NHH FK – Kuban State University 0-3 (0-1)

29. juli 2017

Rønning

Hasle – Kvam – Hjallis – Fløtten

Fløte – SorteP

Larsen – SBjerke9 – Holm

Jesus

Innbyttere: Hylin, Talentet, Gooder, Atle, Mjøs, Nicolai
Bane: “Fort” L
Tilskuere: Fans av SBjerke9, Den røde armè
Dommere: Fremdeles høyt nivå

Etter å ha sneket oss til semifinale etter straffekonkurranse mot Évora torsdag har guttene faktisk forberedt seg godt. Det store spørsmålet er om forberedelsene kanskje ble for gode? Guttene våknet i hvert fall uthvilt fredag morgen, og følte seg umiddelbart rar. Ingen is, ingen slalombrus og ingen More Club. Hvordan ville dette slå ut? Tradisjonelt sett er vi best når vi er bånnkjørt.

På motsatt banehalvdel ventet Andrej Arshavin og 10 andre av Putins stolte sønner. Da i tillegg Trefilov viste seg på sidelinjen regnet vi ikke med mye unnasluntring fra bolsjevikBoysa.

MarxistMennene startet også best. Arshavin var tidlig alene gjennom, men sleivet ballen til side for mål. Dette må utvilsomt ha gjort noe med hans selvtillit, for da han fem minutter senere kom alene med Yedi-Rønning valgte han å kjøre et dive som selv Ashley Young ville ment var for mye. Gult kort og en skyllebøtte på norsk fra Fløtten ble resultatet.

Utover i omgangen tok vi mer over og StalinSønnene ble løpende mye imellom. De russiske bjørnene i midten bak var dog vanskelige å bryte gjennom og vi slet med å skape sjanser. Nærmest var vi da Youngster Holm slo en glimrende pasning i bakrom til LikegyldigeLarsen. Han prøvde å lobbe den over keeper, men den gikk like utenfor. Det ville etterhvert mot pause, og vi tenkte at 0-0 var jo helt kurant. Den lille rotta av en Arshavin ville det dessverre annerledes. En siste gang var han igjennom mot Rønning, og med omgangens siste spark på ballen tuppet han den såvidt forbi keeper og over linja. Mållsurt.

I pausen rådet som alltid optimismen og samtlige følte vi hadde russerrevene på den berømte gaffelen. Den andre omgangen fortsatte som den første sluttet. Vi hadde mye ball, men KGB-karene hadde parkert bussen og sjansene uteble. I stedet var det GorbatsjovGutta som skulle få juble igjen. Etter halvspilt andreomgang hang vi ikke med i svingene og en fyr med hockeysveis kunne sette inn 2-0. Vi tenkte “fuck it”, la om til 3 bak og sendte alt frem. Det ville seg imidlertid ikke i dag – onde tunger vil kanskje påstå at vi brukte opp flaksen mot Èvora i går. Noen minutter før slutt kommer SibirSliterne til skudd på en av fryktelig mange kontringsmuligheter. Og igjen må en resignert Rønning plukke ballen ut av buret.

Kampen ender 3-0 og drømmen om finale i Porto er lagt i grus. Troppen er imidlertid ved godt mot og klar for bronsefinale mot Universitè de Bordeaux. Om vi unner oss is og slalombrus i kveld? Vi sier som Jerry; det kan hända.

Stjerner:
*** Fløtten
** Holm
* Fløte


NHH FK – Universidad de Évora 3-1 etter straffer (0-0)

28. juli 2017

Rønning

Fløtten- Kvam – OJ – Hjallis

Fløte – SorteP

Larsen – SBjerke9 – Holm

Jesus

Innbyttere: Hylin, Hasle, Talentet, Gooder, Atle, Mjøs og Nico
Bane: Det vanlige
Tilskuere: Fans av SBjerke9
Dommere: Særdeles stødige

Etter å ha stukket av med gruppeseieren på imponerende vis, har gutta ladet batteriene for å være best mulig forberedt til sluttspillet. Anført av coach Fløte har “frihet under ansvar”-begrepet vært vårt mantra for å bygge overskudd. Tirsdag spiste vi en særdeles utsøkt fellesmiddag med NHHI Fotballrypene, hvor allsangria, sommer, sol og berusende ord var sentrale variabler. Middagen ble etterfulgt av nærmere iakttagelse av Portos yrende kulturliv. Vi konstaterer at det ikke bare er på banen vi leverer. Spesielt Rønning og Gooder leverte prestasjoner vi sent vil glemme. Sannsynligvis har de selv glemt det, men vi skal sørge for at de ikke glemmer. Godt å se at guttene holder internasjonalt nivå også her.

Onsdag var vi igjen ute for å kjenne litt på hva Porto har å by på. Dette på tross av at flere av våre sterkeste spillere måtte vekkes til vors i 22-tiden. Pliktoppfyllende som vi er kom vi oss på beina og fikk smake på tårnene også denne kvelden. Selv lagets eldste, Jørgen “Far” Vara Skogholt, var med – en solid prestasjon når man tar i betraktning at han hadde avreise til utveksling i Sydney kl 05:30. Mer fra denne kvelden tror jeg ikke vi ønsker å dele (hei på deg Randi Bjerke!).

Etter knallsterk restitusjon og mange egentreninger av høy klasse var det fredag duket for kvartfinale mot University of Évora. De regjerende portugisiske mesterne hadde tatt seg til videre fra sin gruppe med Universidad de Almerìa, Université de Lille og University of Cyprus.

Kampen åpner i et forrykende tempo. Det blir fort klart at portugiserne stort sett er litt raskere og litt mer på hugget i duellspillet. Det er ikke til å skyve under en stol at de hadde noen farligheter i starten av kampen. Vi rir vel egentlig ikke av stormen heller – så ærlige må vi være. Den første halvtimen er mer eller mindre et bombardement mot Rønning i buret. I motsetning til Coach Fløtaker har heldigvis portugiserne problemer med å sette ballen i mål. Blant annet kommer en portugiser kliss alene på ti meter. Vi priser oss lykkelige for at han får noe som må være et alvorlig hjernedrypp, og murer ballen til kast. I omgangens siste fem minutter finner vi igjen godfølelsen fra Adega Sportsbar, og treffer hverandre med et par pasninger. Vi ser faktisk gode ut, og får en bra kontringsmulighet som dessverre skusles bort med et unøyaktig legg fra Larsen.

Andre omgang starter på samme måte som den første sluttet. Portugiserne begynner omsider også å merke at det er fryktelig varmt i Syden, og det åpner seg rom. Holm er aktiv på venstrekant, og SBjerke9 snurrer som vanlig rundt sin egen akse i mellomrommet. Likevel greier vi ikke å omsette “overtaket” i det helt store. Utover omgangen forsvinner godfølelsen fra Adega, og vi ligner stadig mer på gjengen som styrte More Club 26 timer før kampstart.

Portugiserne er ikke like glad i å løpe hjemover som de er til å løpe fremover, men DU VERDEN som de løper fremover. Portugisernes nummer 17 kunne for øvrig skilte med en fysikk verden ikke har sett maken til siden Alex Jensens legendariske prestasjon på femtekullsshow høsten 2015. Guttene i Norge-drakt ser imidlertid ikke like pigg ut. Vår Store Nordmann Jipp Japp Kvam går gulpende gjennom hele andreomgang. Han påstår det skyldes sportsdrikker han drakk i pause. OJ stiller seg noe tvilende. Også Fløtaker og Larsen slet med noe dårlig mage – kanskje ingen god idè å lade opp med “badly cooked meat” på Ali Cantina kvelden før kamp.

Portugiserne har et par halvsjanser i 2. omgang også, men Rønning bruker sine yedi-krefter til å styre ballene utenfor mål, til nøds i stolpen. De roper også forståelig nok på straffe et par ganger, men vi roper enda sintere tilbake. Så dommeren kaller det uavgjort og sier: “play on”.

Det skal sies at vi(!) faktisk har en gigantsjanse like før slutt. Jesus spilles fint gjennom alene med keeper. Den ellers så giftige sørlendingen lefser ballen til side for mål. Den går på solstikk-kontoen. Noen minutter senere tråkker Fløtaker over og ber om å bytte. “Legg deg ned, for faen!” gaules det fra Marius på sidelinjen. Den skadde bergenseren får deretter klarsignal til å gi medisinsk hjelp til Matta. Illsinte portugisere klager på tempoet til Marius, men han må skuffe dem – “I’m sorry – I am injured…”. Inn kommer i hvert fall toget fra Bækkelaget – Jacob “NSB” Hylin.

Kampen ebber ut med 0-0, og siden dommere er dyre i drift går vi rett på straffesparkkonkurranse. Ingen nordmenn er uenig i den avgjørelsen. Hjallis, OJ, Kvam og Jesus trer mer eller mindre selvsikkert frem og melder seg. Larsen blir spurt om å ta det siste, “samma for meg” svarer den likegyldige lørenskogingen med et skuldertrekk. Hjallis åpner ballet med en selvsikker sleiv ned i høyre hjørne. Rønning, med en tenning vi ikke har sett siden den berømte Toxic-episoden på spritfest høsten 2016 (eller så vi ikke dette så sent som 03:00 natt til onsdag?), er kvikk nede i hjørnet og plukker den første straffen enkelt. Den nevnte likegyldige lørenskogingen trer deretter frem og ser likegyldig ut. Straffen er svak, og Evoras keeper, som faktisk er enda lavere enn vår, redder. Straffe to til portugiserne blir ekspedert utagbart. 1-1. Vår tredje straffe blir også iskaldt satt av vår langstrakte siddis. Rønnings brøling på streken gir flashback til en bakgate et sted mellom Adega og More Club. Det funker og han redder den tredje straffen mesterlig. Kvam har studert Beckham anno 2004 mot nettopp Portugal. Ikke like mange tatoveringer, men ganske lik straffe. Det ryktes at ballen fortsatt har en stigende kurve. Évoras straffe nr. 4 reddes også av tigeren fra Tromsø, og Jesus kan avgjøre med femte og siste straffe. Han finner tilbake til scoringsformen og setter den til ellevill jubel fra 20 galne FKere. At ingen ble skadet i jubelscenene er i bunn og grunn et under.

Etter kampen havner coach Fløtaker i klinsj med coachen til Portugal. Portugiseren på 50 år nektet å takke for kampen, og meldte “You play zero football. Zero!”. Fløte ville ikke være noe dårligere og gikk rett på karakterdrap. “Seriously. You are an old man”. Solid comeback av journalistspiren der.

Vi er nå Nils Johan Sembs siste tynnslitte håp for at han skal klare å fortsatt klore seg fast til jobben som toppfotballsjef i Norge. Ellers er alt som det pleier rundt NHH-FK; eventyrlig flyt og tilfeldige mennesker vil ta bilde med SBjerke9. Randi Bjerkes førstefødte har faktisk levert så bra her nede at de frivillige portugiserne har laget egen supportersang. Semifinalen går av stabelen 09:30 lokal tid. Hvem som står på motsatt banehalvdel er fortsatt et mysterium. I det opprinnelige oppsettet skulle vi møte vinneren av kvartfinale 3 – altså russiske Kuban State University. Nå ser det ut til at arrangøren har ombestemt seg, og at vårt neste hinder heter Universitè de Lille. “This is Portugal” – mer inkompetent enn Odda?

Stjerner:
*** Rønning
** OJ
* Kasper


NHH FK – Catholic University of Portugal 0-0 (0-0)

26. juli 2017

Rønning

Fløtten – Gooder – Hjallis – Mario

Nicolai – Sorte P

Hylin – Mjøs – Talentet

Atle

Bane: Kunstgress, tørr
Tilskuere: Rypene
Dommere: God dommerkvartett, til tross for hissig fjerdedommer.

Turneringen går unna i forrykende fart. Allerede dagen etter pangåpningen mot Finland var det klart for andre og siste gruppespillskamp. Denne gangen stod det katolske vertsuniversitetet på motsatt banehalvdel. Med poeng ville vi være klar for kvartfinale, mens en seier hadde garantert oss avansement som puljevinnere. Etter å ha pratet med lokalbefolkning på et vannhull kvelden før ble det klart at den neste CR7 neppe var å finne på motstanderlaget. Dermed måtte coach Fløtaker virkelig tenke seg om da laget skulle settes. Dette resulterte i intet mindre enn ti endringer fra laget som startet mot Finland. Etter det sjokkerende valget om å vrake Hjallis og Mario fra kamptroppen i første kampen hadde Fløte endelig blitt edru, og de to var tilbake i både kamptropp og førsteoppstilling.

Nordmenn på tur til syden som vi er satt vi på benken i baris for å maksimere soltiden. Dette fikk fjerdedommer til å tenne på alle plugger. Med bestemt røst uttalte han “this is football. If you want to be tourists, go to the beach!” Videre brukte han all energi på å passe på at kun en på benken stod oppreist. Denne dommeren kommer til å gjøre det stort.

Kampen åpnet særdeles kaotisk. Ingen av lagene var i stand til å sette noe særlig spill, hvilket resulterte i mange brudd og en del løping i sommervarmen. Mange fryktet det verste da Marius tok telling etter fem minutter. Heldigvis har mannen fra Fana en smerteterskel Erik Bertrand Larsen ville vært stolt over, og han fullfører omgangen. Både ankelen og mannen har sett lettere ut enn i dag. Utover omgangen setter kampen seg, og det er teknikerne fra Norge som styrer kampen. Sammenligninger med Bayern München blir overhørt på tribunen. Det er likevel få sjanser å skrive hjem om, og vi går til pause med 0-0

2. omgang settes i gang med to bytter. Samen vår er kommet inn på back og vår lille tekniske danske er kommet inn på midtbanen. Kampen endrer seg ikke mye med få sjanser og mye kriging, selv om det er vi som har mest kontroll på kula. Bulldozerne Hjallis og Gooder gjør livet utrivelig for ellers så hjemmekjære portugisiske spisser.

Dette var kampen der vår bloggaktuelle keeper endelig fikk noe å gjøre. 10 minutter før slutt kom portugiserne gjennom alene med Rønning. Sisteskansen gjorde seg stor (noe som var særdeles lettere for et par måneder siden) og gjør en mesterlig redning. Smultringen står fortsatt etter endt grunnspill.

Kampen ebber ut i 0-0 etter at vi har noen halvsjanser på tampen. Dette er nok til å vinne gruppen vår, noe vi tar imot med en glad og noe forfjamset mine.

NYHETSVARSEL! Vi møter Portugallaget Evora i kvartfinale 09:30 fredag morgen. Vi kjører på!

Stjerner:
*** Gooder
** Hjalmar
*  Rønning


University of Jyvaskala (FIN) – NHH FK 0-3 (0-1)

25. juli 2017

Rønning

Hasle – OJ – Kvam – Vara

Fløte – SorteP

Larsen – SBjerke9 – Holm

Jesus

Innbyttere: Ola, Hylin, Atle, Kasper, Gooder, Mjøs og Nico
Bane: Kunstgress, tørr
Tilskuere: Tre benkede finner, en hel gjeng med portugisere
Dommere: Skyhøyt nivå – her har Hordalandsfotballen noe å lære.

Vi er endelig på plass i Syden – og har allerede rukket å spille vår første kamp. Før vi gyver løs den elleville 3-0-seieren over Varas landsmenn fra University of Jyvaskala må vi tradisjonen tro flette inn noe utenomsportslig piss først.

Reisen og oppholdet gikk knirkefritt helt til vi begynte å påpeke at det rett og slett hadde gått FOR bra. Da vi landet i Porto ville heldigvis Bråten det annerledes – han la dermed igjen passet inne på flyet. Etter dette har vel egentlig det meste gått rett i dass. Guiden vår “hadde andre planer” og valgte dermed å ikke møte oss lørdag ettermiddag. Gooder tok imidlertid ansvar og ledet vei til akkreditering og bespisning. Et måltid vi sent (aldri?) vil glemme. Deretter bar det etter en drøy times venting videre til innsjekking i studentboligene – stedet der Hatleberg møter Bergen Fengsel.

Oppholdet åpnet med en nødvendig og velfortjent fridag allerede søndag. Den brukte vi til en rolig treningsøkt i glovarme omgivelser. Heldigvis blåser det konstant i dette landet. Deretter tok vi en rolig tur på stranden der de herligste drikker ble konsumert, før flere av guttene fikk i seg et skikkelig toppidrettsmåltid på McDonalds. Med dette var vi klar for ukens høydepunkt: Åpningsseremonien. Gooder og Sandvik var riktignok på et tre timer langt technical meeting der fotballens regler ble gjennomgått grundig. I tillegg ble det en trekning foretatt; vi havnet i tremannsgruppe sammen med nevnte University of Jyvaskala og vertsuniversitetet Universidad do Porto. Dette gir oss fridag både tirsdag og onsdag – noe som muliggjorde en tre-dagerstur til Magaluf. Den er foreløpig skrinlagt. Men tilbake til åpningsseremonien; med avreise fra fengselet 19:00 var det kanskje noe skuffende at “showet” ikke skulle starte før 20:30. Disiplinerte som vi er fant vi oss et vannhull like i nærheten – det er tross alt viktig å holde seg hydrert i varmen. Skuffende nok var ikke åpningsseremonien i gang før klokken nærmet seg 21:30. Deretter fulgte en parade gjennom Portos vakre gater, før arrangementet nådde nye høyder med en fortryllende konsert av fire lokale gitarister iført kappe. Det tekniske spilte dessverre ikke helt på lag med det lokale bandet, men selv om lyden røk midt i sangene fullførte de verdenskjente gitarkameratene fra Porto konserten. Underholdningsverdien tok seg ytterligere opp da samtlige lag skulle opp på scenen for å bli tatt bilde av. Showet ble avsluttet med fem taler på portugisisk – utrolig hyggelig for alle tilreisende. Alt i alt fem velbrukte timer før vi omsider var i seng i fengselet.

Mandag morgen begynte nemlig tidlig. Med kampstart 09:30 måtte vekkerklokken stilles på 07:00. Allerede utenfor fengselet møtte vi dagens motstander fra Finland – en høylytt og irriterende gjeng på bussturen til kamp. Vi møttes til dyst i en temperatur som skremmer vettet av både norske og finske fotballspillere. Heldigvis har vår lovende kaptein Vara (13/17-dels finne) gjennomført 2 ukers opptrening i sauna. Vi fryktet finnene hadde kjørt seg opp på Mika Myllylä-substanser da de startet kampen i et forrykende tempo og satt oss under press. Noe beroligende var det derfor da Larsen kjørte et ellevilt rykk forbi en forvirret finne som gikk rett på trynet. Derfra og ut minnet finnene mer om Janne Ahonen da han i 2005 satte utfor bakken i Planica med solid promille, hoppet 250 meter ( verdensrekord på tidspunktet), men falt – de ville mye, men var kanskje ikke godt nok forberedt.

Første omgang fortsatte med stillingskrig, men utover omgangen begynte vi å få et trykk på dem. Det hele utløste seg i at Jesus – direkte fra Palmesus – Aasen stusset gjennom SBjerke9 som klinket ballen stolpe inn bak en fortvilt Pirka i målet til Finland. Litt for lenge etterpå blåser dommeren av til pause, noe både nordmenn og finner var særdeles fornøyd med.

I andre omgang stekte solen som aldri før, og vi tok mer og mer over spillet. Som alltid førte dette til noe nonchalant spill i bakre rekker. Etter å ha blitt enige om å holde det enkelt de første minuttene av omgangen var det derfor naturlig at Rønning prøvde å tre ballen mellom tre finner til Fløtaker. I ekte norsk panikk meide FKs Martin Andresen ballen ut til kast. Få det bort.

Bare fem minutter ut i omgangen gir dominansen avkastning. Ulrik tråkler seg gjennom det finske forsvaret og blir taklet. Vi roper på straffe, men Randi Bjerkes eldste sønn plukker opp ballen og smeller den ned i lengste.

Han kysser Norge-emblemet og dediserer scoringen til mammaen på Ullern . Noen minutter senere er vi igjen frempå. Et nydelig angrep der SBjerke9 finner Fløtaker på et sjeldent dypt løp – ballen slås inn mot Ulrik som stupheader like over. Etter dette har Finland lite å komme med. Vi gjør fem bytter i løpet av omgangen, og mister flyten noe. Likevel er det vi som er farligst. Et kvarter før slutt finner en lang corner Fløte på bakerste. Ballen heades på tvers til en umarkert OJ som på atletisk vis brassesparker ballen i nettet. Kjekt med scoring for Langemann.Han har tross alt mye å revansjere etter noen stygge markeringsglipper i Poznan for to år siden. De siste 15 var preget av at to Nordiske lag spilte kamp i syden. Tempoet falt, og vi kontrollerte inn kampen til 3-0.

For å oppsummere kan vi si at arrangementet så langt er på det jevne – det eneste vi har å utsette er at de kantineansatte har et intenst ønske om å forgifte alle deltakerne. Heldigvis er vi ved godt mot – pilsen koster rundt 2 € og vi smadret finnene 3-0 i åpningskampen.

Med Matti Nykänen som forbilde gyver vi nå løs på fridagene med fandenivoldsk innstilling.

Stjerner:
*** SBjerke9
** Larsen
* Bråten


Fana 2 – NHH FK 4-0 (2-0)

13. juni 2017

LK

Øren – Kvam – Ingebrethsen – Hauge

Eidissen – Skaar

Holte (C) – Morten – Nordvang

Jesus

Innbyttere: Tord, Rønning, Trygve, Jørgen
Bane: Grønn
Tilskuere: Bra oppmøte. Mor og far Vik Tvedte var naturligvis på plass
Dommere: Svartkledde

I den juridiske verden regnes dispositive utsagn som utsagn som skaper rettsvirkninger, sidende er rettsstiftende ved å etablere, endre eller si opp et avtalerettslig basert rettsforhold mellom partene”. Husk det.

I hine hårde dager, nærmere bestemt februar, skulle vi spille vinterseriekamp mot Fana 2. Samme dag som kampen skulle funnet sted finner derimot Fana ut at de ikke vil spille, og spør vår sympatiske coach om det er mulig å bytte dag. Lars Konrad har tatt kurs i forhandlinger på NHH, og bruker naturligvis anledningen til å skaffe seg litt good will i Fana-leiren. Kampen kan flyttes hvis Fana ser på alternative datoer til seriekampen som finner sted på Nesttun idrettspark i JUNI. Denne avtalen ble inngått i begynnelsen av februar, og sånn sett kan man si at Fana hadde rimelig god tid på å hoste opp alternative datoer. Grunnen til at vi ønsker å bytte kampen er at så godt som hele troppen vår har reist hjem på sommerferie. Vi kan faktisk ikke spille fotballkamp i Bergen den 11 juni, noe Fana er pinlig godt klar over.

Etter denne rettsstiftende avtalen har coach LK sendt “en million henvendelser og atten brevduer” til Nesttun Idrettspark for å få avklart når seriekampen skulle spilles. Da Vi Menn-kalenderen på Nesttun Idrettspark viste mai måned, fant Fana 2 ut at de likevel ville spille kamp i midten av juni. Ingen kan beskylde Fana for å ikke følge verdens trender. Trump trekker USA ut av Paris-avtalen, Roald Bruun Hanssen er fortsatt furt for at Odion Jude Ighalo glapp og FRP lover fremdeles lavere bompenger. Med andre ord, avtaler brytes og løgner fortelles til stadighet, og Fana-leiren så sitt snitt til å slenge seg på bølgen. Det var nemlig umulig å finne en annen dag å spille kampen på, til og med hele høsten var opptatt. Man kan si mye om Justin Bieber, men han fant i hvert fall tid i kalenderen til å stille opp for Manchester-befolkningen etter terroraksjonene der. Samme fleksibilitet var ikke mulig å spore på Nesttun, selv med fire måneders varsel.

Dagene går, og det blir etter hvert klart at Fana faktisk nekter å flytte kampen. Vi tar en opptelling, og kommer frem til av vi har 7 spillere tilgjengelig, inkludert to keepere. Det er, ifølge “The International F.A. Board’s” oppfatning, ikke tillatt å starte en fotballkamp hvis det er mindre enn syv spillere ved kampstart. Med andre ord – det blir kamp.

Med syv spillere tilgjengelig og tre dager til kampstart er det klart at FKs speidere har en jobb å gjøre. Etter å ha fått nei/ingen respons fra Mathieu Flamini, John Terry, Torstein Helstad, Chris Rene og Kristoffer Barmen, var det klart at vi måtte legge oss på en annen hylle hva kvalitet angår. Fortrinnsvis måtte vi se nedover i divisjonene. Først og fremst må vi rette en stor takk til alle spillerne som tok seg tid og krefter denne blytunge søndagen. Men i det store bildet, hva er egentlig viktigst? Skrive ferdig masteroppgaven eller pådra seg lårhøner mot tenåringer på norsk nivå 5? Vi har ikke fasit, men det var et overraskende mange som valgte å prioritere sistnevnte. Vi fikk med oss seks spillere fra NHHI 1936 og én spiller fra NHHI FC. I tillegg fikk vi signert Morten Vik Tvedte, som kom rett fra en 5 måneders lang treningsleir på USAs vestkyst, hvor fokus har vært på golf og pigmentbehandling. Dermed reiste vi til Fana med 15(!) mann i troppen (hvorav 8 av dem er debutanter). En så stor tropp har vi ikke hatt siden første seriekamp, og coach LK viser deadline day-ferdigheter selv Harry Redknapp får ereksjon av. Vi minner om at Harry har blitt 70 år gammel.

Kampen starter tøft. Fana lemper tidlig i bakrom, og spissen mottar ballen ute til høyre. Han får deretter et touch man oftest ser hos Birkir Már Sævarsson, og ballen ser ut til å trille ut over dødlinjen. Plutselig, til alles overraskelse, kommer et Adama Traore-rykk som gjør at han rekker ballen og får lagt inn 45. Der venter en annen Fana-spiller, som skyter så hardt ned i bakken at ballen humper over Lars Konrad og i mål, og tavlen viser 1-0. Senere i omgangen kommer igjen en lang klarering i bakrom. Spissen får ballen feilvendt i sekstenmeteren, før Rune bestemmer seg for å leke Ryan Shawcross ala 2010. Straffe til Fana 2, 2-0 på tavlen. Morten har noen gode forsøk der han figurerer som sirkusartist i Fanas sekstenmeter og vi er tunge i boks på noen dødballer, men ingen av delene gir tellende resultater.

I pausen blir vi enig om at det er fullt mulig å vinne kampen. Vi starter andre omgang relativt bra, men klarer ikke å skape de helt store sjansene. Samspillet og relasjonene satt ikke helt, en skulle nesten tro at vi ikke hadde spilt fotball sammen før! Utover omgangen får Fana spilt gjennom en mann som lukter like mye offside som Olav Tufte lukter svett. Dessverre for oss trente linjemannen skuldre i går og er for støl til å løfte flagget. Fana pirker dermed inn sitt tredje for dagen. Med 3-0 på tavlen går luften litt ut av oss, og det blir mer og mer hawaii. På det tidspunktet er det bare én ting å gjøre – nemlig å sette inn Mads Rønning på topp. Mads tilførte laget energi og løpskapasitet i minst 4 minutter før effekten dabbet noe av. Men, den smørblide keeperen leverer ikke bare på sosiale medier, han skal også levere på banen. Midt på Fanas banehalvdel jakter han en ball, og drar en luke for første gang på 8 år. Det er klart det er stort, noe Mads ikke legger skjul på. Etter tunnelen, med ballen i beina, velger han å løfte begge hender over hodet og juble. Ydmyk type, denne Mads.

Mot slutten preges vi at mange slitne bein og hoder, og det kommer tydelig frem at Fanas unggutter ikke droppet løpetreningen i vinter. Plutselig er de i overtall rundt 16, og får tråklet seg gjennom og lirket inn 4-0. På det tidspunktet er det ikke mye igjen å hente, og Lars Konrad ber dommeren blåse av kampen så snart vi nærmer oss 90. Det ble en blytung kamp for vår del, men slikt skjer når vi blir tvunget til å spille kamp i midten av juni.

Avslutningsvis vil vi rette en stor takk til dere som stilte opp på kamp, det står det stor respekt av. Vil vil på den andre siden ikke takke Fana, dere har vi ikke noe respekt for. Makan til mangel på moral og ryggrad har vi ikke sett siden Lehman Brothers kastet lån etter forbrukere med dårlig betalingsevne i 2007. Vi vet jo hvordan det gikk, og vi håper det går tilsvarende med Fana.

Stjerner:
*** Jesus – Kjemper bra og skaffer oss en del frispark i gode posisjoner
** Holte – God pep talk før kampen
* Tord – Kommer inn i andre omgang og stenger venstresiden.


Djerv – NHH FK 1-4 (0-1)

6. juni 2017

Mads

Vara – Kvam – OJ – Gooder

Holm – Skaar

Eidissen – Kamikaze-Atle – SBjerke9

Jesus

Bane: Smalere enn Rønning
Benk: Nicolai, Hjallis (!!)
Tilskuere: Mange, inkludert Hazard
Dommere: 3 stykker, to med flagg
Mål: SBjerke9, JippJapp, Holm og Eidissen (under tvil)

Det var som vanlig strålende sol i Bergen og alt lå til rette for en nydelig fotballkamp på Møhlenpris. Med unntak av selve banen da; den er fremdeles fryktelig smal (men har nå fire hjørner man kan ta corner fra). Vi ventet et fysisk hjemmelag som var farlig på dødball, noe startoppstillingen med høye, sklitaklende Atle 10eren vitnet om. Med utallige skader og en del som hadde dratt hjem for sommeren hadde vi nok en gang en syltynn tropp. Heldigvis hadde Hjallis fri fra jobb og klar for et ellevilt comeback i FK-trøyen. Men den viktigste ingrediensen for nydelige FK-kamper er jo selvsagt at det står en kasse pils i garderoben. Martin Gooderham rundet nemlig av FK-karrieren sin – og det må man gjøre med 3 poeng.

De første 20-30 minuttene foregikk i et forrykende tempo. Med to aggressive lag, liten bane og høy feilprosent skjedde det særdeles lite foran de to målene. Utover omgang tok vi mer og mer initiativ, og fikk også satt mer spill. Det var derfor fortjent da Soul-Bjerke9 © satt inn 1-0 like før pause. En klarering havnet hos en gavmild Djerv-spiller på vår venstrekant. Der fikk Holm fritt leide og serverte Ullerns store sønn rundt straffemerket. Iskaldt midt på keeper – men det står 1-0 på Møhlenpris.

Andreomgang var bare noen minutter gammel da Vara måtte ta i bruk ulovlige midler mot Djervs spiss. Det resulterte i gult kort og et frispark i farlig skuddmulighet. Som i treningskampen i vinter var Djerv-spissen klinisk og banket den i nærmeste over muren. 1-1. Feilfrie Mads bestemte seg for å leke “bjørnen sover” på et imponerende høyt nivå i etterkant av målet – skal vi virkelig rote bort enda flere poeng etter godt spill?  Nei, selvfølgelig skal vi ikke det. Utover omgangen åpner kampen seg betydelig. Dette gir rom for maestro Holm, som danser fotball og strør Pirlo-pasninger med begge ben over hele banen. Selv superkritiske Hans Haga på tribunen innrømmer at han er imponert. Målene uteblir riktignok helt til Kvam i kjent(?) stil dukker opp på en corner. Han banker en retur i nettaket og vi er igjen i ledelsen. Ikke lenge etterpå varter Young Eidissen opp med et ellevilt førstetouch forbi backen på sin side, før han curler inn et nydelig innlegg til Atle. Han kommer ikke helt over ball og headingen går dermed over. “Midtstopper” melder Fløte, som var særdeles delaktig i liveoppdateringen tross viktig økt i han og Hasles forfyllede utvekslingssemester i Sydney.

Etter 63 minutter ser Djerv noe slitne og resignerte ut – ord som også kan beskrive måten de forsøker å spille seg ut på. Til tross for grusomme brudd, som ville påført Drillo akutt hjerteinfarkt, fortsatte Djerv i samme naive tralten. Det hele endte i at de umotivert gav ballen bort til en evig sklitaklende Atle. Ballen havner fort hos dagens spiller, Madsen Holm, som jogger rolig mellom Djerv-forsvarerne og setter inn 3-1. Etter dette bølger det mye frem og tilbake. Vi har riktignok mest ball, og Djerv kommer på sjeldne visitter på vår banehalvdel. Med ca 25 minutter igjen takker Martin Gooderham for seg. Inn kommer Hjallis og gjør med dette comeback – vi har alle lengtet etter å se den krumme nakken og Hjallis-choppen. Lengselen ble heldigvis kortvarig, ettersom dette er det viktigste (eneste?) i Skeidguttens fintereportoar. I et nydelig raid fremover langs venstresiden får vi se en stilstudie i både krum nakke og Ronaldo/Hjallis-chop. Dessverre går skuddet via en Djerv-forsvarer og til corner.

Kampens store øyeblikk må vi riktignok tildele Jørgen Vara og en liten gutt i Hazard-drakt på tribunen. Idet Vara på sedvanlig vis jogger mot ballen for å ta et innkast, drar den lille gutten en ellevill luke på FKs eldste mann. Tunnelen påfører umiddelbar latterkrampe fra alle tilstedeværende, og Vara prøver etter beste evne å virke uberørt. Nydelig. Vi fikk bevist én gang for alle at beina til Jørgen Vara ikke er like uadskillelige som lårene til Mor Theresa.

I sluttminuttene florerer konstringsjansene, men sjeldent har vi vært så unøyaktig. Nærmest er vi når SBjerke9 forsøker å legge over til Nicolai, som er helt alene på bakerste på en kontring. Ballen blir dessverre altfor høy – og SB9 redder seg ikke akkurat inn med å si at han forsøkte å spille den langs bakken. Det ender heldigvis med en corner. Og spillende som vi er (/var/vil være) tas den kort. Eidissen kommer til skuddposisjon og skyter via en Djerv-spiller. Ballen går usannsynlig sakte og tiden står vel egentlig stille, men den lurer seg inn i nærmeste hjørne. 4-1 – et mål like stygt som nøkkens oldemor. Med fem minutter igjen klarer vår alltid sympatiske coach å spre det glade budskap; “Nu e det bare fem minutter igjen med konsentrasjon boys – så skal vi drikke pils”. Og det klarer vi. 4-1-seier på Møhlenpris, OJ-leverans i intervju med Gaus etter kampen og pils i garderoben. Med en ørliten fordel av å ha spilt flere kamper enn resten av lagene kan vi også konkludere med at vi også er #påtoppeniår.

Stjerner:
*** Vara. I samspill med Hazard skaper han kampens, om ikke sesongens, høydepunkt.
** Holm. Overlegen på midten, mål med høyre fot, og atpåtil en f***e om du spør en lavpannet Djervspiller.
* Kvam. Fortsetter å score mål med uortodokse kroppsdeler. Denne gangen foten(!).


NHH FK – Gneist 1-1 (0-0)

5. juni 2017

Lars Konrad

Hylin – Gooder – OJ – Talentet

Holm, Skaar

Holte – SB9 – Erling

Jesus

Benk: Atle, Nicolai + en skadeskutt
Tilskuere: Fridtjof + 20 stykker fra stafkom i cirka 3 minutter
Dommere: Helt overlegen
Mål: Gooder

Dette referatet må rett og slett åpne med en stor beklagelse. Vi legger oss lang-padde-flat, som Monsamjelden ville sagt. Gaus, hverdagshelten fra Hordalandsfotball, hadde tatt turen til Stemmemyren (vår nye hjemmebane?) for å knipse frekke bilder og liveoppdatere denne tirsdagens store begivenhet: NHH FK – Gneist. Dessverre glemte vi å gi han det oppdaterte dommerkortet, der Gooder merkelig nok hadde byttet drakt, fordi den utdelte var for liten(?!). Det ble dermed kaotisk da samme mann doblet sitt antall med scoringer for De Ædle Blaa. Scoringen ble kreditert Skaar både på liveoppdateringen, og Gooder stilte like gjerne opp i intervjuet etterpå uten å rette Gaus da han ble kalt Aksel Skaar. Dette var naturligvis til stor glede for den unge talentfulle råneren fra Os, som koste seg med sitt etter-kamp-rituale (Skam og Paradise Hotel) da han oppdaget feilen. Så; vi beklager Trond – og benytter sjansen til å takke deg for den eksepsjonelle jobben dere gjør for Hordalandsfotball.

Det var god stemning i garderoben før kamp til tross for at Hjallis sin re-debut for FK ble kansellert på grunn av overtidsarbeid i Deloitte. Heller ikke SBjerke9 hadde hatt perfekt oppladning da han i fravær fra Thale måtte “dulle seg selv” kvelden før, hva enn det skal bety? Ulrik “Jesus” Aasen fra bibelbeltet var i sjokk og vantro over seansen.

Vi tok den gode stemningen med oss ut på banen de første 45. Allerede etter 15 sekund var “Wunderland-kandidat” Holte alene med keeper. Skuddfoten var dessverre ikke stilt inn etter turen til Austevoll, så avslutningen gikk til side for mål. 1. omgang fortsetter med kanonade mot Gneist sitt mål. Mye kan tyde på at SBjerke9 manglet litt juice, Ulrik var fortsatt i sjokk og Holte hadde tatt på to venstre-sokker, for makan til sjansesløseri har vi ikke sett siden John Carew var landslagsspiller. Utover omgangen mister vi litt av trykket, og Gneist kommer mer med. De er nærmest med et skudd i stolpen. Omgangen ender 0-0. Burde stått 3/4-0.

Pausen ble på mange måter symbolsk for hvordan kampen skulle endre seg. Coach LK var steik forbanna, og gjorde som Phil Brown da hans Hull lå under 4-0 mot Manchester City på Boxing Day i 2008; tok pausepraten på banen. Neida, noen hadde låst garderoben vår i løpet av førsteomgangen. På ny hjemmebane hadde vi ikke nøkkel til egen garderobe, og måtte derfor bli værende ute.

Andre omgang blir av det jevnere slaget. Gneist kriger seg mer inn i kampen og beina til lesesalaktive NHH-spillere flytter seg litt saktere. Nicolai, ikke Thea, har kommet inn på venstrekant og prøver et skudd som stryker stolpen. Like etterpå skjer det som ikke skal skje. En Gneist-spiller får vendt opp forbausende fort inne i vårt felt og “drylt” ballen i mål bak en resignert Lars Konrad. Off! det er den dagen tenker vi. Yes! det er den dagen tenker Gneist.

Uheldigvis for Gneist har blodkyniske og klimalesende Lars Konrad forandret FK fra et livsglad ballspillende lag, til en hårete dødballmaskin av tysk kvalitet. Kamikaze-Atle kommer inn på topp og skaper mildt sagt uro i Gneist sitt felt. 10 minutter før slutt blir en corner slått inn, og Gooderham får presset ballen over linja med en hoftesving i sin nest siste kamp for de Ædle Blaa. Kampen eser ut mot 1-1, da en Gneist-spiller plutselig får ballen på 48 cm fra mål. Han syns tydeligvis Lars Konrad ser litt skummel ut, og velger derfor ydmykt å heade ballen over mål. Like etterpå blir SBjerke9 spilt gjennom alene med keeper. Han velger for første (og sannsynligvis siste) gang i sitt liv å sentre til sin spissmakker Ulrik i stedet for å skyte. Ulrik er fortsatt rystet etter praten før matchen og bommer på ballen på åpent mål. Ulrik Judas Aasen der altså.

Kampen ender 1-1.

Stjerner:
*** Holm. FK’s spielfuhrer
** Gooder. Dobler antall scoringer i sin FK-karriere.
* OJ. Litt gevinst skal det være å skrive referat dagen derpå.