SYV MÅNEDERS REFERAT, YES

25. mai 2018

Lagoppstilling, innbyttere, målscorere, tilskuere, bane og dommere: ingen som husker.

Hallais. Etter noen måneders fravær, som enkelte kanskje tror skyldes at vi ikke har vunnet en kamp siden 23. oktober 2017, så skal vi levere en liten oppdatering på tingenes tilstand hos de ædle blaa. Som Sylvi Listhaug har vi grunnet den siste tids debatt om NHHS sett oss nødt til å gå under jorden. Men som kjønnssykdommer, som med Listhaug, er vår Espen Teigen (Ola Lindberg), snart klar til å gjøre Facebook-veggen deres slitsom igjen. Sandviken er Norges kjipeste gjeng. Enig? Lik og del” blir å se på en Facebook-vegg nær deg innen kort tid.

Men la oss snakke om fotballen som NHH FK har spilt siden 23. oktober. Siste seriekamp endte med et 5-2-tap borte mot Trio. Fløtaker stod i mål og samtlige 14 mann i troppen var på Spar under timen før kampstart for å kjøpe pils til lagfest. Alt som det skal være. Vi timet fergen på Halhjem upåklagelig, hadde motorstopp inne på fergen, før ting gikk rett vest på byen med OJ i spissen. Terningkast 6. Sesongen 2017 endte dermed med 3. plass etter en glimrende høstsesongen, hvilket må sies å være meget bra.

Deretter stakk OJ, SBjerke9, Marius, Kvam, Nico, Larsen, Sorte P, Ulrik, Skaar og Kasper samtidig på utveksling og vi sitter igjen med et dusin spillere til vårsesongen. Heldigvis har værgudene vært på vår side i vinter. Nei, selvfølgelig har de ikke de. Det har snødd, regnet, sluddet og haglet om hverandre i den herligste symbiose, hvilket i kombinasjon med at Bergen kommune ikke anerkjenner måking med traktor, har ført til et middels antall treninger. Corpgutta Søreng og Hylin har dessuten ikledd seg dress og knust tall i Oslo i januar og februar, hvilket betød mang en trening med 7 mann på slaps- og isføre på Stemmemyren.

Første kamp var “hjemme” på Åstveit 2 i vinterserien. Vi hadde selvsagt ikke nøkkel til garderobene, men vår lord and saviour, Erlend René, stilte selvsagt opp og sørget for både utskrift av kamprapport og åpne garderober. Vi skal komme mer tilbake til denne institusjonen av en fotballmann senere. Kampen mot Trott, eller var det Trio(?), samme kan det være. Begge lag består uansett av distriktsgutter som spiser noe annet enn våre bygutter. Maken til fysikk. Lenge siden kampen, men de lange, hengslete spillerne på bortelaget pisset inn både to og tre mål. Tap i minusgrader og 15 sekundmeter vind. Terningkast 2.

Deretter var det NBK away. Da fem minutter av ordinær tid gjenstod, og FK jaktet utligning på stillingen 1-2, ble bussrutene sjekket på benken. Dette dreide fokuset fra utlikning til dommeren. Etter litt trygling fra vår side blåste dommeren av kampen. Samtlige rakk bussen.

I tredje kamp i vinterserien skulle vi møte våre kjære frender fra gudsforlatte Valestrand. Og VHFK fornekter seg ikke – de leverer masse referatmaterial på løpende bånd. Vær og føre var bedre egnet for Erik Vea på Notodden i 1973. Halve banen var dekket av is raskere enn Calgary og Salt Lake City, og det meldes om at Hjort var nære verdensrekord hadde det ikke vært for 27 fall på siste indre. Kampen var en parodi i samtlige 90 minutter. Vi spiller bedre enn Valestrand, men deres kjærlighet for ikke å spille normal fotball er større enn vår, og de vinner på et eller annet vis 3-0(?). Helt i tråd med all empiri. Høydepunktet kommer når lyset på banen går etter ca. 70 min. Det blir altså så mørkt ytterst på Osterøy, at det er ikke til å tro. Gudsforlatt fikk en ny betydning etter dette. Heldigvis stiller Valestrands supportere opp med bluss, som gjør at vi i det minste finner dommeren og kan diskutere hvorvidt kampen bør fullføres. De får til slutt på igjen to av seks lyskastere, og vi får heldigvis lov til å fullføre de siste 20 minuttene på vår 10 000 meter skøyter.

Vi fikk også lurt inn en kamp mot Juristforeningen inne mellom alle tapene. Det ble naturligvis seier. 5 min oppvarming på lille-Stemmen, 5-1 til pause, 5-2 slutt. Brukbar gjennomkjøring før vårsesongens høydepunkt: Lyngbø i NM-kvalik.

Grunnet snø på Åstveit og enveisbeefen med Sandviken, ble kampen satt opp på Nymark. Vi møtte i kjent stil opp uten peiling på garderobefasiliteter eller hvilken bane kampen skulle spilles på, men på et eller annet vis så ordnet seg denne gangen også. Vi slo Lyngbø i begge oppgjørene i fjor, men var heldig på bortebane. Kampen startet nokså jevnt, der vi i perioder lot Lyngbø styre spillet uten at de skapte de store sjansene. Etter 20 minutters spill (ta forbehold om at dette skrives i mai, utelukkende som prokrastineringstiltak i protest mot SOL4) spilles Erling fri langs høyrekanten, slår inn på bakerste stolpe hvor Hjort på vidunderlig vis setter hodet til ballen som spretter inn nede ved stolpen. Hjort er overrasket, vi er overrasket og Lyngbø er overrasket over at duracellkaninen fra Tromsø har hodemål i repertoaret, men det gledes. 1-0 og alt etter planen. Vi går til pause med ledelse og Vara melder noe piss om mer sideforflytting og høyere balltempo – undertegnede er for sliten til å ta imot beskjeder, men tar finnmarkingens ord for god fisk. Men ordene fra Klopp funker faktisk – i hvert fall i 20 minutter. Rett etter pause havner en ball ute hos undertegnede på et par og tyve som ydmykt setter den i mål. En god keeper hadde reddet den hevder noen, en utakbar avslutning hevder jeg. Uansett – 2-0, rett i sklien og Brann i 1. runde i monitor. Som om ikke dette var nok går det bare noen minutter før det er Offenbergs tur til å tegne seg på scoringslisten. Får en ball på 20 meter og skrur den fint ned i hjørnet. En god keeper hadde reddet den hevder du, en utakbar avslutning hevder jeg. 3-0 og Vara har allerede begynt å øve inn linjer som skal toppe SBjerke9s hjemme-hos-intervju med Harald Thingnes før 1. runde. “De taktiske disposisjonan mine i pausa i kvalikken va helt dær oppe med Bielsa i velmaktsdagan” hører vi det viskes fra benken. Nå viser det seg at det eneste ikke nevøen til Tor Mikkel Wara har tenkt på, er at Grande Finale – UKENs avslutningsfest – gjør ting med kroppen til elleve fotballspillere. Særlig når festen ble avsluttet under to døgn før kampstart. Når vi i tillegg er mer skjelvne enn en pre-skudd Svein fra Petter Uteligger når Lyngbø reduserer til 1-3 med 30 minutter igjen på uret, blir det tøffe tak. Grønntrøyene fra Riksvei 555 – forøvrig en særs undervurdert John Olav-låt – reduserer til 2-3 og med 10 minutter igjen sitter utligningen. Eystein er Dida når Vladimir Smicer pisser inn 3-3. Det var bare så mye gøyere i 2005. Som om ikke det var nok så header Lyngbø inn 4-3 et par minutter før slutt, og vi ryker ut. Ryker gjør også Varas hjemme-hos-reportasje og vi pent konstatere at Jævla Sandviken får Brann i cupen – tjener 1 mill og fortsatt er dra-til-tryner.

Med cupen ute av verden tar vi påskeferie, før det er seriestart mot Frøya. En nyopprykket gjeng med stygge drakter dukker opp på Åstveit. Vara har tatt med seg Hasle, Erling, Offenberg og Hylin på BBL – de to siste stiller dog med både kilometer og pils i begge bein. Bortelaget tar ledelsen tidlig, før vi utligner på straffe ved Myklebust. Resten av kampen er et mørkt kapittel. Vi er mer naive enn Eusebio de Francesco og hans Roma på Anfield og blir regelrett kontret i hjel. 1-6 og bunn av tabellen – takk for maten.

I andre runde skal vi gjenopprette æren borte mot Valestrand. Undertegnede var ikke med, men rapportene melder om klassisk VHFK-spill, kriging og 2-2 på resultattavla.

I tredje runde var det Fyllingsdalen 2 som kom på besøk til Åstveit. Et lag vi har kjempet med i toppen de siste sesongene, men som har blitt noe spisset med færre Andreas Bjordal og flere 17-åringer med proffdrøm og O2-opptak på Tour de France-nivå. Vi har knapt ballen, slipper inn to pissmål og taper kampen. Attpåtil med Studvest på besøk.

Fjerde runde var det Lyngbø away. Revansje for cuptapet var målet, og planen var lagt. Alle intensjoner om finspill og tiki-taka var lagt bort – her skulle det kriges. Undertegnede og Hylin på topp – en herlig throwback til Lars Petter Hansen og Markus Ringberg på topp for FFK i 2002. Det funker også ganske bra, som det gjorde for Knut Thorbjørn Eggens gutter tilbake på tidlig 2000-tall. Vi vinner dueller og skaper et visst trykk på Lyngbø. Det ser ikke pent ut fra noen lag, men er vi helt på høyde. Like før pause får de dog pisset inn en gåll på sin eneste sjanse og vi går til pause med 0-1, men har absolutt troen på at dette kan gå. Andre omgang fortsetter i samme spor. Vi skaper et visst trykk, men når Niko ikke får straffe etter å ha blitt overfalt som Ola Eikanger i Sogndals bakgater, blir det tøft. Det ebber ut i 1-0 og fasiten er fire kamper og ett poeng. En uvanlig situasjon å befinne seg i for de ædle blå.

I femte serierunde var det Os som kom på besøk. Vi møter i kjent stil opp med en draktbag som inneholder 6 par hvite strømper. Det er pinse (?) eller noe drit – butikken er i hvert fall stengt. Hva gjør vi da? Jo, Erlend René er selvsagt på plass på Åstveit, kjører Niko hjem, får hentet fire par sokker, og vipps så har vi akkurat nok til en ellever. Enkelt med Erlend René på laget! Så tilbake til Os. Et lag med et par portugisiske importer, og Terje Søviknes på tribunen, som drøyde seg ned i 4. divisjon i noen dramatiske sluttminutter i 2017.  Kampplanen er nokså lik som mot Lyngbø. Det skal ligges lavt, sparkes langt og generelt ligne mest mulig på Valestrand. De har da alltid klart å ta poeng selv om de er dårligere enn motstanderen. Kampen starter som forventet – Os har masse ball, men vi ligger kontrollert og fint i ramma og slipper til lite. Ti minutter før pause spilles Mads Cato Moldskred (hvordan havnet han i 4.div?) gjennom og setter 1-0, som også er pauseresultatet. I pausen sitter vi nok engang med følelsen at her er det mulig å ta poeng. Og bare minuttet ut i den andre omgangen sitter utligningen. En corner fra Niko havner på bakerste stolpe, der undertegnede setter to strake armer i ryggen på en Os-spiller, og header ballen mot mål. Reprisen viser vel at den aldri var inne, men fordelen med 15 år gamle dommere er at det funker å bli veldig sint, og da har assistentdommer ingen andre løsning enn å vinke for mål. Os går opp i både 2-1 og 3-1 etter slett forsvarsspill fra oss, før vi blåser nytt liv i kampen. Vi vinner en ball på midtbanen, før Offenberg finner Erling med en herlig pasning. Vår trønderske kant er mer bestemt foran mål enn på hvilken søster, og reduserer. De påfølgende minuttene ser vi ut som et ganske godt fotballag og presser tidvis osingene, før de setter inn 4-2 med noen få minutter igjen. På overtid reduserer vi igjen når Myklebust drar av en mann og spiller fri Hylin som på herlig vis ekspederer ballen i mål. Dessverre holder det ikke til poeng, men vi spiller på oss selvtillit.

Den selvtilliten skulle vi ta med oss inn i neste serierunde. Telavåg away. Telavåg ligger på Sotra. Sotra er forbanna svært. Det betyr en gledens kjøretur på smale veier før vi oppdager enda en av Hordalands mange gudsforlatte plasser, hvor de har rasket sammen elleve spillere som er like flinke som oss til å sparke fotball – dét er et tankekors. Uansett, det skal spilles på gress og vi har kjørt en rolig foregående uke med én trening på fredagen, der seks mann husket at det var trening post 17. mai. Det skal likevel ikke by på noen hindringer. Talentet, aka Capitano, leder guttene ut på banen foran 40-50 tilskuere og vi kommer bra i gang. Kampplanen er klar. Vi skal ligge lavt og vente på de lange ballene til Telavåg og deretter vinne dueller og andreballer. Den skroter vi etter fem minutter, ettersom ballbesittende fotball har endelig har ankommet ytterste havgap på Sotra, bare ti år etter Guardiola og Barcelona satt i gang showet. Problemet til Telavåg er at det ikke var noen Busquets, Xavi og Iniesta på midtbanen. Snarere tvert i mot (les: Chris René). Det betød NM i gunstige ballbrudd fra Bankson og Offenberg, og ditto NM i middels valg med ballen på påfølgende kontring i første omgang. Like før pause skal det likevel lykkes. Erling slår en corner fra venstre og undertegnede får gå opp i feltet og heade inn 1-0. Kjører deretter flikk-flakk feiring foran de fremmøtte etter cornerscoring – ydmykt og fint. Vi går endelig til pause med ledelse i en fotballkamp – det har vi vel knapt gjort siden Trio away siste serierunde i 2017. Da tapte vi 2-5. Troen var i hvert fall tilbake. Etter pause bytter Telavåg ut Chris René – svak coaching – som gjør at laget plutselig hever seg. Gultrøyene ypper seg litt og får et par sjanser, men Ola har god kontroll bakerst og når Bankson pisser inn en retur med 7-8 minutter igjen på klokka, så ser det ut som dette skal gå veien. Strilene fra Telavåg synes åpenbart ikke det er gøy å tape mot gutter med hårbånd, og fem minutter før slutt går den klassiske rullegardinen ned for en av testoguttene som regelrett overfaller Talentet. Handlingen belønnes med rødt kort, skriking på dommer og våre spillere fra 40 år gamle menn på tribunen, og amper stemning. En amper stemning som er jæla fin når du endelig leder 2-0. Myklebust kødder rundt, drar noen finter, melder i senk midtstopperen som varmet opp i den ydmyke “Lift Heavy Shit”-tskjorten sin, og ser ut som en million. Vi rir av stormen og dermed har vi endelig tatt våre tre første poeng for sesongen. DEILIG.

Stjerner:
Utgår i denne omgang

Reklamer

NHH FK – FKF 2 5-3 (2-2)

23. oktober 2017

Ola

Kolla – Kvam – OJ – Niko

Bengt – Matta

Hjort – SB9 – Erling

Ulrik

Målscorere: SBjerke9 (2), Ulrik (2), Bue
Innbyttere: Atle, Bue, SorteP
Bane: Fort Åstveit
Tilskuere: Bjerkealliansen med Randi Bjerke i spissen
Dommere: Faglig sett på nivå med Dorthe Skappel som OL-kommentator

“Søndagskamp, sa du? På norsk nivå fem? Mellom to lag som ikke har noe å spille for? Du verden, denne kampen må jeg se”. Det var kanskje ingen overraskelse at tribunene ikke var overfylte i dag heller, til tross for at denne kampen hadde alle forutsetninger for å bli et fyrverkeri ala Istanbul 2005. Derfor var det ekstra gledelig at flere generasjoner Bjerke hadde tatt turen til Fort Åstveit for å overvære SBjerke9s siste hjemmekamp for de Ædle Blaa. For selv om vidunderbarnet fra Ullern er inne i sin femte sesong i FK-trøyen, har ikke hans mor (og FKs største fan) Randi Bjerke hatt anledning til å overvære noen kamper. Siste sjanse ble denne søndagen på Åstveit. Med i #Bjerkealliansen var også Lars senior og bestemor, samt Thale, flydd inn fra Zanzibar for anledningen.

Innledningsvis har vi mye ball, men det er FKF 2 som får gleden av å åpne ballet. Vi er like påskrudd som Hege Storhaug er mentalt oppegående, og glipper i markeringsspillet på et innlegg som en fyllingsdøl får pirket inn til 0-1. Det blir imidlertid balanse i regnskapet etter ti minutter da Hjort spilles fri på høyrekanten og legger ut 45. Der venter – ikke uventet – SBjerke9. 1-1 og ekstase blant hjemmefansen. Etter halvtimen spilt er Hjort på farten igjen. Han rykker forbi høyrebacken, som har litt å gå på én-mot-én defensivt, og finner Ulrik i feltet. Han leter i repertoaret, og drar frem en hendig halvvolley som skaffer oss ledelsen. Gleden er dog som den mannlige orgasmen – kortvarig. Fem minutter senere tar FKF et frispark kort, og legger inn foran mål. Igjen blir vi stående og se på både dueller og motspillere, og slikt blir det både baklengsmål og lite avkastning på byn av. 2-2.  

På dette tidspunkt begynner vi å bli litt frustrert, og denne frustrasjonene må åpenbart tas ut på noen. Dommeren blir den naturlige skyteskiven da en FKF 2-spiller forsøker seg på seksuell trakassering av SBjerke9. I stedet for en ydmyk #MeToo-tweet velger publikumsfavoritten utskjellingsmetoden, til stor støtte fra samtlige i blå drakt. Det er i slike situasjoner det er godt for Stefan å ha familien og støtte seg på. “Spill ballen, Stefan”, kontres det derfor fra Randi Bjerke på sidelinjen. Stort mer skjer ikke før pause. 

Referenten husker ikke helt hva som ble sagt i pausen, men “dette tar vi”, “vi er mye bedre enn dem” og ymse kommentarer om dommeren er nok en grei oppsummering fra samtlige pauser denne sesongen – denne kampen inkludert. Og selvsagt; en liten oppdatering til SBjerke9 om hvordan det har gått med Arsenal.

Andre omgang starter litt som første omgang. Vi har ball, men etter en dårlig klarering kommer FKF 2 til en avslutning som sniker seg inn i nærmeste hjørne. 2-3, og det er egentlig fair å anta at vi ikke klarer å snu denne kampen (heller). Etter dette bølger det mye frem og tilbake, og det mest bemerkelsesverdige som skjer i denne perioden er det naturligvis Hjort som står for. FKFs kaptein skjermer ballen ut, og en frustrert/normal/ivrig (?) Hjort leverer en liten ettersleng. Slikt blir det baluba av, og da dommeren velger å gi FKFs kaptein det gule kortet noteres det både humring og hoderisting blant samtlige spillere. Det er verdt å nevne at dommeren – etter betenkningstid og god dialog med linjedommer – trekker tilbake det gule kortet og gir det til Hjort i stedet. Kanskje fortjent.

Vi har flere gode sjanser ved Erling og Banks, og slenger innpå Symp-Atle og sugemerkesmurfen fra Holmen i håp om å få hull på byllen. Etter 75 minutter får vi uttelling da Ulrik slår inn fra høyre. Der venter ingen ringere enn SBjerke9, som tar et touch og triller ballen i nota. I feiringen dedikerer han scoringen til sin kjære Thale, som er i ekstase på tribunen. Vi er nå à jour, og to minutter senere er det duket for smurfeshow. SBjerke9 triller avgårde en stikker til Bue, som sterkt presset får sendt avgårde en avslutning som sniker seg forbi FKF-keeperen. 4-3 ledelse og den meget attraktive andreplassen på tabellen er innen rekkevidde. Ti minutter før slutt forsøker Kvam seg på bakromspasning nr. 328 for sesongen i retning Ulrik. Om Jan Ubøe vil kalle det flaks eller dyktighet overlater vi til noen andre å avgjøre, men denne gangen treffes det godt. Alene med keeper gjør Jesus ingen feil og lobber inn sitt andre for dagen. Etter dette er det lite luft igjen i FKF-ballongen, og vi sikrer inn en finfin 5-3-seier.

Slår vi Trott i siste seriekamp sikrer vi andreplassen på tabellen og utroper oss selv til moralske vinnere av 4. div avdeling 01. Uansett utfall i siste serierunde blir det nok en gledens hjemreise for guttene, som har minst 6 kasser med slalombrus å kose seg med.

Stjerner:
*** SBjerke9. To mål og to assist med familien på tribunen. Boller i garderoben etter kamp – tusen takk til #Bjerkealliansen!
** Ulrik. To mål og én assist uten familien på tribunen. Stiller forøvrig til kamp i en herlig bekledning.
* Banks. Rydder og strør sentralt. Lovende talent.


Gneist – NHH FK 2 2-1 (2-0)

16. oktober 2017

Andreas

Marius – Kvam – Winsnes – Tord

Nikko – Holm

Hjort – SB9 – Larsen

Atle

Målscorere: Elseth
Innbyttere: Lars Eivind, Ørpetveit, Elseth, A. Evensen
Bane: Bergen lufthavn, Flesland
Tilskuere: Damen(?) til Winsnes
Dommere: Holdt høyere nivå enn de to begredelige fotballagene

Vi må (for ørtende gang) rette en takk til motstanderen som nekter å flytte kamp. Det er riktignok forståelig at et nedrykkstruet Gneist anser muligheten for å ta poeng større nettopp denne lørdags formiddagen. Med 15 spillere på studentlekene i Sogndal, OJ i New York, Offenberg i Milano, Hasle i Liverpool, Bankson på UKA i Trondheim, Holte i UKErus i kjelleren og Erling i Oslo er det klart det blir tøft å ta poeng. Stort bedre blir det vel ikke av at samtlige i den syltynne troppen har vært på grisefylla for å nyte Kvam, Marius, Nikko og Stefans debut(?) på aulascenen under fredagens femtekullshow. Fredagskveldens høydepunkt, i sterk konkurranse med lettkledde femtekullister, må likevel tilskrives Symp-Atle, som selv med Portugal-promille klarte å levere noen ålreite dansetrinn under valgshowet. Heldigvis fikk vi børstet støv av gamle helter som Winsnes og Ørpe, samt påfyll fra NHHI FC, og kunne dermed stille en tropp. Med alle disse unnskyldningene innledningsvis er det vel ingen overraskelse at kampen endte i tap. Riktignok hyggelig for de såkalte “pengesterke innsiderne som spilte H-oddsen fra 1,95 til 1,45, før den ble fjernet for spill” (quote fra Hordalandsfotballs målservices eminente oppdatering). Når sant skal sies er jo egentlig Gneist et så nitrist fotballag at vi holdt på å lure med oss et poeng likevel.

Førsteomgangen, som trolig går inn som sesongverste av De Edle Blaa, gikk med til å bli edru og riste av seg nattens festligheter. Med 2-0 i sekken(og det kunne/burde vært mer) til pause ser det ikke lyst ut for den dehydrerte gjengen som ramlet inn i en pirattaxi før de støttet seg til veggen på Kebabhuset i Christies Gate ti timer før kampstart. Omgangen oppsummeres fint i følgende quotes fra Hordandsfotballens målservice på Facebook;

“Gneist – NHH 2-0 pause. Mye rart på banen der… NHH har i kjent stil dratt på hurratur med de fleste av spillerne sine. Komiske forsøk med å flytte kampen gikk ikke, så laget er fylt opp av b&c-spillere, samt en rekke andre snodige figurer som skal gi herrene Kvam og Tvedte litt mindre å gjøre. Ser i grunnen mest ut som skyggetrening 11 vs 11, med ditto tempo. NHH har med egne oksygenflasker, og det, kombinert med stadige inn og ut-bytter, hjelper på”

Likevel leverer vi en godkjent andreomgang. Med ca et kvarter igjen setter vi inn en corner, og guttene fra flyplassen skjelver i buksene. Eller som det skrives på målservicen;  “8 min. igjen. Gneist like dvaske som torsken man får i fjorden for tiden”. Mot slutten skaper vi faktisk en rekke bra sjanser, deriblant to situasjoner der Hjorts scoringer avblåses korrekt for henholdsvis hands og offside. Det ebber likevel ut i hjemmeseier og Gneist jubler som om de har vunnet Champions League. Sånn føles det altså å slå en reservepreget, bakfull versjon av De Edle Blaa.

Stjerner:
*** Andreas – holder oss inne i kampen med flere gode redninger i begge omganger.
** Kvam – nesten like stor som på 5kullshow.
* NHHI FC – stiller opp og redder dagen.


NHH FK – Fana 2 2-1 (0-1)

16. oktober 2017

Ola

Fløtten – Hasle – Kvam – Søreng

Holm-Offenberg

Hjort – SB9 – Larsen

Ulrik

Målscorere: Holm x2
Innbyttere: Niko, Banks, Erling, Marius
Bane: Fort Åstveit 1(!)
Tilskuere: Ingen hjemmesupportere
Dommere: Fjorårets nemesis og på fornavn med Hjort

Det var duket for søndagskamp. Marius og coach Fløtaker med svært tilrettelagte skavanker post Kakkmaddafakka på Verftet lørdag kveld. Vært ute en vinternatt før, disse.
Men heldigvis var det elleve mann med toppidrettsoppladning som dro på seg drakten og knyttet skoene før vi skulle møte det eneste laget, om mulig, i Hordaland med mer stigma mot seg enn NHH FK – nemlig Fana 2. Fana 2 som den observante leser husker at nektet å flytte en kamp før sommeren, hvilket innebar at vi stilte med intet mindre enn 7 debutanter og tapte 4-0. Det var dermed duket for revansje når vi omsider fikk komme tilbake til vårt kjære Fort Åstveit.

Vi starter kampen litt som utelivet i Porto før klokken 23.00 – det er med andre ord lavt tempo og middels utførelse på det som leveres. Fana 2 stiller med et par solide forsterkninger fra A-laget som ble overhøvlet av Legendalen og Hønefoss dagen før, og tar grep om kampen. Etter en halvtimes tid kommer også målet. Stockinger får stå på 16 og prikke inn 0-1. Ola er på ballen, men må dessverre se at går via stangen og i nettet.

Etter baklengsmålet tar vi litt mer tak i kampen og er best siste kvarteret før pause. I garderoben blir vi enig om å ta for oss mer i duellspillet, vi møter tross alt en gjeng med tekniske Bergen sør-gutter. Dessuten får vi inn Erling for en småsyk Larsen. De første 20 minuttene etter pause utfolder seg litt som Christoffer Bue i utearealet på Ricks – litt statisk. Men så kommer forløsningen. Holm mottar ballen på 25 meter, mannen som ikke vet om han er best med venstre eller høyre, velger førstnevnte og moser ballen i krysset. Klokka er 00.00, vi har fått oss noen glass med portvin og More Club ligger i emningen. I klassisk FK-stil (både sportslig og utenomsportslig) er vi fryktelig gode i den berømte flytsonen. Fem minutter senere drar vi derfor frem et nydelig angrep. Youngster Holm drar av en mann, spiller vegg med vidunderbarnet fra Ullern og er iskald alene med keeper. 2-1 og Fana-guttene er mer grinete enn oss når vi taper mot bunnlag (!). De siste minuttene er et sammensurium av Hawaii og dødballer. Henført av en meget god Jipp Japp Kvam forsvarer vi oss eksemplarisk og tar tre sterke poeng!

Stjerner:
*** Erlend Rene. Tertnes sin eminente oppmann sørger for at det blir kamp når han kommer med nøkkel på fem minutter. Vi håper å kunne hente stortalentet til neste sesong.
** Holm. Scorer en helt vanvittig golazo, før han setter inn matchvinnerscoringen. Gledens prestasjon.
* Hjort. Terroriserer tidvis Fanas unge venstreback. Har tydeligvis gjort seg bemerket i dommermiljøet, da kampleder stadig bad han om å roe seg ned med fornavn.


Tertnes – NHH FK 2-5 (0-2)

10. oktober 2017

Ola

Fløtten – Kvam – OJ(c) – Nøkleby

Skaar – Offenberg

Hjort – SB9 – Holm

Ulrik

Målscorere: Stefan x3, Ulrik, Offenberg
Innbyttere: Larsen, Myklebust, Løberg, Hasle, Mikalsen, SorteLæff, Nico
Bane: Fort Åstveit
Tilskuere: Sprengte ikke kapasiteten
Dommere: På det jevne.

Atter en gang var vi tilbake på Fort Åstveit, for anledningen som bortelag. Noe anspent stemning (les: USA og Nord-Korea) har det vært mellom Tertnes og De Ædle Blaa etter at vi i våres ble kastet bort fra vår egen hjemmebane. Det er mulig Tertnes anser Åstveit Idrettspark som deres territorium, men historien viser at kolonisering bringer mye godt med seg. Et raskt søk i faglitteraturen viser at koloniseringen av Afrika hadde positive effekter av økonomiske, politiske, teknologiske og sosiale slag. Vi mener naturligvis at mange av de samme effektene realiseres hvis vi er i stand til å dele broderlig på Fort Åstveit. Kompetanseoverføring i elementær fotballforståelse er et kroneksempel på en av mange verdifulle ting vi kunne bidratt med inn mot Tertnes Fotball hvis vi kunne brukt Åstveit som fast kamparena.

Til tross for at Austevoll presterte å glemme boomblasteren vår forrige helg (etter at vi glemte den på dass på Austevoll en sur maidag i vår), var det rytmer og sambatakter over åpningsminuttene. Vi triller ball i hatt mot et lavtliggende Tertnes-lag, og skaper en rekke halvsjanser. Dagens første store tilfaller likevel Tertnes, etter at Nøkleby får et narkolepsianfall av verste sort på en lang klarering. Heldigvis er Ola på tå og får avverget. Etter 20 minutter gir balltrillingen vår resultater. Jipp Japp Kvam finner SBjerke9 i mellomrommet, og han danser forbi det som finnes av Tertnes-spillere før ballen på vakkert deflection-vis settes i nota. Etter dette kommer Tertnes mer med i kampen, men rett før pause viser Kvam hvorfor Holte burde gitt ham tillit som aktør i UKErevyen. Holm svinger inn en corner som fanges av Tertnes’ keeper, men han glipper ballen. Kvam får et middels touch, faller noe teatralsk, og blir deretter tatt av keeper. Den sortkledde er imidlertid ikke i tvil, og Ulrik setter straffen sikkert. 0-2 og feststemning blant De Ædle Blaa inn til pause.

Åtte minutter ut i andre omgang fortsetter FK-toget overkjøringen. Ikke engang Landsforeningen for Trafikkskadde kunne hjelpe Tertnes når Holm kom rundt på venstrekanten og slo inn. Keeper får et touch, men SB9 setter inn 0-3 på returen. Minuttet etterpå får Tertnes straffe, da en av deres Chappe kantspillere blir tatt. Det står nå 1-3, men etter en drøy time setter Offenberg inn 1-4 etter returbonanza på et skudd fra unge lovende Lars Christensson. Rundt ti minutter før slutt er det imidlertid duket for nytt SBjerke9-show. Odelssønnen fra Ullern plukker opp en ball rundt 25 meter fra en livredd Tertnes-målvakt. Som vi alle vet er ikke Stefan så glad i å løpe – i stedet for å ta med seg ballen fremover hamrer han ballen i krysset. 2-5 og revansje i slaget om Åstveit er et faktum.

Stjerner:
*** SBjerke9. Fantomforestilling av fenomenet. Savner flere repriser i Tertnes sitt kampsammendrag
** Fløtten – er overalt langs hele høyresiden i 90 minutter.
* Skaar – gjør en meget god kamp inne sentralt som kombinert ryddegutt og ballfordeler.


NHH FK – Austevoll 0-3 (0-2)

10. oktober 2017

Andreas

Hjort – Matta – OJ(c) – Marius

Offenberg – Holm

Larsen – SB9 – Myklebust

Ulrik

Målscorere: Austevoll
Innbyttere: Niko, Bue, Erling x2
Bane: Åstveit 2 (!!)
Tilskuere: Ingen på vår bane
Dommere: Tørst hoveddommer

I forkant av denne begivenheten har det vært mye murring blant kritiske bergensere. Er det riktig å bruke så mye penger på et arrangement? Er det verdt å stenge flere veier bare for en “nisjesport” som dette. Nå i etterkant så har denne murringen merkelig nok forsvunnet.

At Bergen, som ikke klarte å fremdrive en eneste jævla dag med sol i hele juni måned, skulle klare å levere en hel uke med opphold i slutten av september kan bare betegnes som griseflaks. Det kan virke som om byen bestemte seg for å vise fingeren til alle oss som kommer hjem i ferier og klager over alt regnet vi opplever. Vår troverdighet har smuldret helt hen etter tv-bildene fra denne uka har rullet over skjermer i det ganske land.

Sykkel-VM, dere. Folk vet ikke hvor stort det er.
Noen vil gå så langt som å kalle det en folkefest.

Ja, vi tapte forresten 0-3 mot Austevoll.

Onsdagen var det duket for tempoen. Det er tydelig at “blodet fortsatt renner i gatene” her på Vestlandet, når så fryktelig mange folk har anledning til å stå oppe i skauen og jekke pils fra klokken 9 til 17 på en arbeidsdag!
Løpet kort oppsummert: Nederlenderen var best, engelskmannen/kenyaneren var tredje best og pakistaneren var ikke fullt så god.

Søndagen var det duket for etapperitt. Som tilskuer vil jeg innrømme at jeg ble vel så imponert over følgebilene som syklistene. Men nå mistet skribenten litt interessen her. Vi runder av med igjen å påpeke at sykkel-VM ble en folkefest.

Stjerner:
*** Peter Sagan. 3 seire på rappen gir 3 stjerner
** Dag O2 & Davy. Kjenner sin besøkelsestid og melker kua til det ytterste.
* Alexander Kristoff. Blir det norske alibiet med sølv på mesterskapets siste dag.


Lyngbø – NHH FK 0-1 (0-1)

13. september 2017

Ola

Marius – Matta – OJ(c) – Kasper

Skaar – SorteLæffen

Larsen – SB9 – Niko

Ulrik

Målscorere: Larsen
Innbyttere: Jakob, Bue, Offenberg, Søreng
Bane: Stor.
Tilskuere: Et par stykker, bla. mormor til Mario
Dommere: Ikke katastrofe

Bortekamp mot Lyngbø med påfølgende skolefest. En gledens lørdag vil noen påstå, vi kan ikke annet enn å si oss enige. Lyngbø er en liten kløft mellom Lyderhorn og Damsgårdsfjellet, altså en fryktelig kort bortetur. Det hindret riktignok ikke Offenberg fra å ta feil buss og dermed melde seg rolig ut av start XI. Nå har han blitt en ekte FKer, og endelig har vi en Tippeligaspiller på benken igjen.

Etter utallige nummerskifter i garderoben før kamp, til stor frustrasjon for coach-Matta, fikk vi endelig kommet i gang. Ikke et sekund for tidlig mente en øltørst Larsen som hadde mye å revansjere etter en smått frustrerende sveiseaften.

De Ædle Blaa har etter en liten hjerneblødning mot Bremnes virkelig fått toget til å rulle med 2 seiere på rad før kampen mot Lyngbø. Dette gjenspeilet seg også de første 20 minuttene der spillet satt sånn høvelig. Og det hele utløste seg i en scoring som så fin som Rachel Zane (hun flotte i Suits som av en eller annen sinnsyk grunn har rotet seg bort i han rødhårete i den britiske kongefamilien). Et sammensurium av overhopp, veggspill og chipper som tilslutt ble satt i mål av Larsen. Nydelig. Dersom målet var Rachel Zane så kan vel resten av kampen i beste fall betegnes som Louis Litt (han småfeite irriterende karen i Suits). Det virker generelt som om våre utsendte allerede har flyttet fokus til de elleville pakkene på kveldens skolefest. Lyngbø kom stadig mer med i kampen utover omgangen, og skapte også noen virkelig store sjanser. Det gjorde riktignok vi også, da primært på dødball. Tross flere gode muligheter klarte ikke coach Matta å overliste en eksentrisk Lyngbø-keeper. Også vår bakerste mann viste prov på hvorfor han ble tatt opp på det tøffe opptaket på Stemmemyren i august. Ola leverer flere klasseredninger, og er hovedårsaken til at det står 1-0 til pause.

I pausen meldes det mye fra alle mann. Vi er alle enige i at dette ikke er i nærheten av å være godt nok og at vi må finne tilbake til flyten fra de første 20 minuttene. I tillegg gjør vi intet mindre enn to bytter, der Jakob kommer inn for Fløtten på venstreback og Offenberg kommer inn for Nikolai. Gløden og engasjementet holder ca fem minutter ut i andre omgang, før det igjen er dødt og tiltaksløst blant de elleve blå. Lyngbø er på sin side langt mer på hugget, og skaper sågar et drøyt dusin store sjanser. Vi sliter med å spille av presset og får en rekke stygge brudd på egen halvdel. Andre halvdel av omgangen kan egentlig oppsummeres med festklare, avskrudde FK-hoder som forsøker å dra ned tempo og et stadig mer frustrert Lyngbø-lag som brenner alt de får av sjanser. SBjerke9 får riktignok en relativt stor sjanse omtrent 10 minutter før slutt, men en god Lyngbø-keeper avverger til corner. En kombinasjon av ekstrem FK-flyt, Ola på høyt nivå og Lyngbø-ineffektivitet gjør at vi på mirakuløst vis holder nullen og tar med oss tre poeng hjem.

Stjerner:
*** Ola. Leverer flere feberredninger. Kan takkes for 3 poeng.
** Skaar. Eneste som virket ordentlig tent ved kampstart. Kriger godt.
* Matta. Holdt da i hvert fall nullen.