Gneist – NHH FK 2 2-1 (2-0)

16. oktober 2017

Andreas

Marius – Kvam – Winsnes – Tord

Nikko – Holm

Hjort – SB9 – Larsen

Atle

Målscorere: Elseth
Innbyttere: Lars Eivind, Ørpetveit, Elseth, A. Evensen
Bane: Bergen lufthavn, Flesland
Tilskuere: Damen(?) til Winsnes
Dommere: Holdt høyere nivå enn de to begredelige fotballagene

Vi må (for ørtende gang) rette en takk til motstanderen som nekter å flytte kamp. Det er riktignok forståelig at et nedrykkstruet Gneist anser muligheten for å ta poeng større nettopp denne lørdags formiddagen. Med 15 spillere på studentlekene i Sogndal, OJ i New York, Offenberg i Milano, Hasle i Liverpool, Bankson på UKA i Trondheim, Holte i UKErus i kjelleren og Erling i Oslo er det klart det blir tøft å ta poeng. Stort bedre blir det vel ikke av at samtlige i den syltynne troppen har vært på grisefylla for å nyte Kvam, Marius, Nikko og Stefans debut(?) på aulascenen under fredagens femtekullshow. Fredagskveldens høydepunkt, i sterk konkurranse med lettkledde femtekullister, må likevel tilskrives Symp-Atle, som selv med Portugal-promille klarte å levere noen ålreite dansetrinn under valgshowet. Heldigvis fikk vi børstet støv av gamle helter som Winsnes og Ørpe, samt påfyll fra NHHI FC, og kunne dermed stille en tropp. Med alle disse unnskyldningene innledningsvis er det vel ingen overraskelse at kampen endte i tap. Riktignok hyggelig for de såkalte “pengesterke innsiderne som spilte H-oddsen fra 1,95 til 1,45, før den ble fjernet for spill” (quote fra Hordalandsfotballs målservices eminente oppdatering). Når sant skal sies er jo egentlig Gneist et så nitrist fotballag at vi holdt på å lure med oss et poeng likevel.

Førsteomgangen, som trolig går inn som sesongverste av De Edle Blaa, gikk med til å bli edru og riste av seg nattens festligheter. Med 2-0 i sekken(og det kunne/burde vært mer) til pause ser det ikke lyst ut for den dehydrerte gjengen som ramlet inn i en pirattaxi før de støttet seg til veggen på Kebabhuset i Christies Gate ti timer før kampstart. Omgangen oppsummeres fint i følgende quotes fra Hordandsfotballens målservice på Facebook;

“Gneist – NHH 2-0 pause. Mye rart på banen der… NHH har i kjent stil dratt på hurratur med de fleste av spillerne sine. Komiske forsøk med å flytte kampen gikk ikke, så laget er fylt opp av b&c-spillere, samt en rekke andre snodige figurer som skal gi herrene Kvam og Tvedte litt mindre å gjøre. Ser i grunnen mest ut som skyggetrening 11 vs 11, med ditto tempo. NHH har med egne oksygenflasker, og det, kombinert med stadige inn og ut-bytter, hjelper på”

Likevel leverer vi en godkjent andreomgang. Med ca et kvarter igjen setter vi inn en corner, og guttene fra flyplassen skjelver i buksene. Eller som det skrives på målservicen;  “8 min. igjen. Gneist like dvaske som torsken man får i fjorden for tiden”. Mot slutten skaper vi faktisk en rekke bra sjanser, deriblant to situasjoner der Hjorts scoringer avblåses korrekt for henholdsvis hands og offside. Det ebber likevel ut i hjemmeseier og Gneist jubler som om de har vunnet Champions League. Sånn føles det altså å slå en reservepreget, bakfull versjon av De Edle Blaa.

Stjerner:
*** Andreas – holder oss inne i kampen med flere gode redninger i begge omganger.
** Kvam – nesten like stor som på 5kullshow.
* NHHI FC – stiller opp og redder dagen.

Advertisements

NHH FK – Fana 2 2-1 (0-1)

16. oktober 2017

Ola

Fløtten – Hasle – Kvam – Søreng

Holm-Offenberg

Hjort – SB9 – Larsen

Ulrik

Målscorere: Holm x2
Innbyttere: Niko, Banks, Erling, Marius
Bane: Fort Åstveit 1(!)
Tilskuere: Ingen hjemmesupportere
Dommere: Fjorårets nemesis og på fornavn med Hjort

Det var duket for søndagskamp. Marius og coach Fløtaker med svært tilrettelagte skavanker post Kakkmaddafakka på Verftet lørdag kveld. Vært ute en vinternatt før, disse.
Men heldigvis var det elleve mann med toppidrettsoppladning som dro på seg drakten og knyttet skoene før vi skulle møte det eneste laget, om mulig, i Hordaland med mer stigma mot seg enn NHH FK – nemlig Fana 2. Fana 2 som den observante leser husker at nektet å flytte en kamp før sommeren, hvilket innebar at vi stilte med intet mindre enn 7 debutanter og tapte 4-0. Det var dermed duket for revansje når vi omsider fikk komme tilbake til vårt kjære Fort Åstveit.

Vi starter kampen litt som utelivet i Porto før klokken 23.00 – det er med andre ord lavt tempo og middels utførelse på det som leveres. Fana 2 stiller med et par solide forsterkninger fra A-laget som ble overhøvlet av Legendalen og Hønefoss dagen før, og tar grep om kampen. Etter en halvtimes tid kommer også målet. Stockinger får stå på 16 og prikke inn 0-1. Ola er på ballen, men må dessverre se at går via stangen og i nettet.

Etter baklengsmålet tar vi litt mer tak i kampen og er best siste kvarteret før pause. I garderoben blir vi enig om å ta for oss mer i duellspillet, vi møter tross alt en gjeng med tekniske Bergen sør-gutter. Dessuten får vi inn Erling for en småsyk Larsen. De første 20 minuttene etter pause utfolder seg litt som Christoffer Bue i utearealet på Ricks – litt statisk. Men så kommer forløsningen. Holm mottar ballen på 25 meter, mannen som ikke vet om han er best med venstre eller høyre, velger førstnevnte og moser ballen i krysset. Klokka er 00.00, vi har fått oss noen glass med portvin og More Club ligger i emningen. I klassisk FK-stil (både sportslig og utenomsportslig) er vi fryktelig gode i den berømte flytsonen. Fem minutter senere drar vi derfor frem et nydelig angrep. Youngster Holm drar av en mann, spiller vegg med vidunderbarnet fra Ullern og er iskald alene med keeper. 2-1 og Fana-guttene er mer grinete enn oss når vi taper mot bunnlag (!). De siste minuttene er et sammensurium av Hawaii og dødballer. Henført av en meget god Jipp Japp Kvam forsvarer vi oss eksemplarisk og tar tre sterke poeng!

Stjerner:
*** Erlend Rene. Tertnes sin eminente oppmann sørger for at det blir kamp når han kommer med nøkkel på fem minutter. Vi håper å kunne hente stortalentet til neste sesong.
** Holm. Scorer en helt vanvittig golazo, før han setter inn matchvinnerscoringen. Gledens prestasjon.
* Hjort. Terroriserer tidvis Fanas unge venstreback. Har tydeligvis gjort seg bemerket i dommermiljøet, da kampleder stadig bad han om å roe seg ned med fornavn.


Tertnes – NHH FK 2-5 (0-2)

10. oktober 2017

Ola

Fløtten – Kvam – OJ(c) – Nøkleby

Skaar – Offenberg

Hjort – SB9 – Holm

Ulrik

Målscorere: Stefan x3, Ulrik, Offenberg
Innbyttere: Larsen, Myklebust, Løberg, Hasle, Mikalsen, SorteLæff, Nico
Bane: Fort Åstveit
Tilskuere: Sprengte ikke kapasiteten
Dommere: På det jevne.

Atter en gang var vi tilbake på Fort Åstveit, for anledningen som bortelag. Noe anspent stemning (les: USA og Nord-Korea) har det vært mellom Tertnes og De Ædle Blaa etter at vi i våres ble kastet bort fra vår egen hjemmebane. Det er mulig Tertnes anser Åstveit Idrettspark som deres territorium, men historien viser at kolonisering bringer mye godt med seg. Et raskt søk i faglitteraturen viser at koloniseringen av Afrika hadde positive effekter av økonomiske, politiske, teknologiske og sosiale slag. Vi mener naturligvis at mange av de samme effektene realiseres hvis vi er i stand til å dele broderlig på Fort Åstveit. Kompetanseoverføring i elementær fotballforståelse er et kroneksempel på en av mange verdifulle ting vi kunne bidratt med inn mot Tertnes Fotball hvis vi kunne brukt Åstveit som fast kamparena.

Til tross for at Austevoll presterte å glemme boomblasteren vår forrige helg (etter at vi glemte den på dass på Austevoll en sur maidag i vår), var det rytmer og sambatakter over åpningsminuttene. Vi triller ball i hatt mot et lavtliggende Tertnes-lag, og skaper en rekke halvsjanser. Dagens første store tilfaller likevel Tertnes, etter at Nøkleby får et narkolepsianfall av verste sort på en lang klarering. Heldigvis er Ola på tå og får avverget. Etter 20 minutter gir balltrillingen vår resultater. Jipp Japp Kvam finner SBjerke9 i mellomrommet, og han danser forbi det som finnes av Tertnes-spillere før ballen på vakkert deflection-vis settes i nota. Etter dette kommer Tertnes mer med i kampen, men rett før pause viser Kvam hvorfor Holte burde gitt ham tillit som aktør i UKErevyen. Holm svinger inn en corner som fanges av Tertnes’ keeper, men han glipper ballen. Kvam får et middels touch, faller noe teatralsk, og blir deretter tatt av keeper. Den sortkledde er imidlertid ikke i tvil, og Ulrik setter straffen sikkert. 0-2 og feststemning blant De Ædle Blaa inn til pause.

Åtte minutter ut i andre omgang fortsetter FK-toget overkjøringen. Ikke engang Landsforeningen for Trafikkskadde kunne hjelpe Tertnes når Holm kom rundt på venstrekanten og slo inn. Keeper får et touch, men SB9 setter inn 0-3 på returen. Minuttet etterpå får Tertnes straffe, da en av deres Chappe kantspillere blir tatt. Det står nå 1-3, men etter en drøy time setter Offenberg inn 1-4 etter returbonanza på et skudd fra unge lovende Lars Christensson. Rundt ti minutter før slutt er det imidlertid duket for nytt SBjerke9-show. Odelssønnen fra Ullern plukker opp en ball rundt 25 meter fra en livredd Tertnes-målvakt. Som vi alle vet er ikke Stefan så glad i å løpe – i stedet for å ta med seg ballen fremover hamrer han ballen i krysset. 2-5 og revansje i slaget om Åstveit er et faktum.

Stjerner:
*** SBjerke9. Fantomforestilling av fenomenet. Savner flere repriser i Tertnes sitt kampsammendrag
** Fløtten – er overalt langs hele høyresiden i 90 minutter.
* Skaar – gjør en meget god kamp inne sentralt som kombinert ryddegutt og ballfordeler.


NHH FK – Austevoll 0-3 (0-2)

10. oktober 2017

Andreas

Hjort – Matta – OJ(c) – Marius

Offenberg – Holm

Larsen – SB9 – Myklebust

Ulrik

Målscorere: Austevoll
Innbyttere: Niko, Bue, Erling x2
Bane: Åstveit 2 (!!)
Tilskuere: Ingen på vår bane
Dommere: Tørst hoveddommer

I forkant av denne begivenheten har det vært mye murring blant kritiske bergensere. Er det riktig å bruke så mye penger på et arrangement? Er det verdt å stenge flere veier bare for en “nisjesport” som dette. Nå i etterkant så har denne murringen merkelig nok forsvunnet.

At Bergen, som ikke klarte å fremdrive en eneste jævla dag med sol i hele juni måned, skulle klare å levere en hel uke med opphold i slutten av september kan bare betegnes som griseflaks. Det kan virke som om byen bestemte seg for å vise fingeren til alle oss som kommer hjem i ferier og klager over alt regnet vi opplever. Vår troverdighet har smuldret helt hen etter tv-bildene fra denne uka har rullet over skjermer i det ganske land.

Sykkel-VM, dere. Folk vet ikke hvor stort det er.
Noen vil gå så langt som å kalle det en folkefest.

Ja, vi tapte forresten 0-3 mot Austevoll.

Onsdagen var det duket for tempoen. Det er tydelig at “blodet fortsatt renner i gatene” her på Vestlandet, når så fryktelig mange folk har anledning til å stå oppe i skauen og jekke pils fra klokken 9 til 17 på en arbeidsdag!
Løpet kort oppsummert: Nederlenderen var best, engelskmannen/kenyaneren var tredje best og pakistaneren var ikke fullt så god.

Søndagen var det duket for etapperitt. Som tilskuer vil jeg innrømme at jeg ble vel så imponert over følgebilene som syklistene. Men nå mistet skribenten litt interessen her. Vi runder av med igjen å påpeke at sykkel-VM ble en folkefest.

Stjerner:
*** Peter Sagan. 3 seire på rappen gir 3 stjerner
** Dag O2 & Davy. Kjenner sin besøkelsestid og melker kua til det ytterste.
* Alexander Kristoff. Blir det norske alibiet med sølv på mesterskapets siste dag.


Lyngbø – NHH FK 0-1 (0-1)

13. september 2017

Ola

Marius – Matta – OJ(c) – Kasper

Skaar – SorteLæffen

Larsen – SB9 – Niko

Ulrik

Målscorere: Larsen
Innbyttere: Jakob, Bue, Offenberg, Søreng
Bane: Stor.
Tilskuere: Et par stykker, bla. mormor til Mario
Dommere: Ikke katastrofe

Bortekamp mot Lyngbø med påfølgende skolefest. En gledens lørdag vil noen påstå, vi kan ikke annet enn å si oss enige. Lyngbø er en liten kløft mellom Lyderhorn og Damsgårdsfjellet, altså en fryktelig kort bortetur. Det hindret riktignok ikke Offenberg fra å ta feil buss og dermed melde seg rolig ut av start XI. Nå har han blitt en ekte FKer, og endelig har vi en Tippeligaspiller på benken igjen.

Etter utallige nummerskifter i garderoben før kamp, til stor frustrasjon for coach-Matta, fikk vi endelig kommet i gang. Ikke et sekund for tidlig mente en øltørst Larsen som hadde mye å revansjere etter en smått frustrerende sveiseaften.

De Ædle Blaa har etter en liten hjerneblødning mot Bremnes virkelig fått toget til å rulle med 2 seiere på rad før kampen mot Lyngbø. Dette gjenspeilet seg også de første 20 minuttene der spillet satt sånn høvelig. Og det hele utløste seg i en scoring som så fin som Rachel Zane (hun flotte i Suits som av en eller annen sinnsyk grunn har rotet seg bort i han rødhårete i den britiske kongefamilien). Et sammensurium av overhopp, veggspill og chipper som tilslutt ble satt i mål av Larsen. Nydelig. Dersom målet var Rachel Zane så kan vel resten av kampen i beste fall betegnes som Louis Litt (han småfeite irriterende karen i Suits). Det virker generelt som om våre utsendte allerede har flyttet fokus til de elleville pakkene på kveldens skolefest. Lyngbø kom stadig mer med i kampen utover omgangen, og skapte også noen virkelig store sjanser. Det gjorde riktignok vi også, da primært på dødball. Tross flere gode muligheter klarte ikke coach Matta å overliste en eksentrisk Lyngbø-keeper. Også vår bakerste mann viste prov på hvorfor han ble tatt opp på det tøffe opptaket på Stemmemyren i august. Ola leverer flere klasseredninger, og er hovedårsaken til at det står 1-0 til pause.

I pausen meldes det mye fra alle mann. Vi er alle enige i at dette ikke er i nærheten av å være godt nok og at vi må finne tilbake til flyten fra de første 20 minuttene. I tillegg gjør vi intet mindre enn to bytter, der Jakob kommer inn for Fløtten på venstreback og Offenberg kommer inn for Nikolai. Gløden og engasjementet holder ca fem minutter ut i andre omgang, før det igjen er dødt og tiltaksløst blant de elleve blå. Lyngbø er på sin side langt mer på hugget, og skaper sågar et drøyt dusin store sjanser. Vi sliter med å spille av presset og får en rekke stygge brudd på egen halvdel. Andre halvdel av omgangen kan egentlig oppsummeres med festklare, avskrudde FK-hoder som forsøker å dra ned tempo og et stadig mer frustrert Lyngbø-lag som brenner alt de får av sjanser. SBjerke9 får riktignok en relativt stor sjanse omtrent 10 minutter før slutt, men en god Lyngbø-keeper avverger til corner. En kombinasjon av ekstrem FK-flyt, Ola på høyt nivå og Lyngbø-ineffektivitet gjør at vi på mirakuløst vis holder nullen og tar med oss tre poeng hjem.

Stjerner:
*** Ola. Leverer flere feberredninger. Kan takkes for 3 poeng.
** Skaar. Eneste som virket ordentlig tent ved kampstart. Kriger godt.
* Matta. Holdt da i hvert fall nullen.


NHH FK – Vestsiden-Askøy 1-0 (1-0)

6. september 2017

Eystein

Kasper – Henrik – Kvam(c) – Mikalsen

Offenberg – SorteLæffen

Hjort – SB9 – Holm

Ulrik

Målscorere: Offenberg
Innbyttere: Matta, Bue, Larsen, OJ, Hylin, Skaar, Søreng
Bane: Fort Stemmemyren.
Tilskuere: Koncernchefen
Dommere: Bør repetere offsideregelen – ellers dugende

Etter å ha fått overdrevent stor tro på egne ferdigheter etter kalasseieren mot Bjarg forrige fredag, var det på tide å få beina ned på bakken igjen mot Vestsiden-Askøy denne regntunge tirsdagskvelden. Det første tegnet på at dette ikke skulle bli en 5-0-seier var da Vestsiden-Askøy (bortelag for anledningen) informerte oss (hjemmelag for anledningen) om at lyset på Stemmemyren (vår hjemmebane) blir slått av kl 22. Vi måtte si oss enig om at det er fryktelig kjedelig å trille kule i mørket, og flyttet derfor kampen et kvarter tidligere samt kjørte litt kortere pause. Slitere som SBjerke9, Holm og Kvam var naturlig nok misfornøyd med kortere pause, da de trenger den restitusjonen de kan få. Heldigvis stilte vi med 18 (!) mann i troppen i dag, sannsynligvis for første gang siden serieåpningen mot nettopp Vestsiden-Askøy i vår.

Som alltid åpner kampene våre kaotisk. Men det er egentlig litt som forventet, vi spiller tross alt på nivå fem i Norge. Dersom noen åpner kampen med en skuddfinte i stedet for en langpasning blir man fort gjenstand for diskusjon. Etter noen minutter får vi imidlertid roet ned og makter å holde ballen i laget litt lenger enn infosenteret på NHH holder åpent. De første 25 minuttene har vi mye ball, men sliter med å skape de helt store sjansene. Det skal likevel nevnes at vi etter 15 minutter kastet bort alle sjansers bestemor. Stefan svinger inn et frispark fra høyre, og på bakerste venter både Hjort og Offenberg. Ja, det regnet og ballen var glatt, men det er likevel ingen unnskyldning for å bomme på ballen på én meter. Der skulle det stått 1-0, noe Hjort ga ettertrykkelig uttrykk for i det påfølgende halvminuttet. Like etter blir Holm høvlet ned på en kontring, uten at dommeren i det hele tatt vurderer å plukke opp et kort. Randi Bjerkes odelssønn gir dagens kampleder det glatte lag.

Etter en drøy halvtime kommer dagens merkeligste situasjon. Vestsidens farlige spiss stod midt mellom vår keeper og forsvarsrekke da en Vestsiden-spiller slår i bakrom. Ballen går via hodet på en FK-spiller, og ender opp hos spissen (som står et tosifret antall meter i offside). Assistentdommer markerer for offside, som seg hør og bør, men hoveddommer vinker han bort. Her skal det spilles! Sjelden har en spiss hatt så god tid, men han ble sannsynligvis satt ut av at både forsvarsrekken og keeper stod plantet med hånden i været. Skuddet gikk nemlig både utenfor og over. Godt er det, for ellers hadde det blitt ramaskrik av den stygge sorten.

Koncernchefen ble vitne til nok en FK-debutant denne kvelden. Det skal allikevel sies at man må ha haukeblikk for å få øye på den 120 centimeter store, og 30 kg tunge Nikolai. Når den tidligere fallskjermjegeren i tillegg vant en hodeduell midt i førsteomgangen forstod vi at dette kunne gå veien.

Klimakset skulle komme da vår nye frisparkkonge SBjerke9 stilte seg opp på 30 meter. Å bli tildelt 3 stjerner forrige kamp hadde tydeligvis gått til hode på Ullern-ekspressen, for han gikk for et Roberto Carlos-inspirert frispark. Keeper var dessverre med på notene, men returen ble satt inn av Offenberg. 1-0 til et bedre lag.

Etter 1-0 mister vi riktignok kontrollen over kampen igjen. De hvitkledde fra Ravnanger var mer aggressive og stresset oss gjennom en direkte spillestil, samt giftige dødballer. Aller nærmest er de noen minutter før pause. Vi får et fryktelig stygt brudd mot oss på egen halvdel (se for deg Jørgen Skjelvik mot Tyskland), og Vestsiden-spissen kommer alene med Eystein. Han forsøker å runde vår lange mann fra Surnadalen, som heldigvis klarer å få en arm på ballen. Faren er imidlertid ikke avverget, og ballen smelles inn igjen i feltet. Der reddes den først på strek, før Vestsiden avslutter midt på Eystein omtrent fra straffemerket. Vi går til pause med 1-0, takker høyere makter og kjenner igjen på godfølelsen FLYT.

Andreomgang er i stor grad en kopi av åpningsminuttene – kaotisk. Vestsiden forsøker å sende mange mann i angrep, hvilket gir oss enorme kontringsmuligheter. Der vi var kliniske og gjorde kontringsmuligheter om til mål mot Bjarg, var vi i dag på et litt annet nivå. Vi brenner flere uvirkelig store sjanser, og begynner jo å tenke at utlikningen må være like rundt hjørnet. Heldigvis klarer vi i perioder å senke skuldrene og holde ballen mer i laget. Ved enkelte situasjoner vil noen hevde at skuldrene er for lave. Samtlige i forsvarsrekken hadde nemlig noen dragninger forbi Vestsiden-spillerne som hevet desibelnivået noen hakk på en ellers sykdomsutsatt benk. Til og med Eystein avanserte gjennom ledd mot slutten av kampen. Med unntak av noen skumle dødballer er ikke Vestsiden særlig nærme i andreomgang, og vi cruiser inn til nok en 3-poenger på Fort Stemmemyren.

Stjerner:
*** Offenberg. Vanvittig god fotballspiller som har dumpet ned i fanget vårt. Vi takker og bukker.
** Kvam. Rått talent som ikke trenger treninger for å levere i kamp, i ren Holte-stil.
* Nikolai. Legger ned meter med en uforskammet letthet.


NHH FK 5-2 Bjarg (3-1)

3. september 2017

Eystein

Marius – Henrik – OJ – Hasle

Offenberg – SorteLæffen

Hjort – SB9 – Erling

Ulrik

Målscorere: Ulrik (4), SBjerke9
Innbyttere: Hylin, Kvam, Fløtten
Bane: Det Nye Fortet – Fort Stemmemyren. En herlig matte
Tilskuere: 2x Tveit, 2x Vik/Tvedte, noen bortesupportere og diverse vettskremte divisjonskolleger
Dommere: Tok seg kraftig opp

Etter en herlig opplevelse med 3-1 i sekken borte mot Bremnes forrige helg var guttene fast bestemt på å reise den berømte kjerringa hjemme mot Bjarg denne vakre fredagskvelden. En klubb som har oppfostret storheter som Erik Huseklepp (et av Norges største talenter) og Eirik Wollen Steen (kapteinen til Erik Huseklepp), samt to av våre egne; Kvam og Marius (storheter?). Med den meget solide vårkampen mot de blåkledde fra Fana i minne visste vi at det eneste det handler om er innstilling – men slik er det jo egentlig hver jævla gang NHH FK spiller kamp. “For det eneste vi kan tape på er at motstanderlaget er mer giret enn oss. Eller at vi har dommeren i mot oss. Vi kan spille ut samtlige lag i denne divisjonen” – kort utdrag fra samtlige pre-match-taler det siste året. Likevel er det bare et fåtall av kampene der alle 11 har en tenning i nærheten av Hjort – denne sinnsyke mannen fra nord. Heldigvis har vi en tendens til å få dette til mot nettopp Bjarg.

I tillegg til at det er høstens første hjemmekamp og “storfint” besøk, må det også brukes spalteplass på at dette er vår første kamp på vår nyrenoverte hjemmebane – Fort Stemmemyren. Noen, deriblant Bjargs kjempesympatiske trener, vil si vi har noe å gå på når det kommer til arrangering av disse hjemmekampene. Dessverre er vi fremdeles lite ønsket på vår nye hjemmebane, og i de viktige forberedelsene inn mot denne kampen har vi blitt kastet bort fra banen hver eneste trening (alle to). Men er det noe vi er gode på, så er det dårlige forberedelser. En annen stor “kamp i kampen” var også ventet å spille seg ut på sidelinjen denne fredagen. Bjargs trener var nemlig Coach Fløtakers trener i Lysekloster – og uansett hvor mye penger Munkene fra Lysefjorden prøvde å kaste etter Matta valgte han De Ædle Blaa (etter å ha blitt misbrukt en sesong av serieleder Tertnes). Og enda et lite lyspunkt før det hele; dette var debuten til en av våre tre nye keepere; Eystein. Etter en litt overivrig oppvarming skadet han hånden sin. Heldigvis slapp han å bruke hendene stort denne kampen. Og hvem vet? Kanskje betyr dette en stor reduksjon i tørkepapir-kostnadene i heimen? Ting er aldri så galt at det ikke er godt for noe.  

Kampen åpnet med stillingskrig. Hordnesskogens Venner er som kjent godt organisert og har et romantisk forhold til luftkrig og dueller. Den første som markerer seg er imidlertid vår sortkledde “venn”, som gir tilsnakk på alt av kroppskontakt og gult kort til Jesus for skulderpress. Dette gav visse assosiasjoner til EM-kampen Portugal – Nederland i 2004, og vi fryktet lenge det verste. Å holde hodet kaldt når vi har motbakke på dommerfronten er nemlig ikke vår sterkeste side. Til tross for lite velvilje fra den dømmende makt var det vi som tok ledelsen. Offenberg kom brått på at han har spilt Tippeliga-fotball, og spottet et løp fra Jesus i bakrom. En fint vektet ball (som enkelte påstår burde blitt plukket opp av hvem som helst i Bjargs bakre firer) finner veien til vår spydspiss, som enkelt kan trille inn 1-0.

I egalitære Norge etterstreber vi likevel likhet, og om ikke regjeringens fordelingspolitikk fungerer knirkefritt ble det hvert fall jobbet for likhet på Stemmemyren. Nøkleby utfører den reneste taklingen i Stemmemyrens historie – og får straffe mot seg! Læffen roper “hva faen” opp i ansiktet på dommeren i 10 sekunder og får et uforståelig gult kort. Straffen ekspederes rett i buret, det står 1-1 på Fort Stemmemyren og det koker i hodene på de 15 blå. Læffen har imidlertid fått blod på tann, og avanserer fint med ball på Bjargs halvdel. Han blir tatt, og SBjerke9 får i oppgave å ekspedere frisparket fra vel 25 meter. Vi har sett penere frispark, men med en “vanskelig sprett” rett foran keeper er det klart at det blir mål. 2-1, fem minutter til pause og endelig andre ting å tenke på enn justismord. I omgangens siste minutt får vi nok et frispark som svinges inn i feltet. Jesus får noe som kan se ut som en dytt i ryggen, og det dømmes naturlig nok straffespark. Vår blide sørlending er sikker som banken, og vi går til pause med 3-1.  

Andre omgang starter omtrent slik den første sluttet. Etter fem minutter vender som vanlig SBjerke9 av et par mann i mellomrommet. Ballen slippes ut på kant, og i boks venter åpenbart Jesus. Han pirker inn 4-1, og det som er igjen av luft i Bjarg-ballongen siver stadig fortere ut. Ti minutter senere er Jesus igjen på farten, og med magen ekspederer han et knallhardt innlegg i mål. 5-1 og hans fjerde for dagen. Vi er nå virkelig i flytsonen, og på en eller annen måte får vi nok et straffespark. Jesus har – som Kaptein Sabeltann – vist seg som en farlig mann, og trer frem for å sette sitt femte for dagen. Skatten ble dessverre ikke med hjem til Kjuttaviga denne gangen, for straffen settes i stolpen. Slikt skal vi ikke ha noe av, og den forræderske svikeren Kvam erstatter “kongen på havet” på topp.

Bjarg får en redusering på tampen, men vi har like god kontroll på kampen som Kim Jung-un har på makten i Nord-Korea. Faktisk burde Jesus (som for øvrig har blitt byttet inn igjen etter at Fløtaker konsulterte både tilskuere og Bjarg for å få klarhet i byttereglene) puttet enda et da han ble spilt alene gjennom på slutten. Uheldig eller udyktig, det går som med Larsen på sveiseaften og det hele kulminerer i ingenting. Vi vinner uansett 5-2 og legger oss på sjetteplass på tabellen, hele fire poeng bak Fyllingsdalen 2 på andreplass.

Stjerner:
***SB9. Solskinnspilleren vår var i det lekne hjørnet. Vil tro Bjarg nå har et smått anstrengt forhold til dette fenomenet etter to kamper.
** Ulrik. Scorer fire mål og blir ikke BB. Da har du vært rævva. Bommer på straffe og alene med keeper på 5-1.
* Læffen. Bjarg trodde dette var Tippeliga-spilleren vår.