NHH FK – Nordhordaland BK 3-0 (2-0)

8. april 2019

Eystein

Kasper, Hasle, Harald, Niko

Holm (C), Matta

Vegard, Skaar, Martin

Atle

Målscorere: Martin x2, Vegard
Innbyttere: Ove, MaalPaal, Brattetveit, Bunde, Lund
Tilskuere: 32 solslikkere (telt møysommelig av Ove)
Bane: Fort Åstveit
Dommere: Tunghørte, men veldig hyggelige
Materialforvalter: Kjetil

Dette var dagen. 10 000 kroner å spille om. Ville tilskuere med flagg (riktignok bortesupportere). Værgudene skjenket oss deilig sol over Fort Åstveit. Alt som det skulle være. Det var duket for finale i OBOS-vinterserie.

Kampen skulle i utgangspunktet starte kl 16:00, men dommertrioen hadde ikke sjekket nettet i Eysteins bur. Dette ledet til et par minutter forsinkelse, mens vår egen MaalPaal m.f. fikk på plass et nytt mål. Samtidig trengte bortelaget nøkkelen til garderoben, en nøkkel som plutselig dommeren hadde fått i lommen. Litt kaos som ordnet seg raskt, og breddefotballen viste seg på sitt beste allerede før kampstart. Da kampen omsider kom i gang mente benken at begge lag kjørte “tempo over evne”. Heldigvis fikk økonomistudentene etterhvert god kontroll på kampen, og i midten av førsteomgang løper Martin fra sin egen skygge og hele Nordhordaland Ballklubb før han smeller ballen i en motspillers fot og i mål. 1-0!

Få minutter senere er Martin igjen på farten, og slår et knallhard og presis pasning til Vegard i boksen. NHHs (solariums?)brune tekniker får kontroll på ballen og fyrer av et godt skudd i steget. Den sniker seg mellom keeper og stolpen og 2-0 er et faktum. Det går til pause, og De Ædle Blaa trekker mot garderobene med et godt utført første omgang i bagen. Allikevel husker de godt at i forrige kamp sto det også 2-0 til pause, men at andre omgang ble mer spennende enn den måtte. Dermed handlet alle ord i pausepraten om hvor viktig det er holde presisjon, konsentrasjon og trøkk gjennom hele kampen.

Andre omgang ble uansett mer kaotisk. Nordhordalendingene kastet seg i angrep, men var riktignok ganske tannløse på topp. Av høydepunkter fra denne omgangen er det umulig å komme unna Hasles skudd som havnet 20 meter utenfor mål og høstet latter fra de 32 fremmøtte tilskuerne. I tillegg kjørte Brattetveit Ronaldinho-show både på midtbanen og på kant, og Niko slo fem cornere på rad og rakk dermed å bli godt kjent med linjedommeren. Økonomistudentene red uansett av angrepene fra NBK, og på overtid tok Martin en zidane-finte på midtsirkelen, før han igjen løp fra alle på banen og satte spikeren i kisten med 3-0. Godt noen klarer å være iskalde selv med stekende påskesol. Med seieren i boks kan NHH FK cashe inn kr 10 000, og si seg fornøyd med oppkjøringen til årets sesong. Første seriekamp er allerede på onsdag, og det ser lyst ut – selv mot den vassere motstanden som venter i fjerdedivisjon.

Stjerner:
*** Martin (scorer to lekne mål på egenhånd)
** Vegard (scorer ett, og er generelt god)
* Harald (bunnsolid som alltid)

Reklamer

NHH FK – Nymark 2-1 (2-0)

5. april 2019

Eystein

Kasper, Hasle (C), Harald, Niko

Skaar, Brattetveit

Martin, Vegard, Markus

Ulrik

Målscorere: Martin x2
Innbyttere: Søreng, Bråten, Stabell, KS-Markus
Tilskuere: Gutt (7) med sykkelhjelm
Bane: Fort Åstveit
Dommere: Kjenning i buret til Sund
Materialforvalter: Kjetil

Denne semifinalen i vinterserien ville bli den siste utfordringen for FK før den mye omtalte finalen, verdt kr 10 000,- (tilsvarende 333 pils i kjelleren på NHH), kunne spilles. I veien for denne muligheten sto bare sentrumsklubben Nymark, med sitt Dirmus-lignende antrekk. Dette er ikke det beste fotballaget NHH har spilt mot, men likevel er de etter all sannsynlighet ganske mye bedre å spille fotball enn Dirmus er å spille instrumenter.

Solen strålte over Åstveit i timene før kamp, men rett før start begynte det å snø. Dette var ikke en del av kampplanen, og mange FK-gutter var kalde tidlig på oppvarming. Coach Skaar uttalte i garderoben før kamp at “I dag er det bare å løpe til krampen tar oss, for vi har en stor tropp!” Vi var 15 mann. I alle andre lag er det ikke en stor tropp, men for FK er dette bra. Allerede før kamp var dagens kampleder gjenstand for diskusjon. Var dette den ustabile keeperen til fotballaget Sund, eller hans lookalike? Ulrik var bombesikker, mens resten av laget mente det ville være særs merkelig dersom Hordaland Fotballkrets tillot denne mannen å dømme fotballkamper. Nå som han dømmer fotballkampene til De Ædle Blaa er saken en helt annen, da det nå må være mulig å anta at han er tilregnelig.

Allerede i åpningsminuttene markerte dommeren seg ved å være en uvanlig lite hyggelig fyr, og slengte med leppen til en del spillere. Etter skarve 10. Minutter ba Dirmus’ dirigent (Nymarks kaptein) pent om dommeren kanskje kunne ta en litt hyggeligere tone når han snakket til begge lags spillere. Dette var helt uaktuelt, og den aggressive kamplederen truet med gult kort for en slik frekk forespørsel. Senere fikk NHHs eminente høyreback, Kasper, gult kort for å si “Hva i helvete?” etter en mildt sagt tvilsom frisparkavgjørelse i favør Dirmus.

Uavhengig av dommerens sprell sjokkerte Dirmus oss i åpningen med et skudd som Eystein på mirakuløst vis reddet. Dette var den eneste sjansen bortelaget hadde i denne omgangen. Resten var et FK-show, og utvilsomt 2019s beste omgang. Det ble trillet ball, det ble presset godt, det ble løpt mye. Martin var i et spesielt lekent humør, og smelte en ball i vinkelen etter å ha dratt av to mann. Vår eneste tilskuer for dagen, gutt (7) med sykkehjelm, konstanterte at “Oi, det var fint mål”. Martin ga seg ikke der, og tuppet inn en retur fra keeper etter pent spill og avslutning fra Ulrik ti minutter senere. Videre hadde økonomistudentene to treff i tverrligger og et halvt dusin store sjanser som burde ført til flere mål. Da det ble blåst for pause var det så god stemning på benken at enkelte mente at “vi kan jo bare rykke opp til 3. Divisjon?”. Kanskje var det dette hovmodet som skulle gjøre at trenerteamet måtte bite negler de siste ti minuttene av kampen?

Et litt usammenhengende FK-lag styrte store deler av andre omgang, men da Nymark scoret på straffe i det 84. Minutt startet noen unødvendig spennende minutter. Da fikk de fremmøtte se klassisk drøying av tid, med blant annet Søreng som tok et gult kort da han smelte ballen mot skogen da Dirmus skulle ta frispark. Seieren ble halt i land, med det som til slutt ble en litt for knepen 2-1 seier. Det gjelder å notere seg bak øret at Mons Ivar Mjelde faktisk har rett: “2-0 er en farlig ledelse”. Heldigvis slapp De Ædle Blaa med skrekken denne gang, og kan forberede seg på finalen i vinterserien lørdag 6. April mot Nordhordaland. Da kan penger kasseres inn, og pre-seasons mål vil være oppnådd. Dette ville vært stort.

Stjerner:
*** Martin
** Vegard
* Niko


Mathopen – NHH FK 3-5 eeo. (3-3)

26. mars 2019

Andreas

Nøkleby, Harald, Atle, Hasle

Banks, Brattetveit

Søreng, Matta, Martin

Ulrik

Målscorere: Søreng, Banks, Martin, Matta x2
Innbyttere: Skaar, Markus
Tilskuere: 15
Bane: Kongsmyren. 80 meter x 40 meter.
Dommere: Joviale
Materialforvalter: Kjetil

Da var det duket for kvartfinale i Hordalandfotballens vakreste eventyr; Vinterserien. Serien der sludd, vind, minusgrader, blå negler, stemplinger, dårlige touch, teite baklengsmål og ambisiøse bussreiser mikses sammen i en vakker symbiose av drit. Etter å ha gjennomført gruppespillet med 21-1 i målforskjell var Handelshøyskolens utsendte klare for å spille årets første kamp som faktisk betød litt. Halvparten av de 13 som valgte å bruke søndagen ved Haakonsvern drakk seg nedenom og hjem igjen under Symposion fredag. Den andre halvparten passet på å forberede seg noe så ettertrykkelig i kjelleren på Ricks lørdag natt. Toppidrettsoppladning med andre ord.

Etter å ha sluppet av førstegangstjenesten på Haakonsvern (forøvrig skummelt at den gjengen skal beskytte oss dersom Putin får skumle tanker i årene som kommer) var vi på plass på Kongsmyren. Et nokså misvisende navn på et anlegg hvis så sine glansdager for 30 år siden. Banen var på størrelse med en futsalbane og garderoben var tilsvarende liten. I 3 grader, vind og pissregn gjorde vi et forsøk på å varme opp uten særlig utbytte.

Kampen starter et i tempo langt over hva vintertrøtte 4.- og 5. Divisjonsspillere er kapable til. Det ser litt ut som et engelsk derby der tempo på ingen måte matcher ferdigheter. Allerede etter 9 minutter spør Mathopens kaptein om en liten pause som følge av hardkjøret. Det bruker å være motsatt, så her har vi faktisk funnet noen som er dårligere trent enn oss. Tydelig at BBL-Ulrik og Skaar har gjort underverker med treningsarbeidet som er lagt ned i vinter. Etter kvarteret slår Hasle en pasning han aldri før (eller aldri igjen) har slått i retning Ulrik. Keeper kommer ut, gir retur og Søreng er iskald når han lobber inn 1-0 i det åpne målet. På dette tidspunktet tenker vi at dette blir en grei dag på jobb. Lite visste vi.

Bare to minutter senere leverer vi fem juniorinvolveringer på like mange sekunder og plutselig har Mathopen utlignet. Seks-syv minutter senere tar jammen hjemmelaget også ledelsen etter klabb og babb foran Andreas. Skaar prøver å mane guttene fra sidelinjen og det skal vise seg å fungere. Etter å ha levert to kandidater til årets dårligste skuddforsøk, får plutselig Banks stå alene på bakerste stolpe på en corner. På det tredje skal det skje og den gamle Follo-gutten bruker et touch, før han murer ballen i nettaket på halvvolley. En klassescoring.

Nå har guttene fra Helleveien fått blod på tann. Bare minutter senere slår Hasle (nok engang, hvilket fører til en logisk brist hva gjelder poenget mitt over) en herlig ball til Ulrik. Vår eminente spiss leverer en vakker hælflikk til Matta som kommer alene med keeper. Noen kan mistenke at han er iskald når han setter inn 3-2 via stolpen – det kan undertegnede avkrefte. Men mål er mål. Nå trodde vi omsider at ting var under kontroll, men det var naturligvis ikke. Etter 45 minutter kaster vi ballen rett i beina på Mathopen som kan utligne til 3-3. Dermed går vi til pausen med tre baklengsmål mot et lag fra 5. Divisjon. Før pause rekker også Matta å bli kvestet av en Mathopen-spiller. Vi trekker følgende ut av livereferatet:

Styyyygg takling på Fløtaker etter halvtimen spilt. Mathopen-spilleren får direkte rødt, men «det er midt på vinteren boys, kortene lå feil. Sorry sorry, feil lomme! Og jeg hadde så jævlig selvtillit og. Sorry!». Gult kort til Mathopen der altså.

Den andre omgangen fører NHH FK, men vi sliter med å omsette sjanser i mål. Ulrik hadde forhåpentligvis bedre treffsikkerhet foran mål på Ricks under tolv timer før kampstart. Vi banker et par baller i stolpe og tverligger, men det renner ut i uavgjort. Det blir dermed ekstraomganger, som er problematisk med tanke på at disse avsidesliggende stedene kun har bussavgang én gang i timen. Noen minutter ut i omgangen blir Ulrik felt inne i sekstenmeteren og spissen gir noe overraskende tillit til Matta. Han gjør ingen feil fra ellevemeteren og vi er tilbake i ledelsen. Når Martin setter inn 5-3 bare minutter senere er kampen i realiteten avgjort. Den andre ekstraomgangen triller vi ball og venter bare på at dommeren skal blåse av slik at vi kan rekke bussen. Vi har fire minutter på å nå bussen, hvilket betyr et helt fotballag i full utstyr med drakter, fotballsko og leggskinner på sprang. I kjent stil ordner det seg akkurat som det skal og vi kan forberede oss på semifinale neste helg.


NHH FK – Hasunds Hund 9-1 (0-5)

26. mars 2019

Andreas

Andreas (FC) – Atle – Harald – Niko

Brattetveit – Skaar

Martin – Matta – Markus

Ulrik

Målscorere: Ulrik x6, Matta x2, Stijn (1936).
Innbyttere: Ove, Stijn, Daniel
Bane: Møhlenpris
Tilskuere: BI-studenter
Dommere: Vekslet mellom spansk og norsk

Den siste og “avgjørende” kampen i innledende spill i vinterserien gikk av stabelen på Møhlenpris, med NHH FK som hjemmelag. Bortelaget for anledningen var Hasunds Hund, et fotballag basert på felles begeistring for en gammel Brann-spiller. Da de Ædle ankom Møhlenpris hadde nattens snøfall og morgenens regnskur gjort banen klumpete og glatt. Dette skapte litt bekymring i rekkene, men heldigvis ble det potensielle faremomentet raskt adressert av Hasuns trener: “Eg tenkar at dersom det blir glatt og jævlig, så gir vi dokkar en 3-0 på walkover”. Dette ble humret av i garderoben, men det skulle vise seg at 3-0 på walkover hadde vært en særdeles god deal for Hasund. Det ville vært omtrent det samme som å spille mot halve Ulrik, som scoret hele 6 mål. Eventuelt halvannen Matta, eller tre Stijn, som sto for resten av scoringene.

Kampen gikk i gang på den smale, “Fifa Street”-aktige Møhlen, og de aller høyeste økonomistudentene tok raskt styringen. Etter 24 minutter sto det 5-0, noe som ble påpekt av Hasunds høyreback: “5-0 etter 24 minuttar, det ser ikkje så bra ut dette guttar”. Heldigvis tok bortelaget dette med knusende ro, og ble aldri grisete i spillestilen. Dette skal Hasund ha all honnør for, med tanke på at Ulrik spilte med turkis strikk i håret og scoret hattrick med en rabona over keeper etter 15 minutter. At bortelaget beholdt besinnelsen etter dette er et mirakel.

Ellers valset kampen avgårde, og i pausen ble tallknuserne fra Helleveien enige om at dagens største utfordring ville være å holde konsentrasjonen på et høvelig nivå. Flere av studentene begynte også å føle litt medlinhet for Hasunds hunder. På tross av å ha tapt kampen før den hadde begynt, fortsatte de tappert. Etter hver eneste NHH-scoring snudde de seg til hverandre, klappet litt, og prøvde å overbevise hverandre om at stillingen fortsatt var 0-0. Selv om det finnes mer overbevisende mantra enn “stillingen er 0-0”, er pågangsmotet Hasund viste beundringsverdig. Det er til og med noe økonomistudentene kan lære litt av.

Andre omgang gikk på autopilot. Andreas orket ikke stå i mål mer, og kom inn på høyrebacken. Markus tok keeperplassen. Til slutt endte det 9-1. Det betyr kvartfinale i den gjeve vinterserien, og økonomistudentene er et skritt nærmere 10 000 kr i premie. Halelujah.

Stjerner
*** Ulrik scorer to hattrick
** Matta scorer karrierens fineste mål (frispark, 20 meter, nærmeste kryss)
* Markus tar over keeperplassen til Andreas


Sartor FK – NHH FK 0-8 (0-5)

21. februar 2019

Andreas

Alex – Skaasheim – Harald – Martin

Brattetveit – Matta

Marius – Søreng – Lund

Ulrik

Målscorere: Alle
Innbyttere: Skaar, Niko, Bankson, MaalPaal
Bane: Sotra Arena, men ikke arena
Tilskuere: Tilfeldig forbipasserende
Dommere: Var fulltallig først etter 15 minutter
Materialforvalter: Lund oppholdt seg lengst på sidelinjen

Denne dagen var bordet dekket for årets andre kamp for NHH FK, mot Sartor på Sotra. Bortelaget holder til på Sotra Arena, og lever glade dager etter at sjefen for Sartor Senter kjempet gjennom at løypen under sykkel-VM skulle gå rundt senteret. Dette PR-stuntet kan ha vært årsaken til at vi møtte en del kø, men kø var dog ikke den verste hindringen på vei ut mot øyen i havgapet.

Allerede i Fløyfjellstunnelen oppdaget bilen med Kristian Brattetveit som sjåfør at noe var galt. Bilen ristet, og det ble spekulert i om Bratte kontinuerlig lå på den ruglete linjen i veiskulderen. Etterhvert skjønte vi at det ble nødvendig med en inspeksjon av bilens venstre bakhjul, da Andreas som satt til venstre bak omtrent måtte holde seg fast i setet foran. Å stoppe er lettere sagt enn gjort når man først er kommet ut på det lille som er motorvei mot Sotra, så vi endte dermed opp med å komme over Puddefjordsbroen, gjennom Damsgårdstunnelen, og tok først av til høyre mot Laksevåghallen. Det var i grevens tid, for i det vi kom oss ut av rundkjøringen kapitulerte venstre bakhjul fullstendig og rist og dunk ble til kontinuerlig skraping. Lyden var umiskjennelig: Dette var asfalt mot metall.

En lukt som ha vært giftig fylte bilen, og de fem herremennene krabbet ut av sitt resignerte fartøy. Synet av venstre bakhjul, eller det som var igjen av venstre bakhjul, sendte et kaldt gufs nedover ryggen på økonomistudentene. Aksel Skaar tok affære, fikk på seg en gul vest, og stilte seg i veien for å hindre kjedekollisjon som en konsekvens av vårt revnede dekk. Kristian Brattetveit ringte til bilens eier, sin egen far, for å få instruksjoner for videre håndtering av situasjonen. De resterende badegjestene ruslet rundt bilen, humret litt, tok noen bilder, men forsøkte også å vise sympati med Kristian som trolig og godt begrunnet følte litt på stresset.

Vår reddende engel ble Brattetveit Senior. Den heroiske mannen trappet opp med en ny bil til fotballspillerne, mens han selv tok over det havarerte fremkomstmiddelet som sto i veiskulderen på Laksevåg. Vi kunne altså bare forflytte våre topptrente kropper og nødvendige bagasje til en ny farkost, som nå skulle ta oss hele veien ut til Sotra! Allerede før kampen var i gang var nok slaget om dagens tre stjerner allerede avgjort.

Vi var samlet alle menn i garderoben omtrent 20 minutter før kampstart. Oppvarming var av minimal karakter, noe som tilsynelatende gjorde at vi kom litt tregt i gang. Etter 15 minutter var Sartor-spillerne dypt frustrert over å bli løpende mye i mellom, og valgte å høvle ned den eminente kanten Erlend Lund. Motivet for dette overfallet kan ha vært nyansert, da Lund stilte i Uggs på Sotra. En soleklar rookie-mistake, da alle med lang fartstid hos De Ædle Blaa vet at å stille i byklær mot striler er en særdeles dårlig idé. Det 15.minutt var usedvanlig innholdsrikt, da det var også i dette øyeblikk at linjedommerne kom på banen. Så langt hadde ett stykk linjedommer stått tafatt på siden med to flagg i hånden. På benken ble det spekulert i hvorvidt denne mannen hadde magisk syn og kunne se i vinkel, som dermed gjorde det mulig for ham å kontrollere begge offsidelinjer ved å stå passivt mellom trenerteamene. Det viste seg at dette ikke var tilfellet, da linjedommer nr. 2 trappet opp parallellt med maltrakteringen av Lund og offsidelinjene ble ivaretatt på vanlig vis.

Etterhvert ble første omgang en målfest. Vi kjørte mildt sagt på, og da vi gikk til pause sto det 5-0 på tavlen. Harald mente i pausen at Sartor nå var å betrakte som “levende kjegler”, og at dette var en god mulighet til god gammeldags shadow-trening. Det ble gjort tre bytter i pausen: Banks inn for Harald, Skaar inn for Matta og MaalPaal inn for Marius. Shadow-treningen ble iverksatt med middels overbevisning. Andre omgang var preget av demotiverte spillere på begge lag. Et par FK-ere slet også med å holde seg alvorlig, da en del av Sartors spillere hadde noen førstetouch rett fra Sunday League. Som alle kamper tok også denne heldigvis slutt, og “det er så jævlig dårlig at jeg blir kvalm” fra Sartors assistenttrener sier sitt. Det endte med en 8-0 seier.

Vi kom oss begivenhetsløst hjem til fastlandet, noe de fem i Brattetveits bil var spesielt takknemlige for. Kvelden var likevel alt annet enn begivenhetsløst. Det var på tide med et sagnomsust arrangement, nemlig Den Ædle Spritfest. Christian Søreng var en av de som jobbet hardest denne kvelden. I sekundet noen drakk med feil hånd, var han der og meldte på de, som medførte straffeshots for de fleste. Ifølge jungeltelegrafen skal Søreng derimot ha holdt på alkoholen hver gang han tok shots, gått på badet og spyttet det ut. Ikke rart mannen var så oppegående som han var. Hva som ellers foregikk utover kvelden forblir blant fremtidens ledere, dersom noen husker det. Det var trolig noen som ble like kvalme som assistenttreneren til Sartor, men da av helt andre grunner. God stemning var det i hvert fall uansett.

Stjerner:
*** Kristian Brattetveit (med familie), som stiller med to biler for så å prestere fantastisk på spritfest.
** Ulrik scorer en del mål
* Martin scorer også en del mål


Kvernbit – NHH 0-4 (0-1)

11. februar 2019

Eystein

Erik J(1936) – Bunde – Harald – Niko

Brox (FC) – Skaar

Marius – Ove – Lund

Ulrik

Målscorere: Niko, Harald, MaalPaalx2
Innbyttere: Atle, MaalPaal (logistikkproblemer førte til at Atle og Paal mistet oppvarmingen, og startet derfor på benken), Andreas Bertelsen (1936) og Erik Wold (1936)
Bane: Nordre Holsnøy
Tilskuere: Brøytekanter
Dommere: Christoffer Tveit og co.
Materialforvalter: Kjetil

På denne fredagen var duket for årets første kamp for De Ædle Blaa, og spenningsnivået var høyt ettersom dette ville bli årets første møte med fotballen for de aller fleste. Som vanlig er Bergens værguder nådeløse i januar/februar, så antall fotballtreninger for 2019 er foreløpig en smultring. Heldigvis har noen striler på Nordre Holsnøy på mirakuløst vis klart å holde banen sin fri for is, som gjorde det mulig for oss å sparke i gang Vinterserien tre lange mil nord for Helleveien 30 mot Kvernbit.

Vinterserien, som vanligvis er en heller trøtt affære, er i år langt mer attraktiv. Som kjent rykket NHH FK ned til femtedivisjon i fjor, men gjenoppstandelsen i fjerdedivisjon gikk lynraskt. Fotballaget Odda, som endelig har sett seg lei av å ødelegge annenhver helg ved å reise XXX antall timer til bortekamp, har valgt å trekke seg fra fjerdedivisjon. Vi har selvsagt forståelse og respekt for Oddas avgjørelse, og er dem evig takknemlige. Som en konsekvens av våre måneder på norsk fotballs nivå seks, har vi nå havnet i vinterserien klasse B, som består av lag fra femte- og sjettedivisjon. Dette gjør at sjansene for å sikre seg den gjeve premien på 10 000,- er langt større enn normalt for de griske tallknuserne fra NHH. Det er verdt å notere seg at det i vinterserien – så vel som i arbeidslivet – er penger som motiverer økonomistudenter.

Uansett – mirakelmennene på Nordre Holsnøy hadde klart å holde banen fri for is. Selv om det er en beundringsverdig prestasjon, er ikke bussforbindelsen til banen like beundringsverdig. Dermed ble vi pent nødt til å be hjemmelaget plukke oss opp på Flatøy bussterminal. Der ble vi møtt av en smørblid mann ved navn Inge, som tidlig spøkte med hvordan han nå kidnappet oss. Vi lo nervøst, og latet som ingenting. Med tanke på den dårlige bussforbindelsen så vi det også nødvendig å flytte kampen 10 minutter frem for å rekke å komme tilbake til Bergen Kommune før midnatt, noe det medgjørlige hjemmelaget gikk med på. IL Kvernbit viste seg fra sin beste side, og vi hadde ikke klart å spille denne kampen uten Inge og støtteapparatet til vårt kjære motstanderlag.

På en grønn matte, med flombelysning og yr i lufta, lå alt nå klart for 90 minutter med høye skuldre og sjarmerende/sjokkerende førstetouch. Begge lagene bar tydelig preg av den lange vinteren, men vi har hatt så lang pause fra fotballen at det nå ulmer tendenser av nybegynnerflaks i våre rustne skrotter. IL Kvernbit har trolig hatt noen treninger i forkant av denne kampen, og det viser seg at nybegynnerflaksen vi har opparbeidet oss i løpet av vinteren er nøyaktig det vi trenger i denne kampen.

I det 15. minutt har Lund et pent driv på vår venstre kant, og legger ut til Niko. Med et overraskende presist såletouch karrer venstrebacken seg inn i hjørnet av 16-meteren, og skyter et forholdsvis rolig skudd i det lengste hjørnet forbi en lite-til-middels mobil keeper. Scoringen går åpenbart til hodet på Niko, som ler høyt av verdens lengste sklitakling utført av midtstopperen til Kvernbit et par minutter senere. Onde tunger skal ha det til at dette var usportslig opptreden, og burde resultert i gult kort. Uavhengig av det sto det nå 1-0 i favør oss, en stilling som stod til pause.

Andre omgang sparkes i gang med litt høyere intensitet, og vi legger et høyt press på Kvernbit. Dette gir store målsjanser, og Harald får stå helt alene på bakerste stolpe på et corner i det 60. minutt. Det står 2-0 i favør oss, og Kvernbit faller litt sammen. Vi fortsetter å kjøre på, og Floridabrune MaalPaal ser ut til å ha nytt spesielt godt av den lange vinteren. Han er iskald alene med keeper ti minutter etter Haralds scoring, og det står 3-0 til NHH FK. Kvernbit banner og steiker, noe som gjør MaalPaal desto mer ivrig. Et par minutter før slutt dundrer han nemlig ballen i vinkelen fra 30 meter som bare MaalPaal kan. Kampen er avgjort for lenge siden, men det er uansett deilig å se at ferdighetene sitter i fingertuppene.

I det kampen blåses av gjelder det å komme seg av banen fortere enn svint, for å rekke bussen fra Flatøy til Bergen. Vi er helt avhengige av støtteapparatet rundt Kvernbit igjen, og Inge synes at dette var “en god gjennomkjøring”. Fire i sekken mot NHH FK er altså Kvernbit tilsynelatende fornøyd med. Dessverre går ikke hjemreisen på skinner for alle. De fleste av oss blir kjørt til Flatøy et par minutter før bussen tilbake til sivilisasjonen går, men vår eminente trener, Aksel Skaar, vet tilsynelatende ikke forskjellen på Frekhaug og Flatøy. Han er også tom for strøm på telefonen, som gjør at Atle, nå leder for en bekymret gjeng på Flatøy bussterminal, ser seg nødt til ty til alle midler for å komme i kontakt med Skaar. Atle ringer Solstrand Mur AS, som visstnok leder til mannen som har kjørt Skaar fra kampen. Skaar er blitt satt av på Frekhaug av Solstrand Mur AS, som i Kvernbits serviceinnstilte ånd kjører tilbake til Frekhaug for å se til vår trener. Da er Skaar forsvunnet fra bussholdeplassen, fortsatt uten telefon og kontakt med omverden. Vi holder bussen i et par minutter, men innser at ikke er til hjelp siden Skaar nå trolig befinner seg i skogen og har iverksatt alle nødprosedyrer han lærte på befalskolen. Heldigvis overlevde treneren vår dette bygdemarerittet, og vi sier oss godt fornøyde med en 4-0 seier i første kamp i 2019.

Stjerner:
* Inge og IL Kvernbits støtteapperat
** MaalPaal
* 1936 og FC som låner oss spillere


SYV MÅNEDERS REFERAT, YES

25. mai 2018

Lagoppstilling, innbyttere, målscorere, tilskuere, bane og dommere: ingen som husker.

Hallais. Etter noen måneders fravær, som enkelte kanskje tror skyldes at vi ikke har vunnet en kamp siden 23. oktober 2017, så skal vi levere en liten oppdatering på tingenes tilstand hos de ædle blaa. Som Sylvi Listhaug har vi grunnet den siste tids debatt om NHHS sett oss nødt til å gå under jorden. Men som kjønnssykdommer, som med Listhaug, er vår Espen Teigen (Ola Lindberg), snart klar til å gjøre Facebook-veggen deres slitsom igjen. Sandviken er Norges kjipeste gjeng. Enig? Lik og del” blir å se på en Facebook-vegg nær deg innen kort tid.

Men la oss snakke om fotballen som NHH FK har spilt siden 23. oktober. Siste seriekamp endte med et 5-2-tap borte mot Trio. Fløtaker stod i mål og samtlige 14 mann i troppen var på Spar under timen før kampstart for å kjøpe pils til lagfest. Alt som det skal være. Vi timet fergen på Halhjem upåklagelig, hadde motorstopp inne på fergen, før ting gikk rett vest på byen med OJ i spissen. Terningkast 6. Sesongen 2017 endte dermed med 3. plass etter en glimrende høstsesongen, hvilket må sies å være meget bra.

Deretter stakk OJ, SBjerke9, Marius, Kvam, Nico, Larsen, Sorte P, Ulrik, Skaar og Kasper samtidig på utveksling og vi sitter igjen med et dusin spillere til vårsesongen. Heldigvis har værgudene vært på vår side i vinter. Nei, selvfølgelig har de ikke de. Det har snødd, regnet, sluddet og haglet om hverandre i den herligste symbiose, hvilket i kombinasjon med at Bergen kommune ikke anerkjenner måking med traktor, har ført til et middels antall treninger. Corpgutta Søreng og Hylin har dessuten ikledd seg dress og knust tall i Oslo i januar og februar, hvilket betød mang en trening med 7 mann på slaps- og isføre på Stemmemyren.

Første kamp var “hjemme” på Åstveit 2 i vinterserien. Vi hadde selvsagt ikke nøkkel til garderobene, men vår lord and saviour, Erlend René, stilte selvsagt opp og sørget for både utskrift av kamprapport og åpne garderober. Vi skal komme mer tilbake til denne institusjonen av en fotballmann senere. Kampen mot Trott, eller var det Trio(?), samme kan det være. Begge lag består uansett av distriktsgutter som spiser noe annet enn våre bygutter. Maken til fysikk. Lenge siden kampen, men de lange, hengslete spillerne på bortelaget pisset inn både to og tre mål. Tap i minusgrader og 15 sekundmeter vind. Terningkast 2.

Deretter var det NBK away. Da fem minutter av ordinær tid gjenstod, og FK jaktet utligning på stillingen 1-2, ble bussrutene sjekket på benken. Dette dreide fokuset fra utlikning til dommeren. Etter litt trygling fra vår side blåste dommeren av kampen. Samtlige rakk bussen.

I tredje kamp i vinterserien skulle vi møte våre kjære frender fra gudsforlatte Valestrand. Og VHFK fornekter seg ikke – de leverer masse referatmaterial på løpende bånd. Vær og føre var bedre egnet for Erik Vea på Notodden i 1973. Halve banen var dekket av is raskere enn Calgary og Salt Lake City, og det meldes om at Hjort var nære verdensrekord hadde det ikke vært for 27 fall på siste indre. Kampen var en parodi i samtlige 90 minutter. Vi spiller bedre enn Valestrand, men deres kjærlighet for ikke å spille normal fotball er større enn vår, og de vinner på et eller annet vis 3-0(?). Helt i tråd med all empiri. Høydepunktet kommer når lyset på banen går etter ca. 70 min. Det blir altså så mørkt ytterst på Osterøy, at det er ikke til å tro. Gudsforlatt fikk en ny betydning etter dette. Heldigvis stiller Valestrands supportere opp med bluss, som gjør at vi i det minste finner dommeren og kan diskutere hvorvidt kampen bør fullføres. De får til slutt på igjen to av seks lyskastere, og vi får heldigvis lov til å fullføre de siste 20 minuttene på vår 10 000 meter skøyter.

Vi fikk også lurt inn en kamp mot Juristforeningen inne mellom alle tapene. Det ble naturligvis seier. 5 min oppvarming på lille-Stemmen, 5-1 til pause, 5-2 slutt. Brukbar gjennomkjøring før vårsesongens høydepunkt: Lyngbø i NM-kvalik.

Grunnet snø på Åstveit og enveisbeefen med Sandviken, ble kampen satt opp på Nymark. Vi møtte i kjent stil opp uten peiling på garderobefasiliteter eller hvilken bane kampen skulle spilles på, men på et eller annet vis så ordnet seg denne gangen også. Vi slo Lyngbø i begge oppgjørene i fjor, men var heldig på bortebane. Kampen startet nokså jevnt, der vi i perioder lot Lyngbø styre spillet uten at de skapte de store sjansene. Etter 20 minutters spill (ta forbehold om at dette skrives i mai, utelukkende som prokrastineringstiltak i protest mot SOL4) spilles Erling fri langs høyrekanten, slår inn på bakerste stolpe hvor Hjort på vidunderlig vis setter hodet til ballen som spretter inn nede ved stolpen. Hjort er overrasket, vi er overrasket og Lyngbø er overrasket over at duracellkaninen fra Tromsø har hodemål i repertoaret, men det gledes. 1-0 og alt etter planen. Vi går til pause med ledelse og Vara melder noe piss om mer sideforflytting og høyere balltempo – undertegnede er for sliten til å ta imot beskjeder, men tar finnmarkingens ord for god fisk. Men ordene fra Klopp funker faktisk – i hvert fall i 20 minutter. Rett etter pause havner en ball ute hos undertegnede på et par og tyve som ydmykt setter den i mål. En god keeper hadde reddet den hevder noen, en utakbar avslutning hevder jeg. Uansett – 2-0, rett i sklien og Brann i 1. runde i monitor. Som om ikke dette var nok går det bare noen minutter før det er Offenbergs tur til å tegne seg på scoringslisten. Får en ball på 20 meter og skrur den fint ned i hjørnet. En god keeper hadde reddet den hevder du, en utakbar avslutning hevder jeg. 3-0 og Vara har allerede begynt å øve inn linjer som skal toppe SBjerke9s hjemme-hos-intervju med Harald Thingnes før 1. runde. “De taktiske disposisjonan mine i pausa i kvalikken va helt dær oppe med Bielsa i velmaktsdagan” hører vi det viskes fra benken. Nå viser det seg at det eneste ikke nevøen til Tor Mikkel Wara har tenkt på, er at Grande Finale – UKENs avslutningsfest – gjør ting med kroppen til elleve fotballspillere. Særlig når festen ble avsluttet under to døgn før kampstart. Når vi i tillegg er mer skjelvne enn en pre-skudd Svein fra Petter Uteligger når Lyngbø reduserer til 1-3 med 30 minutter igjen på uret, blir det tøffe tak. Grønntrøyene fra Riksvei 555 – forøvrig en særs undervurdert John Olav-låt – reduserer til 2-3 og med 10 minutter igjen sitter utligningen. Eystein er Dida når Vladimir Smicer pisser inn 3-3. Det var bare så mye gøyere i 2005. Som om ikke det var nok så header Lyngbø inn 4-3 et par minutter før slutt, og vi ryker ut. Ryker gjør også Varas hjemme-hos-reportasje og vi pent konstatere at Jævla Sandviken får Brann i cupen – tjener 1 mill og fortsatt er dra-til-tryner.

Med cupen ute av verden tar vi påskeferie, før det er seriestart mot Frøya. En nyopprykket gjeng med stygge drakter dukker opp på Åstveit. Vara har tatt med seg Hasle, Erling, Offenberg og Hylin på BBL – de to siste stiller dog med både kilometer og pils i begge bein. Bortelaget tar ledelsen tidlig, før vi utligner på straffe ved Myklebust. Resten av kampen er et mørkt kapittel. Vi er mer naive enn Eusebio de Francesco og hans Roma på Anfield og blir regelrett kontret i hjel. 1-6 og bunn av tabellen – takk for maten.

I andre runde skal vi gjenopprette æren borte mot Valestrand. Undertegnede var ikke med, men rapportene melder om klassisk VHFK-spill, kriging og 2-2 på resultattavla.

I tredje runde var det Fyllingsdalen 2 som kom på besøk til Åstveit. Et lag vi har kjempet med i toppen de siste sesongene, men som har blitt noe spisset med færre Andreas Bjordal og flere 17-åringer med proffdrøm og O2-opptak på Tour de France-nivå. Vi har knapt ballen, slipper inn to pissmål og taper kampen. Attpåtil med Studvest på besøk.

Fjerde runde var det Lyngbø away. Revansje for cuptapet var målet, og planen var lagt. Alle intensjoner om finspill og tiki-taka var lagt bort – her skulle det kriges. Undertegnede og Hylin på topp – en herlig throwback til Lars Petter Hansen og Markus Ringberg på topp for FFK i 2002. Det funker også ganske bra, som det gjorde for Knut Thorbjørn Eggens gutter tilbake på tidlig 2000-tall. Vi vinner dueller og skaper et visst trykk på Lyngbø. Det ser ikke pent ut fra noen lag, men er vi helt på høyde. Like før pause får de dog pisset inn en gåll på sin eneste sjanse og vi går til pause med 0-1, men har absolutt troen på at dette kan gå. Andre omgang fortsetter i samme spor. Vi skaper et visst trykk, men når Niko ikke får straffe etter å ha blitt overfalt som Ola Eikanger i Sogndals bakgater, blir det tøft. Det ebber ut i 1-0 og fasiten er fire kamper og ett poeng. En uvanlig situasjon å befinne seg i for de ædle blå.

I femte serierunde var det Os som kom på besøk. Vi møter i kjent stil opp med en draktbag som inneholder 6 par hvite strømper. Det er pinse (?) eller noe drit – butikken er i hvert fall stengt. Hva gjør vi da? Jo, Erlend René er selvsagt på plass på Åstveit, kjører Niko hjem, får hentet fire par sokker, og vipps så har vi akkurat nok til en ellever. Enkelt med Erlend René på laget! Så tilbake til Os. Et lag med et par portugisiske importer, og Terje Søviknes på tribunen, som drøyde seg ned i 4. divisjon i noen dramatiske sluttminutter i 2017.  Kampplanen er nokså lik som mot Lyngbø. Det skal ligges lavt, sparkes langt og generelt ligne mest mulig på Valestrand. De har da alltid klart å ta poeng selv om de er dårligere enn motstanderen. Kampen starter som forventet – Os har masse ball, men vi ligger kontrollert og fint i ramma og slipper til lite. Ti minutter før pause spilles Mads Cato Moldskred (hvordan havnet han i 4.div?) gjennom og setter 1-0, som også er pauseresultatet. I pausen sitter vi nok engang med følelsen at her er det mulig å ta poeng. Og bare minuttet ut i den andre omgangen sitter utligningen. En corner fra Niko havner på bakerste stolpe, der undertegnede setter to strake armer i ryggen på en Os-spiller, og header ballen mot mål. Reprisen viser vel at den aldri var inne, men fordelen med 15 år gamle dommere er at det funker å bli veldig sint, og da har assistentdommer ingen andre løsning enn å vinke for mål. Os går opp i både 2-1 og 3-1 etter slett forsvarsspill fra oss, før vi blåser nytt liv i kampen. Vi vinner en ball på midtbanen, før Offenberg finner Erling med en herlig pasning. Vår trønderske kant er mer bestemt foran mål enn på hvilken søster, og reduserer. De påfølgende minuttene ser vi ut som et ganske godt fotballag og presser tidvis osingene, før de setter inn 4-2 med noen få minutter igjen. På overtid reduserer vi igjen når Myklebust drar av en mann og spiller fri Hylin som på herlig vis ekspederer ballen i mål. Dessverre holder det ikke til poeng, men vi spiller på oss selvtillit.

Den selvtilliten skulle vi ta med oss inn i neste serierunde. Telavåg away. Telavåg ligger på Sotra. Sotra er forbanna svært. Det betyr en gledens kjøretur på smale veier før vi oppdager enda en av Hordalands mange gudsforlatte plasser, hvor de har rasket sammen elleve spillere som er like flinke som oss til å sparke fotball – dét er et tankekors. Uansett, det skal spilles på gress og vi har kjørt en rolig foregående uke med én trening på fredagen, der seks mann husket at det var trening post 17. mai. Det skal likevel ikke by på noen hindringer. Talentet, aka Capitano, leder guttene ut på banen foran 40-50 tilskuere og vi kommer bra i gang. Kampplanen er klar. Vi skal ligge lavt og vente på de lange ballene til Telavåg og deretter vinne dueller og andreballer. Den skroter vi etter fem minutter, ettersom ballbesittende fotball har endelig har ankommet ytterste havgap på Sotra, bare ti år etter Guardiola og Barcelona satt i gang showet. Problemet til Telavåg er at det ikke var noen Busquets, Xavi og Iniesta på midtbanen. Snarere tvert i mot (les: Chris René). Det betød NM i gunstige ballbrudd fra Bankson og Offenberg, og ditto NM i middels valg med ballen på påfølgende kontring i første omgang. Like før pause skal det likevel lykkes. Erling slår en corner fra venstre og undertegnede får gå opp i feltet og heade inn 1-0. Kjører deretter flikk-flakk feiring foran de fremmøtte etter cornerscoring – ydmykt og fint. Vi går endelig til pause med ledelse i en fotballkamp – det har vi vel knapt gjort siden Trio away siste serierunde i 2017. Da tapte vi 2-5. Troen var i hvert fall tilbake. Etter pause bytter Telavåg ut Chris René – svak coaching – som gjør at laget plutselig hever seg. Gultrøyene ypper seg litt og får et par sjanser, men Ola har god kontroll bakerst og når Bankson pisser inn en retur med 7-8 minutter igjen på klokka, så ser det ut som dette skal gå veien. Strilene fra Telavåg synes åpenbart ikke det er gøy å tape mot gutter med hårbånd, og fem minutter før slutt går den klassiske rullegardinen ned for en av testoguttene som regelrett overfaller Talentet. Handlingen belønnes med rødt kort, skriking på dommer og våre spillere fra 40 år gamle menn på tribunen, og amper stemning. En amper stemning som er jæla fin når du endelig leder 2-0. Myklebust kødder rundt, drar noen finter, melder i senk midtstopperen som varmet opp i den ydmyke “Lift Heavy Shit”-tskjorten sin, og ser ut som en million. Vi rir av stormen og dermed har vi endelig tatt våre tre første poeng for sesongen. DEILIG.

Stjerner:
Utgår i denne omgang