tid. Klette stilte med bananer i annledningen, dette for å motvirke negative erfaringer med midtuke kamper.

I champions league modus marsjerte lagene ut på banen til kamp i flomlyset, at innmarsjen var akkompagnert av tippeligahymnen la en liten demper på drømmen om champions league. Langdalen vinner avsparket for FK og vi kommer høvlig bra ut av startblokken uten å skape noe ekstremt farlig. Frøya tar videre over, de tørr, evner og ønkser mer. I etterpåklokskapen har jeg fundert på om det er bananenes skyld at vi startet bra, men dabbet av. Var det for mange raske karbohydrater før kampstart?! Fant en artikkel i KK som underbygger teorien. De anbefaler gule bananer før kamp/trening, men fraråder sterkt bananer med mer grønnskjær. Her svikter min hukommelse, men mistenker at Klette hadde bananer med grønnskjær. Vi forsvarer oss greit i perioder av 1.omgangen, men ligger under 1-0 til pause. Selv har vi et par halvsjanser, uten at vi med handa på hjertet fortjener mer enn smultringen. Frøya har flere bevegelser samtidig, vi forsvarer oss ikke kollektivt nok.

Pausen bruker vi til å generere nytt mot, dette skal vi klare. Vi blir enig om å forsvare oss mer samlet, ta ansvar sjøl og tørre mer. Samtidig som praten går, spises det ulykksalig nok mer bananer. Kan dette gå veien? Vi åpner igjen omgangen bra. De første 15min er våre beste i kampen. I denne perioden har vi noen større muligheter, som vi må sette hvis vi skal ha poeng på en ellers dårlig dag. Stian kommer inn for Øverland og legger seg på topp, Stefan går ut til venstre. Stian er flink feilvendt, uten av vi klarer å etablere et ordentelig spill. Frøya øker med sitt andre og tredje mål halvveis ut i omgangen, kampen er i realiteten over. Martin kommer inn som stopper, ut går Anders. Det er umulig å gjengi alle rokeringer dette medførte, men coach Carter hadde sikkert en større plan. Herifra og ut fulgte det generell Hawaii-fotball og comeback av noe som ved øyekast så ut som en utrent Frøya legende. Skinnet bedrar dog, da han dro undertegnede i pølseboden ved en annledning.

Kort oppsumert ble vi et nummer for små på banen og gikk på vårt 5.tap for sesongen. Vi gratulerer samtidig Frøya med seriemesterskapet i avdelingen!

Stjerner:

***Klette: Prater, tar ansvar og prøver å piske laget på rett kjøl gjennom kampen. Tar selv ansvar i duellspillet og krydrer det hele med 2-3raid i 2.omg. Hadde ikke Frøya stoppet han med ulovelige midler hadde Espen enda dribblet rundt på Melkeplassen.

**Jonas: Ballsøkende og smart. Står på gjennom 90minutter, leverer en solid kamp under vanskelige forhold på midtbanen.

*Ytreland: Dette var kampen Kristian skulle revansjere den mye omtalte Cruyff vendingen fra i vår. Kristian river av seg spøkelse. Stjernen blir dog tildelt for innhenting av 2 FK supportere til kampen.

 

Advertisements

TRIO – NHH-FK 2-1

23. september 2013

Ytreland

Møll – Tveit – Jonas – Øverland

Haugstad – Dysthe

Tomas  – Fridrik

Stefan

Subs: En stappfull bil bestående av Chippen, OJ, Martin, Gjermund og Jørgen
Resultat: 1-2
Mål: 2-1 Stefan, Ass Gjermund
Tilskuere: En liten vennlig gjeng fra Husnes, blant annet foreldrene til Fridrik.
Dommere: 2 vanlige og 1 sint
Underholdningsverdi: Førsteomgang 10, andreomgang 4.

NHH-FK skal ta turen til Husnes. Mange tenker kanskje at dette er nærme Bergen, det er feil. Men frykt ikke, heldigvis hadde kjempene fra NHH kjørt nøyaktig samme vei da de for tre dager siden spilte borte mot Odda. Det viktigste var å rekke fergen i tide. Det var det selvsagt ikke alle som klarte. Vi startet opp fra NHH med 3 biler, på fergekaia var det kun en bil som kom frem i tide. Heldigvis går det flere ferger, så bil nummer 2 fikk trøkket seg med på neste og ting så lysere ut. Vårt eneste problem var at bil 3 inneholdt 5 staute karer som gjerne skulle vært med de og, men de så sitt snitt til å nyte god musikk, deilig utsikt og se på menn jobbe i stedet. FØRST kjørte de feil så endte de opp med å vente i 50 minutter på vegarbeid. Med andre ord, de rakk andreomgang. Det skal sies at som de frekke tøyseguttene vi er prøvde vi å utsette kampen med hjemmel i ymse NFF lover, dette hadde vi selvsagt tolket feil og kampen ble satt i gang nærmest til riktig tid. Vi mønstret da banen med 9 friske menn + en gammel mann med mangel på leddbånd i venstre ankel samt joggesko. Dette kunne ikke bli annet enn seier!! De 9 friske + han andre hadde virkelig fått seg en voksen oppgave, vi skulle ikke slippe inn noen mål. Rett og slett bare lure oss til 0-0 i førsteomgang før vi fikk forsterkninger fra bil 3 i andreomgang. Det klarte vi. Heroisk innsats fra spesielt de 9 friske. Tveit og Jonas, egentlig hele forsvaret dominerer i duellene og midtbane gutta løper livet av seg. Uten tvil den mest oppofrende omgangen denne sesongen, honnør til alle sammen.

2. omgang: Lista var lagt, det sto 0-0 noe som nærmest var en 3-0 seier med tanke på mangel på mannskap, og nå kom bil 3. I pausen var garderoben elektrisk, nå skulle vi faen i meg vinne. Var faktisk veldig trivelig. Endelig går vi på banene med 11 mann, til og med alle er friske. Eller er de? Etter kun kort tid kunne man tydelig se at Chippen slet enormt med trynet sitt. Mange spurte seg nok, ”jøss trodde ikke det gikk ann å være så stygg?” Eller ”Mente jeg hadde hørt at NHHere var pene?” Slapp av han er en nydelig gutt, men han hadde dessverre spist noe som ikke passet perfekt nede i magen hans og det var derfor han så så rar ut i fjeset. Det var grimaser. Bytte: Chippen ut og rett på dass. Ellers så var dette omgang hvor vi spillemessig var best. Vi hadde god kontroll i midtbaneleddet og bakover, det eneste vi manglet var presisjonen i det siste trekket. Den forløsende pasningen ble aldri presis nok. Da skjer det som ofte skjer i fotballen, det blir et mål. Dessverre var dette fra hjemmelaget som ruller fint opp på høyresiden sin og slår inn på kanten av sekstenmeteren hvor den blir banket i hjørnet. Pent mål, kan ikke si noe annet. Etter dette fortsetter vi å styre kampen, men Trio gjør det eneste de kan, nemlig å kontre. Nok engang kriger de til seg et brudd og med litt flaks blir ballen spilt igjennom og nok en pen avslutning gjør at Trio leder 2-0. Det var ikke dette vi hadde sett for oss i pausen.  Som et lite plaster på såret finner Gjermund frem sin indre Ronaldo og leker seg nede på høyrekanten før curler ballen nydelig inn i feltet til Stefan som knuser kula i mål på hel volley. God prestasjon av begge to. Det ender 2-1 til hjemmelaget dessverre. ALT som kunne gå galt GIKK galt denne dagen. Fordelen med Husnes er at det er så forbanna langt hjem også så man rekker å reflektere ordentlig rundt hva som har skjedd.

Takk for oss Husnes, måtte vi aldri komme igjen!

Stjerner:

***Jonas, meget god kamp, sikker i alt han gjør.

** Møll, jobber som et svin hele kampen

* Tveit, heroisk førsteomgang gir deg en stjerne (Stefan får også en stjerne om ikke annet enn en moralsk stjerne for et meget pent mål.)


NHH-FK – Valestrand Hjellvik 2-1

22. september 2013

Runar Wiksnes

Andreas Møll – Espen Klette – OJ Skagestad – Jørgen Skogholt

Magnus Haugstad – Jonas Larsen

Anders Wigdahl – Håkon Langdalen (C) – Andreas Øverland

Stefan Christensson

Benyttede innbyttere: Joackim Pedersen, Martin Wist, Stian Konradsen, Håkon Dysthe.

Coach: Eirik Tveit.

Mål:
1-0      Stefan Christensson (Magnus Haugstad)
2-0      Stefan Christensson (Håkon Langdalen)
2-1      Valestrand på hode

Gule kort:
NHH-FK: Ingen!!!
Valestrand: 2 gule

Etter kun to poeng på tre kamper var det endelig klart for kamp igjen på Fort Åstveit. Fjorårets tredjedivisjonslag Valestrand Hjellvik kom på besøk og selv om dette har vært et svært solid lag de siste årene er det også et lag vi har ikke har tapt mot på lenge. Som vanlig dukker de også opp med bortesupportere. Denne gangen ikke flere enn 5 stk. Men de synger høyt og fyrer opp bengalske lys likevel. Stemning.

Første omgang var preget av høyt tempo og høy tenning. De første femten har vi en tendens til å slite litt med å få vridd spillet og blir ofte låst på den ene kanten. Særlig høyrekanten. Ellers kan det meldes om mange fine kombinasjoner og høy fart på ballen. Den sentrale linja på midten med Magnus og Jonas vinner det som er av dueller.  1-0 kommer etter at Magnus får litt tid på midten før han slår en strøken stikker som Stefan timer perfekt og under press setter den fint forbi keeper. Ellers skaper vi ikke all verdens i første selv om vi har mye spill rundt Valestrands sekstenmeter.

Vi er litt flinkere til å vri spillet i andre omgang og kommer også til flere sjanser. Det andre målet kommer et kvarter før slutt. Langdalen gir ballen videre til Stefan som passerer to-tre Valestrandspillere før han klinker ballen opp i nærmeste kryss fra skrått hold. Vakkert! Valestrand får et trøstemål rett før slutt, men klarer ikke skape noen flere sjanser etter det.

Herlig å ta tre poeng igjen, og positivt overaskende at vi klarer å unngå gule kort i tillegg. Mange som er gode og fortjener stjerner denne kampen. Men kan jo kun gi til tre, så det blir følgende:

*** Stefan. Scorer to flotte mål. En konstant trussel! Allerede alene som toppscorer med 6 mål! Fortsett slik.
**    Jonas. Spiller sin beste kamp for De Ædle Blå. Meget trygg med ball, og sammen med Magnus regjerer han på midtbanen.
*     Magnus. En flott målgivende. Skuddfoten er ikke helt på topp med en 20kg ryggsekk. Bortsett fra det så erter han på seg hele motstanderlaget inkludert tilskuere som gir han kallenavnet Ronaldo.


Odda – NHH-FK 2-2

15. september 2013

Ytreland

Eirik – OJ – Klette – Møll

   Dysthe  – Jonas

Magnus – Chippen – Øverland

Stefan

Subs: Tveit, Fridrik, Jørgen, Gjermund

Mål: 1-0 Eirik (Langdalen). 2-0 Øverland (Langdalen)

Tilskuere: 63, bra kok.

Dommertrio: Megaflinke. Halvdvass Collina som styrte gjengen med jernhånd (flott det, men for guds skyld; ikke prøv å polere laksen med jernhånd, kjære dommervenn. Frøktelig vondt).

Underholdningsverdi: Vi på benken koste oss stort med kaffe, fornøyelige bygdeskruer og nydelige goaler.

Kort: To gule til Klette 😦

Lørdag og bortekamp til Odda. To timer hasardiøs Martin Schanke-bilkjøring for å rekke en ferge som skal ta oss til en plass der det erfaringsmessig venter 0 poeng og meget kreativ dømming. Og mye annet som er vondt for et friskt sinn. Denne lørdagen var en grå en. Jørgen kom ett lysår for seint til oppmøtetidspunkt og noen av oss rakk ferga med et magert skrik. De rutinerte herrene i radiobilen til Dysthe tok feil i første rundkjøringa og havna nesten på Hardangervidda før de kom seg over den mye omtalte Hardangerbrua. De ramla i hvert fall inn på stadion som den blideste Tangerudbakken-kvartetten et kvarter før kampstart. Puh. Vi starter kampen ganske ustilig. Oddingene er over oss som 11 katolske prester, men vi greier etter hvert å sette både èn, to og tre pasninger etter hverandre. 1. omgang er av det tamme slaget. Odda er skuddkåte som en Kristian Valen på absint og kjørlighetssorg. Vår eminente skøyer i mål kan notere et par kanonkuler som smeller i treverket. Vi skaper noen cornere, men mangler en utilregnelig mossekråke som kan rive seg løs fra markeringa og bokse inn kula. Uansett. Eirik får en støttepasning fra Langdalen på midtstreken helt på tampen av omgangen. Den ellers så mentalt sterke harstadværingen merker på dette tidspunktet at det holder på å rable helt. Ting begynner å snurre og han erindrer at han nå, ja nå mister jeg det big time. 2 timer i dette hølet er faen ikke for pysinger, tenker han. Oppe i huet til Eirik er vi ikke i Odda, men vi er nå hjemme i gymtimen i 3. klasse på barneskolen i Harstad. De leiker hauk og due, og Eirik er på dette tidspunktet den siste dua. Han må løpe som et olje lyn over dødlinja for å falle ned i armene til duemor. Med andre ord, det har rabla totalt for gutten. Eirik løper han. Svisj forbi en hauk. Svisj forbi en ny.  Nå er det bare tre igjen. Dette kan gå. Kroppsfinte til høyre. Stikker til venstre. Vips, så er Eirik helt igjennom og fremme i armene til duemor. Megadeilig, tenker Eirik – før han våkner fra denne halvpsykotiske tilværelsen og finner seg selv inni mål med ballen i beina og 64 bekymrede Odda-ansikter på tribuna. 1-0 til oss og pause.  Jippi 🙂

2. omgang begynner flott for oss. Vi setter et visst press og spiller kanskje ikke feiende flott fotball, men heller ikke dårlig. Det er da noe. Det går dessverre ikke lang tid før Odda krediterer. Det er 1-1 og vi faller nå kollektivt sammen så fryktelig at det ikke ligner noe som helst. Odda-spillerne peprer skudd i tverra etter tur bak en iskald Ytreland. 2-1 kommer etter litt klabb og babb før klassespilleren Børve Tørve limer ballen så hardt opp i krøsset at det må tilkalles en vaktmester med stige og vinkelsag før vi kan fortsette. Ikke bra. Heldigvis har vi evnen til å score selv når vi spiller så dårlig at det mest riktige hadde vært om fotballpresident Yngve Hallèn hadde blåst av kampen og gitt bøter og bønneslag til hele gjengen. Denne gangen er det et sleivskudd som treffer Langdalen i brystet på 16-meteren og til slutt havner hos Andreas Øverland som skrur ballen i lengste. Deilig ufortjent. Og nå skal vi ta dem. Muligheten vi venter på kommer etter en innsvinger der Klette får all tid til å stange oss i ledelsen. Når han ikke gjør det, bestemmer han seg for å klippe ned en odding og ta en tidlig dusj. Det er tross alt ikke så mange dusjer, og vi har en ferge å rekke. Odda fyrer av enda en rakker i treverket før dommeren velger å kalle det en dag. Ett poeng mot Odda er ny pers for oss. Når vi i tillegg rekker første ferge tilbake fra Uføret, har vi ingen annen grunn enn å kalle det en fisefin dag. Jørgen kjøper sitt avlatsbrev for forsenkomminga under Internaften i form av en overraskelsespakke til den nette sum av 11000,- Deilig å endelig få en vassekte katolikk på laget 🙂 Ellers megakudos til damene i kiosken for super sjokoladekake!!

 

*** Eirik: Yes. Vi har fått en Messi på laget. Ekstra funny at han spiller høyreback og prater nordnorsk.

** Magnus: Hever seg mye fra en heller svak kamp mot loddingene. Tar viktige returløp og dribler seg rundt backen hver gang.

* Langdalen: To geniale assister som blir svært viktige for oss i dag.

 

 


NHH – Loddefjord 1-1

14. september 2013

Runar

Møll – Jonas – OJ – Jokke

Gjermund – Magnus

Anders – Chippen – Øverland

Stefan

Subs: Tveit, Fridrik, Martin, Dysthe, Eirik, Jørgen

Mål: 1-0 Stefan (Joakim)

Tilskuere: joda

Dommertrio: Synes det var kjekkere å bruke kvelden hjemme hos assistentdommer 1 med pepsi max, potetskruer og ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Fikk inn en erstatter med grå sportspill og streit sveis, dog uten noen kumpaner på linja.

Underholdningsverdi: tja

Kort: Niks.

Kembofuck. Tapte to poeng i overtida over overtida. Okei, vi møter det nesten usannsynlige fysiske laget Loddefjord (snitthøyde 2,03 m) på en tragedie av en bane. Krohnsminde kan ikke tituleres som en fotballbane uten bruk av hermetegn foran og bak. I tillegg møter vi et fotballag som ikke ville ha turt å spille seg ut bakfra selv om vi hadde plassert alle våre elleve på egen femmeter med bind foran øynene og slalomsko på beina. Det lå altså unektelig i lufta at vi skulle slippe inn minst ett dødballsmål mot disse karakterene. Bare så forbasket surt, og trist som faen (Behn, 2004) også, at dette skjer sekunder før vi skal feire nok en trepoenger. Arg..

Stars:

*** OJ: Stødig som en bauta.

** Runar: Megaflink til å være trygg når resten av oss var piss.

*Jokke: Leken type. Leken onsdag. Leken forestelling.

 

 


NHH-FK – Sandviken 3-0

8. september 2013

Guard
Møll – Klette – OJ – Jokke
Gjermund – Dysthe
Anders – Chippen – Øverland
Stefan

Subs: Tveit, Fridrik, Magnus, Martin
Mål: 1-0 Anders (Øverland), 2-0 Anders (Øverland), 3-0 Fridrik (Gjermund)
Tilskuere: Oppe og lukta på tosifra
Dommertrio: jaja. Matchende anntrukket også.
Underholdningsverdi: La oss få dette på det reine: Det er 4. div altså. Spørsmålet er søkt. Svaret er gitt. Det blir som å analysere sex appealen til Erna Solberg, Trine Schei Grande og Per Sandberg i en debatt om arveavgift. Finnes ikke.
Kort: Klette og Guard.

Et referat.
Lørdag 7. september skulle man greie tre ting. Stå opp, spille fotballkamp og overleve spritfest. Selv greide jeg to. Nok om det. Vi tar i mot Sandviken til derby på Fort Åstveit. Eller vent. Det er verken tilskuere, bengalske lys eller ville orgies etter kampen, så la oss heller kalle det en ordinær fotballkamp med to ganske moderate lag hva kvalitet angår. Men vi har en ganske kul garderobeprat før kampen begynner i det minste. Guard går fullstendig bananas. Han skriker og hytter med neven og prater om ære som en vassekte pakistansk fetter. Ordene fosser ut. Den ene setningen mer aggressiv enn den andre. Og hadde man vært et par prosent morsommere enn det jeg er, ville man kanskje kunne kommet med en velformulert bemerkning om at keeperen vår mest sannsynlig har mansen. Men det gjør jeg ikke. Det er synd. Pep talken til håvkasteren fungerer iallfall som ei kule. Vi blåser oss opp og entrer matta med en småkomisk fandenivolskhet. Vi starter godt og triller/traller for det meste spedt på med enkelte 60-meterscrossere fra Klette. 1-0 får vi etter at Øverland vrikker og vender litt på kanten før han sender av gårde et innlegg som debutant Anders header inn som en slags eksotisk og mye kortere variant av Jostein Flo. Deretter er vi jævlig dårlig. Så pause.
2. omgang er en vakker sak fra oss. Vi ordner et par kasser til der begge er spillermål med opptil tosifra pasninger før den havner i nota. 2-0 er en reprise av første scoringa. Øverland krydrer spillet sitt med et par helfrekke cruyff-vendinger før han med kirurgisk presisjon finner pannebrasken til vår asiatiske Flo. Guard finner også tilbake gleden av skriking og setter i gang en rimelig saftig monolog rettet mot linjemann 40 meter unna. Vi snakker knalldirekte tilbakemeldinger fra vår egen Tor Milde. Linjemann får signalisert med en bristende stemme til dommeren at dette er verken gøy eller inspirernde for han. Guard får kort. Fridrik kommer også innpå og får ekspedert en ferdigscora delikatesse fra undertegnende til 3-0. Og så er det slutt.

*** Ole Jacob: Megatrygg i alt han foretar seg. Nå har vi to siddiser i midtforsvaret med autoritet i hode, skulder og ræva.
** Anders: To kasser. Begge på hodet. Fryktinngytende hodespillere på 170 er akkurat det laget trenger.
* Øverland: To assister og gjør en manns jobb defensivt.


OS 2 – NHH-FK 2-1

2. september 2013

Runar

Tveit – Klette – Tomas – Jørgen

Møll – Jonas

Gjermund – Chippen – Øverland

Martin

Subs: Fridrik, Ørpe
Resultat: 1-2
Tilskuere: Noen folk fra vestlandet
Dommere: 2 vanlige og 1 sint
Underholdningsverdi: På en skala fra 1 – 10 hvor 10 er som å se på Haugstad vri seg i ”smerte”, 3

Lørdag, det er nydelig vær i Bergen, heldigvis regner det i Os. Vi ankommer historisk tidlig til kamparenaen vil mange si. I klartekst betyr det at når vi går på banen for å varme opp går gjengen fra Os inn i garderoben for siste pep-talk, alt ligger dermed til rette for en perfekt kamp for kjempene fra NHH. Planen er klar, vi hadde faktisk tenkt til å vinne denne kampen. Lite visste vi om at Os hadde hentet frem et helt annet lag enn de vi møtte sist gang. Blant annet skal det nevnes at de hadde flydd en skilt-hatende kaptein for dagen, men mer om det senere. 1. omgang forløper seg rolig, de presser relativt  høyt noe som fører til at når kula først havner fremme hos våre eminente angrepsspillere så er det gode muligheter for sjanser. Allerede etter 19 minutter blir Chippen spilt igjennom på nydelig vis og som den tippeligaspilleren han er så setter han ballen sikkert i mål og feirer scoringen på høyst ordinær måte. Her forventes det forbedringer. Ellers så bølger det mye frem og tilbake i denne omgangen. Runar disker opp med et par fine redninger som holder oss inne i kampen og Øverland er nok engang helt alene igjennom og sleiver kula med letthet utenfor som den kliniske måltyven han er.

2. omgang kan kun betegnes som en omgang hvor DE ville mye mer enn oss. Vi kommer oss ikke helt opp i duellene og omgangen rekker ikke å bli spesielt gammel før vi roter det til for oss selv og en tynn jypling fra Os får god fart i kula og sender den i nettmaskene bak Runar. Dessverre så rekker ikke omgangen å bli noe særlig eldre før deres venstrekant tar med seg kula og nærmest pløyer seg igjennom 6-7 FK spillere og pirker den i mål. At han hadde en god porsjon flaks det er hevet over en hver tvil, men vi kan bare skylde oss selv når halve laget bare driter i å takle fyren. Os har i tillegg en fyldig benk og kaster inn den ene løpekåte 97-årgangen etter den andre. Når vi da i tillegg har blødere, folk med leddgikt og gåstol blir det vrient. For øvrig skal det nevnes at vi var 3 innbyttere på kampen, det som var litt spesielt bare var at den ene valgte å bli i Bergen for å løpe vidden. 10 i innsats, 0 i vurderingsevne. Til neste gang bør vi trakte etter å ha hele troppen i samme by/tettsted. Selv om omgangen var en trist affære fra vår side var det allikevel noen høydepunkter. Ikke bare en, ei heller to, kanskje til og med tre ganger var lokomotivet Tveit på tur nedover høyrekanten. På en av disse turene fikk han besøk av Os sin kaptein som etter å ha klarert ballen til corner velger å hamre ballen til helvette over gjerdet, hvor han deretter viser en åpenbar misnøye og knuser neven inn i reklameskiltet. Ja, dere gjettet helt riktig, reklameskiltet vant den duellen. Os kapteinen begynte å blø som en foss fra hånden og fokuserte resten av kampen på å skjelle ut sin egen trener fordi reklameskiltene var av så fantastisk dårlig kvalitet og ikke minst selve reklameskiltet som han åpenbart mente ikke hadde behandlet han slik han ønsket. Han om det. Skal sies at gutta kjempet godt resten av omgangen, men vi nådde ikke helt opp. Skryt skal også tildeles dommeren som uten at noen skjønte hvorfor valgte å gi Klette gult kort i duell som ikke var en duell. Mange ville kanskje tro at det var nok, men denne dommeren følte i tillegg at det var på sin plass å skrike og banne til Klette mens han fikk det gule kortet. Min type dommer, gult kort med noe attåt.

Os ville mest denne gangen og vant kanskje til og med fortjent.

Mål:
1-0 Langdalen (Martin Wist)

Stjerner:

***Kapteinen til Os: Dummeste forestillingen som er levert på en fotballbane.

** Chippen: Løper mye som alltid og scorer et fint mål.

* Martin: Meget god 1. Omgang hvor han tar mye initiativ og er en konstant trussel for forsvaret til Os.